Dette er de ukjente områdene Russland vil skjule fra kartet

Hundrevis av steder er forsøkt skjult for verden.

Hva er det som er så hemmelig?

For ett år siden overrasket Ukraina verden med sin «Operasjon spindelvev». På én dag sprengte og ødela ukrainske droner en femtedel av Russlands bombefly.

Ett av angrepene skjedde ikke så langt fra Norge, på Olenja flyplass.

Historien starter her, langt mot nord, og fører oss inn i et russisk univers av hemmelighold, sladding og storskala kart-vask.

For Olenja flyplass er sladdet på den russiske kart­tjenesten «Yandex Maps».

Den er erstattet med en haug med pikselgrums.

Flyplassen er bare en av mer enn 120 slike sladder som NRK har undersøkt.

Bak ligger en hemmelig ordre, frykt for ukrainske droner og en voksende militarisering av Russlands næringsliv.

Arbeidet med å finne og dokumentere sladdene peker også på en annen ting.

Og ved første øyekast kan det virke som en tabbe.

Ved å skjule områdene på kartet, står de i realiteten heller tydelig frem.

• Kartet viser alle de 120 sladdede områdene vi har sett på til denne saken.

• Den nest største enkeltkategorien er militære og sivile flyplasser. Ifølge flere kilder er 10 av de 29 flyplassene ikke i bruk.

• Det er 17 sladder på ulike luftforsvar og anlegg for elektronisk krigføring.

• Seks garnisoner og treningssteder er sladdet.

• Den største kategorien av sladder er for fabrikker, industri og steder for forskning.

Det som kunne ha fremstått som noe helt anonymt på et kart, er nå en åpen hemmelighet, noe Russland ikke vil vise.

Slik som Rjazan oljeraffineri, ett av mange i Russland.

I et ellers detaljert bilde, stikker den sladdede plassen ut som en manglende tann.

Og hvis meningen var hemmelighold, har kanskje russiske myndigheter skapt det motsatte: en liste over Russlands verdifulle og viktige steder.

NRK har spurt, men Yandex har ikke villet forklare hvordan eller hvorfor steder blir sladdet.

Men sladdene peker mot Ukrainas stadig strammere dronemuskel.

For ukrainske droner har satt russisk oljeøkonomi i en skvis. Et eksempel er nettopp olje­raffineriet Rjazan, som har blitt angrepet flere ganger siden 2024.

Det Russland vil viske vekk

Det siste året har NRK jobbet med å undersøke Russlands militær­baser og funnet opprusting langs natogrensa.

I det samme området har vi sett at den russiske kart­tjenesten Yandex har visket ut et stort antall steder.

Vi har laget et data­program for å analysere alle Yandex’ satellitt­bilder langs europa­grensa, for å finne de sladdede områdene. Du kan finlese hvordan vi har gjort det her:

Vi har gått gjennom hver av sladdene for å forsøke å forstå hva det er russiske myndigheter ønsker å skjule.

Det er ikke spesielt vanskelig å se hva som er bak sladdene. Det er bare å bytte over fra Yandex Maps til Google Maps eller Apple Maps.

Det kan du selv prøve her, på området for Russlands president Vladimir Putins feriested:

Det ligger ved Valdai-sjøen og er favoritt­stedet til Putin og hans to sønner.

Det er beskyttet av en ring med minst tretten luftvern­systemer og en svær sladd.

Men det er ikke bare flyplasser, raffinerier og Putins badesteder som viskes vekk i Yandex Maps.

Skjuler militære områder

Omtrent halvparten av de utviskede stedene har en åpenbar militær kobling. Et eksempel er en installasjon som ligger i Kaliningrad, rett ved grensen til Litauen.

Dette anlegget er en del av Russlands eget GPS-system, kalt «Glonass». Dette kan være det russiske militæret sitt foretrukne navigasjons­system. Anlegg som dette, sammen med radar­anlegg, luftvern, militære flyplasser og militær­leirer utgjør nesten halvparten av de sladdene vi har analysert.

Tor Bukkvoll ved Forsvarets forsknings­institutt (FFI) setter først og fremst de russiske sladdene i sammenheng med krigen i Ukraina.

– Ukrainerne har demonstrert en økende og en ganske imponerende evne til å slå til over store deler av Russland. Sånn var det jo ikke før. Så jeg antar at dette er ting som er viktig for Russland, og som de da vil hindre at Ukraina treffer med droner.

Ved å angripe radarer og luftvern, klarer Ukraina å slå hull i den russiske forsvars­muren. Russland er så stort og har så mange militære anlegg at det er umulig for Putin å beskytte alt, har den ukrainske drone­pioneren Robert Brovdi fortalt NRK.

Og det er et sammenfall mellom hva russiske myndigheter har forsøkt å skjule, og hvor noen av de ukrainske drone­angrepene har truffet.

I alle fall seks av de hemmelig­holdte stedene i Russland NRK har undersøkt, har blitt mål for ukrainske droneangrep.

Men én ting som er vanskelig å forklare, er at ti av de sladdede fly­plassene og militære anleggene ikke synes å ha noen aktivitet.

Både analyse av lysnivå om natta og gjennomgang av nyhets­meldinger peker på det samme: at anleggene har blitt forlatt.

Hvorfor er det nødvendig å skjule dem, hvis de ikke er i bruk?

Bukkvoll tror sladden stedvis kan ha blitt lagt til av gammel vane om hemmelig­hold. Men også rett og slett fordi Russland kan.

– De kan styre Yandex, og derfor gjør de det. I Sovjet-tiden var det hele byer som ikke sto på kartet. Det er tradisjon for å gjøre det, sier Bukkvoll.

– Oi, der har jeg studert, rett ved siden av.

Etterretningsekspert Tom Røseth befinner seg midt i St. Petersburg, bare i Google Maps.

Han har nettopp oppdaget en utydelig bygning midt i byen.

At sladdene finnes hele veien til Barentshavet, mener han kan henge sammen med hvor langt ukrainske droner kan ramme.

Røseth mener det kan være et forsøk på å hindre ukrainerne i å få bedre måldata eller å skjule hemmeligheter for vestlig etterretning.

– Så kan man diskutere hvor vellykket det er, sier Røseth.

Eller det kan være for å villede. For villedelse er en kunst i krig, sier etterretnings­eksperten Røseth.

– Men noen av disse områdene er definitivt også sensitive og viktige.

Også Norge sladder vekk militære områder.

Men Russland skjuler mer.

Hvorfor skjules fabrikker?

Julie Udal er forsker ved Forsvarets forsknings­institutt (FFI). Hun har jobbet i mange år med å analysere samspillet mellom russisk økonomi, industribedrifter og militære.

Hun sier forsvars­industrien er en av få bransjer som vokser i Russland. Med sivil sektor går det ikke særlig bra. Krigen i Ukraina har skapt enorm etterspørsel etter militært materiell og den russiske staten styrer også store ressurser inn i forsvarsindustrien.

Derfor er det «populært» å være en bedrift i forsvars­industrien. Det gir flere goder.

Vi viser Udal en russisk bedrift utenfor St. Petersburg som er sladdet på kartet. Den lager ventiler og deler for skip.

Hun sier at selv en bedrift som lager enkle deler regnes som en del av forsvars­industrien, dersom bedriften leverer til den.

– Russland har en svær forsvars­industri. De lager det aller meste selv, men er samtidig avhengig av import av enkelte spesialdeler. Formålet er både å forsyne sine egne styrker og å styrke Russlands posisjon i det internasjonale våpen­markedet.

Оборонно-промышленный комплекс, forkortet OPK, er det russiske navnet som på norsk betyr det «militær-industrielle kompleks».

Det omfatter russiske bedrifter, forsknings­miljøer og organisasjoner som bidrar til å utvikle, produsere eller vedlikeholde militært utstyr eller økonomi.

Russiske myndigheter registrerer også alle selskaper som skal regnes som forsvars­industri på en liste. Og OPK-lista har vokst.

33 av de 120 områdene som er visket vekk, inneholder bedrifter som står på OPK-lista.

Det har vi funnet ut gjennom å sammenlikne sladdene med en lekket oversikt over 6088 OPK-bedrifter, som ble publisert av Dossier Center i fjor.

Udal sier OPK-lista fremstår som et verktøy for den russiske stat.

– Den kan være viktig for planlegging, kontroll og som mobilisering og for å vite hvem som kan produsere hva.

Julie Udal

Det gir myndighetene oversikt og kan brukes til å styre hvilke selskaper som skal være en del av forsvars­industrien.

Særlig når Russland nå er i krig, sier Udal.

– Og så funker det jo, etter hva jeg har forstått, også som en godkjennings­ordning.

Ifølge russisk lov må selskaper stå på OPK-lista før de kan levere på militære kontrakter. Det gir store fordeler:

• Økonomisk støtte
• Billigere lån
• Konkurransefordeler
• Fritak fra militær­tjeneste og private lån for ansatte

– Det å kunne få lån med for eksempel 2 prosent rente istedenfor 15–20, er svært gunstig. Det kan gi insentiver til at bedriftene selv ønsker å være på den lista, sier Udal.

På russiske nettsteder reklameres det også for hjelp til bedrifter som vil inn:

• «Den største gevinsten med å bli innlemmet i registeret er fritak fra mobilisering!» hevdes det overfor russiske bedriftseiere. Men flere ting må være på plass.

  Faksimile: oversatt med Google Translate gostexpert.ru

• Bedriftseiere må bevise at det de lager har betydning for militæret og sende søknad til det russiske industridepartementet.

  Faksimile: oversatt med Google Translate Центр лицензирования

• «Trenger du lisens fra FSB?» Dette konsulentselskapet har spesialisert seg på lisenser fra den russiske sikkerhetstjenesten til søknadene. Det skal kun ta en måned å få et offisielt papir som bekrefter at bedriften er tatt opp i forsvarsindustrien.

  Faksimile: oversatt med Google Translate КАСЛ

Men å stå på lista over russisk forsvars­industri gir også plikter.

De må kunne levere på de statlige kontraktene. Produksjonen skal holdes i gang og tilpasse seg statens behov, særlig nå som Russland er i krig.

Ifølge russiske myndigheter har antallet bedrifter i den russiske forsvars­industrien økt de siste årene, i 2016 var det rundt 1300–1400. Men i 2024 sa Vladimir Putin selv at det russiske forsvars­komplekset har vokst til en «industriell hær» på 6000 rene forsvarsbedrifter.

Og hvis man skal telle alle bedrifter som i smått og stort bidrar til det russiske militæret, sa Putin at man kan regne med 10 000 bedrifter til.

Det kan indikere at en større del av økonomien er knyttet til forsvars­sektoren, sier Udal.

Offisielle tall viser også sterk vekst i forsvarsindustrien siden 2022.

Etter fullskala­invasjonen har staten åpenbart hatt behov for å øke produksjonen av militært utstyr og å håndtere konsekvensene av sanksjoner, sier Udal.

– Det kan ha bidratt til at flere virksomheter har fått en rolle knyttet til forsvars­relatert aktivitet eller formelt blitt innlemmet i OPK-registeret, sier forskeren.

Sanksjonerte bedrifter er «borte»

21 av de 120 sladdene dekker en bedrift som er på vestlige sanksjonslister.

Dersom en russisk bedrift er sanksjonert, er det sannsynlig at den er knyttet til forsvars­industrien, krigs­økonomien eller andre strategiske sektorer, sier Udal.

– Da er det gjerne en virksomhet et eller annet sted i verdikjeden.

Nøyaktig hvorfor Yandex har sladdet sanksjonerte bedrifter eller andre, kan bare Yandex svare på.

Men de har ikke svart på henvendelser fra NRK.

Udal viser til at Ukraina den siste tiden har angrepet med presise droneangrep i Russland.

For kort tid siden traff droner et oljeraffineri i Moskva.

– Mye er integrert i krigs­innsatsen og kan ses på som potensielle mål. Det trenger ikke å være en våpen­fabrikk, sier Udal.

Hun peker også på at olje­inntektene er veldig viktige for Russland, som kan bidra til å forklare hvorfor oljeraffinerier er sladdet vekk fra de russiske kartene. Selv om man kan se det som ligger bak sladden i Google Maps.

Nå skal vi tilbake til raffineriet Rjazan, som du har sett både sladdet og bombet i starten av saken.

For NRKs undersøkelser viser at det var med Rjazan-sladden dette startet.

Det finnes en russisk dom som svart på hvitt forklarer nøyaktig hva som ligger bak den digitale tåke­leggingen – og den juridiske begrunnelsen avslører en mer brennbar virkelighet enn de russiske myndighetene ønsker å innrømme.

Ordre 138

I en dom fra Khamovnitsjeskij distrikts­domstol i Moskva, kommer det frem at det russiske selskapet Yandex er dømt til å sladde installasjoner som er oppført på OPK-lista, på grunn av droneangrep mot et oljeraffineri.

Men domstolen har gjort en tabbe på fire kyrilliske bokstaver.

I den fire sider lange dommen har de glemt å sensurere vekk én forkortelse:

«РНПК». Den står for Rjazan olje­raffinerings­selskap.

Yandex dømmes til å sladde det vekk på grunn av frykt for nye Ukrainske drone­angrep. Men det skal også skjules fordi Rjazan oljeraffineri står på lista over russisk forsvars­industri.

Et oljeraffineri er i utgangspunktet ikke militært, men dommen beskriver rett ut hvorfor det er en del av OPK-lista og derfor skal regnes som forsvars­industri:

«Aдрес (Rjazan oljeraffineri, journ. anm.) jobber uavbrutt for å sikre behovene til den russiske hæren og flåten i gjennom­føringen av den spesielle militæroperasjonen.»

Dommen viser at Yandex opprinnelig motsatte seg å manipulere kartene sine. Påtale­myndigheten argumenterer med at satellitt­bildene på Yandex Maps gjør anlegget «maksimalt sårbart for fiendtlige angrep».

Dommen lister opp fire ganger Rjazan-raffineriet ble truffet av ukrainske droner i 2024. Det står også en sjelden innrømmelse om at infra­strukturen ble ødelagt og at ansatte ble skadet, noe russiske myndigheter vanligvis unngår å kommentere.

Ukrainske styrker har rapportert 15 vellykkede Rjazan-angrep til sammen, der det siste var i vår.

Men i dommen står det også en annen årsak til at Yandex dømmes til å sladde. Det står at olje­raffineriet har endt opp på OPK-lista over forsvars­industri, og at det skjedde etter ordre i 2024 fra Russlands industri- og handels­departement.

Ordre 138.

Det var denne ordren som innlemmet olje­raffineriet i den russiske forsvars­industrien (OPK), et register som har vært hemmelig­stemplet siden september 2022.

I praksis kan ordre 138 være en mobiliserings­ordre til russisk forsvars­industri. En oppdatering av den hemmelige lista.

Men konsekvensen er også en ordre til Yandex.

Yandex ble dømt til å fjerne eller sladde alle bilder av olje­raffineriet.

Verksteder, kompressor­stasjoner og tank­anlegg måtte skjules.

Dommen ble avsagt i desember 2024. Yandex Maps fikk én måned på seg.

De første nyhets­meldingene om at områder i Russland «forsvinner» fra Yandex Maps, er fra januar 2025.

Det er flere måter å forstå hvorfor Russland vil holde hele lista og forsvars­industrien hemmelig.

For selv om det å komme på lista kan være en «gull­billett» til statlige milliarder og mobiliserings­fritak i Russland, er den en «svarteliste» i Vesten.

Bedrifter som leverer til den russiske forsvars­industrien er sanksjonert, får frosset penger og får ikke eksportere til Europa og Vesten – for å stanse den russiske krigsmaskinen.

For å hindre at noen bruker kart til å angripe raffineriet, har den russiske staten gjennom dommen bekreftet at ordren som styrer registeret, er ordre 138.

Den avslører også at Rjazan-raffineriet bidrar til krigen i Ukraina og at det derfor må bak en grumsete sladd.

NRK har sendt spørsmål til Industri- og handels­departementet, uten å få svar.

Yandex har heller ikke ønsket å svare NRK. Men de har gitt en forklaring tidligere, som kanskje fortsatt gjelder.

I 2018 fant en av verdens fremste eksperter på russiske kjernevåpen, Matt Korda, ut at Yandex hadde sensurert steder i Tyrkia og Israel. Matt Korda forteller til NRK at forklaringen da var at de er nødt til å holde seg til myndighetenes regler for å sladde «militære steder og tilknyttet utstyr». Kanskje det samme gjelder nå, sier han.

Ved å tvinge Yandex til sladdingen i en domstol i Moskva, har russiske myndigheter ufrivillig utløst det internett kjenner som Streisand-effekten.

Streisand-effekten

En rasende,  amerikansk skuespiller ved navn Barbra Streisand saksøkte i 2003 en fotograf for å slette «Image 3850» fra jordas overflate.

Fotografen hadde tatt 12 000 bilder av kysten i California. Formålet var å kartlegge slitasje på naturen. Streisands kostbare hus med basseng var tilfeldigvis på et av bildene.

Ironien?

«Image 3850» var frem til da totalt ukjent. Bare en håndfull personer hadde lastet det ned.

Men idet Streisands søksmål ble kjent, eksploderte nysgjerrigheten. Flere hundre tusen mennesker skal ha strømmet til for å se og laste ned bildet.

Slik fikk effekten navn etter den kjente skuespilleren.

Det øyeblikket en prøver å gjemme noe, trykker hele verden på «zoom inn».