– Dette er det vanskeligste og vakreste med Norge

1 day ago 4

Det er alltid spennende med valg. Da kan man være med og bestemme hvem som skal styre landet de neste fire årene.

For førstegangsvelgere med innvandrerbakgrunn er valget ekstra spennende.

En av dem er Abbas Karzon (26). Han skal stemme for aller første gang.

– Det føles som om jeg er en baby som skal snakke for første gang, sier Karzon.

«Veggene har ører»

Den unge mannen kom til Norge som flyktning etter at krigen brøt ut i Syria.

Da han forlot hjemlandet, var han bare 13 år gammel, men han husker fremdeles hvordan politikken var i hjemlandet.

– Selv om vi var hjemme, var vi forsiktige. «Vær forsiktig. Veggene har ører», pleide pappa å si.

– Folk var redde for å bli angitt, også av et familiemedlem. Dette gjorde at vi var redde for å snakke om politikk, sier Abbas Karzon.

For mange syrere var valg uten betydning. De fungerte som en bekreftelse på noe alle allerede visste:

Syrias daværende president Bashar al-Assad skulle bli gjenvalgt med over 90 prosent av stemmene, ifølge Karzon.

– Meningsløst

Dette gjorde at valget opplevdes som unødvendig for syrere som Karzon og familien.

– Valg opplevdes som meningsløst og bortkastet tid for oss syrere, sier Karzon.

I 2014 kom han til Norge som flyktning. Han fikk statsborgerskap i 2019. Dette ga ham stemmerett ved stortingsvalg.

– Hadde ikke tro på valg

Men Karzon valgte å ikke gå til valgurnene ved forrige stortingsvalg.

– Jeg er oppvokst i Syria, så jeg hadde ingen tro på valg. Jeg brydde meg ikke om det. Det føltes bare som bortkastet tid å stemme, sier han.

Men noe har endret seg, og nå skal han for første gang i livet putte en stemmeseddel i en valgurne.

– Etter hvert som jeg har blitt eldre, har jeg fått mer bevissthet. Nå vil jeg bruke stemmeretten min.

– Hvordan føles det å skulle stemme?

– Jeg er så spent, glad, nervøs og stresset samtidig. Dette er noe stort for meg!

Karzon sier at det ikke er lett å velge mellom politiske partier i Norge, og legger til at for å kunne bestemme, bør man lese partiprogrammet veldig nøye.

– Partiprogrammer er skrevet på et komplisert språk. Språket burde blitt forenklet, sier han.

Lavere deltakelse

Personer med innvandrerbakgrunn er en økende velgergruppe i Norge, men denne velgergruppen stemmer i langt lavere grad enn den øvrige norske befolkningen, ifølge SSB.

I kommunevalget i 2023 var valgdeltakelsen på 38 prosent, som er en nedgang på 7 prosentpoeng fra forrige lokalvalg og 32 prosentpoeng lavere enn for øvrige norske borgere, opplyser SSB.

PRØV TV 2-valgomaten her!

Hvem bør du stemme på?

– Kjempeproblem

Irene Kinunda Afriyie er en engasjert samfunnsdebattant som blant annet jobber for å øke valgdeltakelsen blant innvandrere i Norge.

– Det er egentlig en ganske stor gruppe, og at de ikke avgir stemme er et kjempeproblem, sier hun.

Afriyie mener det er flere grunner til at velgere med innvandrerbakgrunn ikke deltar i valget.

– Politikere er kanskje flinke til å snakke om, men ikke med, personer med innvandrerbakgrunn, sier hun og fortsetter:

– I tillegg handler det litt om språk. Hvis du har lav norskforståelse, er det vanskelig å forstå debatter eller diskusjoner. Derfor hadde det vært veldig fint om de kunne brukt kort og klart språk i kommunikasjonen.

Afriye mener at også opprinnelseslandet har en betydning for innvandreres valgdeltakelse.

– En som kommer for eksempel fra Syria, der det ikke var et ekte valg, eller land som USA, der det er to partier, kan synes det er vanskelig å velge mellom partier i Norge, sier Irene Kinunda Afriye og legger til:

– Jeg pleier å klage over at vi har for mange partier i Norge, men det er kanskje det som er best med norsk politikk, og at vi har et velfungerende demokrati. Så det er jo det vanskeligste, men også det vakreste med Norge.

– Forskjellene er uklare

TUSMO er en frivillig organisasjon som jobber med integrering og samfunnsdeltakelse av innvandrere. Nå jobber de for å øke valgdeltakelsen blant innvandrere før valget.

– Det er flere grunner til hvorfor mange velgere med innvandrerbakgrunn ikke deltar i valget, sier Abdullahi Elmi Ibrahim, programdirektør i TUSMO.

Ifølge han kommer mange fra land uten demokratiske tradisjoner, der valg ikke har reell betydning.

I tillegg kan det være krevende for dem å velge et politisk parti. Mange synes også at forskjellene mellom partiene er uklare, ifølge Ibrahim.

– Viktigst er å bruke stemmeretten

For Abbas Karzon er det spennende dager i møte frem mot valget. I skrivende stund har han ennå ikke bestemt seg for hvilket parti han skal stemme på, men han har plukket ut fire partier han vurderer.