Dette er farlig

Fredag 28.02 ble Ukrainas president, Volodymyr Zelynskyj, regelrett kastet ut av Det hvite hus i Washington etter et «historisk» møte med president Trump og hans visepresident J.D. Vance. I dagene før møtet hadde president Trump kommet med den ene falske opplysningen om Ukrainakrigen etter den andre. Han hadde kalt Zelenskyj for en diktator som ikke var lovlig valgt. Det selv om Ukrainas grunnlov tilsier at valg ikke kan/skal avholdes under krig. Videre hadde han gitt Ukraina hele skylden for at krigen startet.

Trump og hans visepresident satte i gang med en regelrett mobbing av Zelenskyj. For åpne kameraer kom de med feilaktige påstander om krigen og beskyldninger rettet mot den ukrainske presidenten. Zelenskyj tok igjen, og korrigerte noen av beskyldningene. Det skulle han ikke gjort. Det ble oppfattet som en fornærmelse rettet mot den amerikanske presidenten. I ettertid mener fremstående politiske kommentatorer at det som skjedde var et nøye planlagt angrep på Zelenskyj for åpen scene, og med full fjernsynsdekning. Hvorfor?

Mange sier det skjedde av en eneste grunn, Trump vil ikke kritisere Putin. Han ser for seg at Putin er en han kan gjøre «business» med. Ukraina, og faktisk hele Europa, virker det som han delvis betrakter med forakt. Han påstår at EU ble etablert for å ødelegge for USA. Det er ren og skjær løgn, og det vet Trump utmerket godt, men likevel lirer han det av seg gang etter gang. En av forløperne til EU var Det Europeiske Kull- og stålfellesskapet som ble stiftet i 1952, da med sterk støtte fra USA. Et av formålene med etableringen av dette felleskapet var å hindre nye kriger mellom Tyskland og Frankrike. At Zelinskyj tok til motmæle mot Trumps og Vances ukorrekte beskyldninger er lett å forstå, men klokt var det neppe. Det har han nok innsett i ettertid, men hva skulle han gjort?

Lørdag reiste Zelenskyj videre til London. Der ble han godt mottatt av statsminister Starmer. Starmer hadde innkalt til et hastemøte på søndag med et stort antall representanter for EU og presidenter og statsministre fra ledende europeiske nasjoner, pluss Canada. Zelenskyj ble hjertelig omfavnet av mange av deltakerne. Det er ingen tvil om hvor sympatien ligger. Men det er ikke nok med sympati. Det må andre midler til – penger og våpen, og kanskje tropper på bakken for å påse at en eventuell fredsavtale kan opprettholdes dersom den blir inngått. Putin har for lengst vist at han ikke er til å stole på. Det er det bare Trump som sier at han gjør. Problemet er at Europa ikke har de militære kapasitetene som er nødvendige, herunder etterretningskapasitet. Men det har USA. Det var USA som tok initiativet til opprettelsen av NATO i 1949. Den gangen for å sikre verden mot angrep fra Sovjetunionen. Sovjetunionen er historie, men etterfølgeren, Russland, fortsetter nå i Sovjetunionens spor, og med de samme midlene. Det dramatiske nå er at Putin ikke oppfattes som en trussel av mannen som rår over verdens sterkeste militærmakt, men som en mulig «business-partner» som er «grei å forhandle» med.

Det var personer med alvorlige ansikter som kom ut etter søndagens møte i London. De som ble intervjuet var klare i sin støtte til Ukraina, men også klare på at Europa nå må foreta en umiddelbar og kraftig opprusting av sine militære kapasiteter for å kunne stå imot et veldig aggressivt Russland. Det som imidlertid gjør situasjonen ekstra alvorlig er at president Trump, i løpet av få uker, har vist en nærmest totalt negativ holdning overfor gamle, allierte nasjoner som savner sidestykke i amerikansk historie, både i dette og i forrige århundre. Trump ser ut til å beundre autoritære, undertrykkende regimer og deres «sterke menn». De finnes i Russland, Nord-Korea og Kina. Dette er farlig.