Fredsprisvinner Maria Corina Machado hører hjemme langt ute på høyresiden og har ikke villet delta i dialogen mellom opposisjonen og regimet som Norge har ledet i Venezuela, sier ekspert.
Publisert: 10.10.2025 21:56 | Oppdatert: 10.10.2025 22:09
Kortversjonen
- Maria Corina Machado fra Venezuela har vunnet Nobels fredspris for sitt engasjement for frie valg i Venezuela.
- Hun står langt ute på høyresiden og har valgt å stå utenfor den av Norge-ledede dialogen mellom opposisjonen og regimet.
- Machado har mobilisert hundretusener for å sikre rettferdige valg, men har mistet sin posisjon som samlende figur i den fragmenterte opposisjonen.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Torsdag formiddag ble det klart at Nobels fredspris for 2025 tildeles den venezuelanske opposisjonslederen María Corina Machado (58).
Men hvem er hun, egentlig?
– Sentrumspolitiker er hun på ingen måte, og det framstiller hun seg ikke som selv heller, sier professor Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo.
Hun møtte selv Machado før fjorårets valg i Venezuela, som Norge var med på å tilrettelegge.
– Hun står langt ute på høyresiden og blir kalt Venezuelas Margaret Thatcher, sier Bull til NTB.
– Men Machado er en utrettelig demokratiforkjemper og nekter å forlate Venezuela slik mange andre opposisjonspolitikere har gjort. Hun er modig, men også svært kontroversiell, sier Bull.
Benedicte Bull
Professor, Senter for global bærekraft, UiO
Første vinner fra Venezuela
Machado er den første fra Venezuela og den fjerde fra Sør-Amerika som tildeles Nobels fredspris.
Hun får prisen for å ha vist ekstraordinært sivilt mot i kampen for frie valg i Venezuela. Hun har utfordret det autoritære styret til Nicolás Maduro.
Den tidligere bussjåføren Maduro har vært president i Venezuela siden 2013 og styrer landet med jernhånd.
Machado er utdannet ingeniør, men har vært politisk engasjert i mange år. Hun er leder for partiet Vente Venezuela, var medlem av Venezuelas parlament fra 2011 til 2014 og grunnla valgobservasjonsorganisasjonen Súmate i 2002.
Machado er skilt og har tre barn. I Venezuela lever hun i skjul og flytter seg rundt.
Mobiliserte hundretusenvis
Machado har siden 2023 hatt forbud mot å inneha offentlige verv. Derfor har hun ikke kunnet stille som opposisjonens presidentkandidat. I presidentvalget i 2024 ga hun sin støtte til Edmundo González Urrutia, som representerer et av de andre opposisjonspartiene.
Hun mobiliserte så flere hundretusener av frivillige på tvers av politiske skillelinjer. De fikk opplæring som valgobservatører for å sikre et rettferdig valg, til tross for risikoen for trakassering, arrestasjon og tortur, ifølge Nobelkomiteen.
Innbyggere over hele landet deltok og sørget for at valgresultatet kunne kontrolleres og dokumenteres før regimet kunne ødelegge stemmesedler og lyve om resultatet. Innsatsen av en samlet opposisjon både før og under valget var innovativ, modig, fredelig og demokratisk, mener komiteen.
President Nicolás Maduro vant valget i juni i fjor, som var preget av omfattende valgfusk, og Machado har siden gått under jorda.
– Hun har på en måte mistet sin posisjon og er ingen samlende skikkelse innen opposisjonen, som nå er fragmentert og marginalisert, sier Bull.
– Hun var populær i fjor fordi mange trodde at det ville komme et regimeskifte. Mange stemte på henne, men uten å støtte politikken hun står for, mener hun.
Dialogmotstander
Fredsprisvinneren har hele tiden stått utenfor dialogen som Norge har ledet, mellom opposisjonen og regimet i Venezuela, påpeker hun.
– Hennes strategi har hele tiden vært at det skal utøves maksimalt press på regimet, sier Bull.
Det er en strategi hun deler med USAs president Donald Trump og ikke minst hans utenriksminister Marco Rubio, konstaterer hun.
– Hun er helt på linje med Rubio som mener at hovedprioriteten må være å styrte regimet både i Venezuela og på Cuba, sier Bull.
USA har den siste tiden bombet flere småbåter i Karibia, som de hevder smuglet narkotika til USA. Minst 14 mennesker er drept i angrepene, som har funnet sted i internasjonalt farvann.
– Machado har ikke direkte sagt at hun støtter det, men har hevdet at det ville få regimet til å vakle og falle, sier Bull.
– Statsvitere har pekt på at den strategien Machado har stått for, helt siden Hugo Chávez ble valgt i 2002, egentlig har vært med på å konsolidere det autoritære regimet, påpeker hun.