«Dette er ikke grønn omstil­ling. Det er økono­misk blind­kjøring»

Elektrifisering av ferjer og busser skulle redde klimaet. I stedet er vi i ferd med å rasere økonomien i kollektivtransporten.

Nå varsles det at én av tre bussavganger kan forsvinne. Ikke fordi folk reiser mindre – men fordi systemet har blitt for dyrt å drive.

Hvordan havnet vi her?

Jo, vi bestemte oss politisk for løsningen før vi regnet på konsekvensene.

Ferjer skulle elektrifiseres. Busser skulle elektrifiseres. Alt skulle elektrifiseres – uansett pris, uansett geografi og uansett om infrastrukturen var klar. Resultatet er at fylkeskommunene sitter igjen med regningen, og når budsjettene sprekker, kuttes tilbudet til folk.

Det er altså slik at vi bruker mer penger enn noen gang på kollektivtransport – samtidig som tilbudet blir dårligere.

Det henger ikke på greip.

Strømnett bygges ut for milliarder. Effekt må reserveres. Ladeanlegg bygges. Risiko flyttes fra leverandører til det offentlige. Og til slutt havner kostnaden hos innbyggere og næringsliv gjennom skatter, avgifter og nettleie.

Dette er ikke grønn omstilling. Det er økonomisk blindkjøring.

Transport handler ikke om symboler. Det handler om å få folk på jobb, elever på skole og varer fram i tide – hver eneste dag, hele året.

Når politiske mål blir viktigere enn praktiske løsninger, mister man gangsynet. Og det er akkurat det som skjer nå.

Vi kunne redusert utslipp raskt med bedre veier, bedre flyt og smartere transport. Et tungt vogntog bruker nesten dobbelt så mye energi på dårlige veier som på en moderne vei med jevn fart. Mindre kø og bedre standard gir lavere utslipp umiddelbart.

Men det er mindre synlig enn å klippe en grønn snor foran en ny ladestasjon.

Til slutt er det alltid virkeligheten som vinner.

Og virkeligheten nå er enkel: Når transport blir for dyrt, forsvinner tilbudet.

Da hjelper det lite at bussen er elektrisk hvis den ikke går.

Med hilsen

Knut Arild Nordli

Faglærer i samferdsel og transport

Daglig leder, Flekkefjord Opplæringssenter