«Dette er konserter du ikke vil komme for sent til»

Han har underholdt Norge i 60 år, flertallet av dem med det solide Sambandet bak seg. Og snart, veldig snart, er eventyret slutt.

Men ikke før de spiller en rekke konserter landet rundt og får takket seg av på både festivaler, samfunnshus, en rekordstor konsert på Voldsløkka i Oslo og tre allerede utsolgte show på Lerkendal.

Men turneen starter i Stavanger, på DNB Arena. Foran 5000 publikummere skal Åge & Sambandet sette rammene for sin aller siste konsertrekke sammen.

Da er det liten vits i å spare på kruttet.

Landeplagene åpner

Med «Levva livet» som første låt ut, er det ikke et høyere sted de kan legge lista. Og de følger attpåtil opp med «Fire pils og en pizza» og «Lys og varme». Dette er ikke en konsert man vil komme for sent til, og premisset er klokkeklart.

Her skal alle fans få et siste møte med låtene de elsker aller mest, og ingen skal savne en hit på vei ut av arenaen.

Samtidig slapp Åge & Sambandet også sitt siste album bare dagen før konserten, «Mi reise». Flertallet av de nye låtene dukker ikke opp i showet, men tittelsporet får være med, med et refreng som publikum tar som en oppfordring for resten av kvelden:

«Dans på svarte natta, mørkt på lyse dagen, dans på svarteste natta, dans på lyseste dagen».

Siden «Mi reise» er blodferskt denne kvelden, sitter kanskje ikke låtene helt enda. Man hører det ikke på bandet, men man ser det tydelig nok når en scenetekniker kommer ut på scenen og klistrer en svær plakat på gulvet foran Åge når de skal fremføres. Om de viser tekst, noter eller kruseduller vites ikke, men de dukker opp før både «Mi reise» og den andre nye låten de gjør, «Gud var ikke der».

En ekstra trønder

Den første gjesten som får bli med på kveldens show er nemlig også en samarbeidsparter fra det nye albumet.

Jørgen Nordeng, bedre kjent som Joddski og en halvdel av Tungtvann, var med og gjorde både «Ugress og villskudd» fra 2024 og ferske «Gud var ikke der». Førstnevnte fungerer definitivt best, der rapperen får jobbe til jazzete rytmikk og mye blåsere, og den låter bedre live enn den gjør på plate.

Flere låter får en svært velkommen oppjazzing under konserten.

Nevnte «Fire pils og en pizza» høres fantastisk ut med litt raskere tempo og langt mer intrikat instrumentføring enn innspillingen fra 1984.

En håndfull nummer får også lange outroer med raske tempoøkninger, til entusiastisk klapping fra salen. Det er flere enn Kaizers som kan by opp til ompa-stemning i Stavanger.

Eksemplarisk samspill

Joddski er ikke den eneste gjesten på scenen.

Under «Dains med dæ» inviterer Åge opp en ung fan som hadde spurt pent dagen før om hun kunne få komme opp og danse under konserten.

De to gjør en kort og respektfull pardans til et refreng av låten, og hele øyeblikket har svært høy sjarmfaktor. Det virker også helt nedpå og spontant, de har god tid, poengterer Åge. Likevel slutter konserten like presist klokken ti som den startet på minuttet halv åtte.

Sambandet har spilt sammen så lenge, og har det så fint sammen på scenen, at selv om showet er veldig timet og tilrettelagt så virker ingenting striglet eller rigid.

Alle de ti musikerne får rikelig med tid i fokus, det er en endeløs rekke av lange instrumentalpartier og soloer som passer på at alle får skinne. Så mye faktisk, at låtene de fremfører i snitt er seks og et halvt minutt lange.

Hovedpersonen selv tar sine øyeblikk foran på scenen, og er den eneste som snakker mellom låtene.

Men han trekker seg oftere ydmykt tilbake og lar bandet få boltre seg på den utbygde fronten av scenen. Fraværet av rockestjernenykker er noe som gjør showet til en så innbydende fest.

Gitarist Skjalg Raaen og saksofonist Bjørn Røstad.

Foto: Kim Erlandsen / NRK

Dansefest

En fest blir det, særlig den siste halvtimen.

Etter den innledende hitparaden sparer de først på kreftene med en nesten konsekvent miksing av annenhver energisk rockelåt og ballade.

Selv om de gjør gode fremføringer av hver låt, gjør det stemningen noe ujevn. Mange bruker roligere låter som «Mitt land, mitt land» og «24.12» på å fylle opp med øl og pizza.

Men så er de ferdige med pausene og publikum får vrikke uavbrutt til noen av bandets største dansehits. Åge & Sambandets trønderrock ligger jo ofte tett opp mot danseband. Det er noen rockefans’ grunn til å ikke omfavne bandet, mens det for andre, som de mange oppmøtte i Stavanger, er en grunn til å slippe seg helt løs.

Til «Rosalita» og «Rio de Janeiro» danses det tett midt på gulvet, mens flere par får vist frem swingferdighetene sine på flankene.

FØRSTE STOPP: Omlag 5000 publikummere fant veien til DNB Arena i Stavanger lørdag kveld den 10. mai.

Kim Erlandsen / NRK

Verdig avskjed

Tradisjonen tro er avslutningen en kort og eksplosiv tolkning av The Beatles’ «Twist and Shout», som så glir over i «Levva livet».

Man begynner å merke at det ikke er masse å gå på i vokalen til Åge, som for øvrig har levert fjellstøtt frem til han drukner så smått under de siste låtene. Det hjelper på at publikum har fått mange partier med tvungen allsang underveis, og er varme og gode i stemmebåndene når megahiten gjør sin reprise.

Uten store floskler og overdreven sentimentalitet, takker Åge & Sambandet for seg i Stavanger for siste gang.

En uhøytidelig og samtidig høyst profesjonell konsert, er det den verdigste avskjeden de kan gi seg selv.

Men med glimt i øyet har hovedpersonen en siste melding til oljebyen. Til tonene av Strauss’ «An der schönen blauen Donau», kan han minne dem om at «Det finnes verre plasser på jorda enn å bo akkurat her i Stavanger».