Dette er regjeringens klimagrep: – Skal ikke bli dyrere for folk

Regjeringen mener Norge ligger godt an til å nå klimamålene, men varsler noen grep som demper kuttene. – Bakteppet er noen bevisste valg, sier klimaministeren.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Tirsdag legger klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) frem Grønn bok, med status for Norges klimapolitikk.

Han fastholder ett av regjeringens viktigste klimagrep: opptrappingen av CO₂-avgiften.

– Vi vil fortsette med en lineær opptrapping av CO₂-avgiften frem til 2035. Vi ønsker å trappe opp CO₂-avgiften til 3.400 kroner per tonn i 2035, sier Eriksen til E24.

– Det er ingen tvil om at dette er et av de mest kraftfulle virkemidlene vi har for å omstille den delen av økonomien som ikke er en del av EUs kvotesystem.

Les alt om statsbudsjettet her.

Samtidig varsler regjeringen noen grep som vil gjøre at utslippene kuttes mindre frem mot 2035 enn det som var ventet for ett år siden:

• dempet opptrapping av biodrivstoff
• uendret avfallsforbrenningsavgift
• alternativer til CO₂-avgift på fiskefartøy, for å unngå bunkring utenlands

Økt veibruksavgiften

Regjeringen vil fortsatt kompensere folk som kjører fossilbil for at økt CO₂-avgift gjør drivstoff dyrere, men gjør en endring.

– Vi varsler brede skattelettelser for å kompensere, i stedet for å gjøre det med lavere veibruksavgift. Nå settes den litt opp i stedet, sier Eriksen.

– Men det skal ikke bli dyrere for folk. Lavere skatter stimulerer i tillegg til arbeidslinjen, sier Eriksen.

– Ligger godt an

Norge har et juridisk bindende mål om 55 prosent felles utslippskutt med EU innen 2030.

– Vi ligger godt an, sier Eriksen.

– Men det avhenger litt av bokføringsregler og hvor mye utslipp Norge får godskrevet fra EUs kvotesystem.

Dette er fortsatt ikke avgjort.

Avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud er ett av Oslo største utslippspunkter. Nå jobbes det med tiltak for å fjerne CO₂ fra anlegget. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Økt mål for 2035

Nylig satte Norge seg et nytt og skjerpet mål om 70–75 prosent utslippskutt innen 2035.

Norges kutt dempes noe frem mot 2035, ifølge statsråden.

– Når det gjelder samlede kutt i samarbeid med EU lå vi i klimameldingen an til 67 prosent innen 2035. Nå ligger vi an til litt over 66 prosent kutt i samme tidsrom, sier Eriksen.

– Bakteppet for nedgangen er noen bevisste valg, fordi vi har en pragmatisk tilnærming til tiltak som kan ha uheldige virkninger.

Han tror likevel Norge klarer å kutte minst 70 prosent innen 2035.

– Det tror jeg. Det krever at vi får på plass en forlenget klimaavtale med EU etter 2030, noe vi får se på etter at EU har landet sitt klimamållandet sitt klimamålEU har utsatt behandlingen av sitt klimamål for 2035. Det er enormt viktig for næringslivet at vi klarer å sikre rammevilkår på linje med EU, sier Eriksen.

Andreas Bjelland Eriksen (t.v.) og statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: OLE BERG-RUSTEN / AFP / NTB

Demper opptrappingen av biodrivstoff

Eriksen sier at regjeringen bevisst har tatt noen grep som bidrar til å svekke klimakuttene i 2035.

– Det gjelder grep knyttet til opptrappingen av biodrivstoff, avfallsforbrenningsavgiften og CO₂-avgiften for fiske i fjerne farvann, sier han.

Den globale klimaeffekten av disse tiltakene er usikker, og tiltakene vil kunne bidra til økte kostnader i Norge, sier han. Særlig de to siste tiltakene kan ha konkurransevridende effekter, mener statsråden.

– Når det gjelder biodrivstoff har det vært omfattende feilrapportering under ordningen, sier Eriksen, og peker på eksempler med manglende dokumentasjon på hvor drivstoffet kom fra.

– Vi vil bare trappe opp innblandingen av biodrivstoff med ett prosentpoeng fra 2026, og det stilles krav til at økningen i sin helhet skal være avansert biodrivstoff.

Grepet gjør at Norge mister ganske mange tonn med utslippskutt.

– Selv om dette øker gapet, er det riktig å gjøre.

Uendret forbrenningsavgift

Eriksen påpeker at avfallsforbrenningsavgiften beholdes på den satsen som ble satt i revidert budsjett, på 830 kroner per tonn CO₂-utslipp. Tidligere var det meningen å øke den fra neste år.

CO₂-avgiften innen fiske fører ifølge Eriksen til at fiskefartøy går til naboland som Færøyene og bunkrer der.

– Nå tar vi ned det virkemiddelet. Vi vil heller ha en bred gjennomgang av rammebetingelsene.

Regjeringen varsler også en omlegging av Enova, med lavere overføringer til tiltak i kvotepliktig industri fra neste år.

– Overføringene skal ikke være større enn de trenger å være. Dette må ses i sammenheng med andre krav. Fra i år er det satt et krav i CO₂-kompensasjonsordningen om at selskapene skal bruke 40 prosent av kompensasjonen på klimatiltak, sier Eriksen.

Forsvarer klimakostnader

Frp har etterlyst et samlet tall for kostnaden av alle klimatiltak.

Klimaministeren sier han er usikker på hva et slikt tall egentlig skal brukes til.

– Skal du regne på kostnadene frem mot 2035, må du gjøre veldig mange antagelser. Du må også se på positive gevinster, blant annet av at næringslivet vil omstille seg og bli mer konkurransedyktig, sier han.

– Målet for Frp med å få et slikt tall kan være å si at Norge ikke bør ha et mål i tråd med 1,5-gradersmålet. Det kan de selvsagt mene, men jeg mener det er mye som taler for å ha en klimapolitikk i tråd med et slikt mål.

Regjeringen har ikke noe samlet tall, men har regnet på hva det kan koste å forsterke Norges klimapolitikk frem mot 2035: 10–21 milliarder kroner.

– Vi må være ærlige og si at klimapolitikken har en kostnad. Men det er ikke Aps politikk å si at 1,5-gradersmålet ikke var så viktig likevel. Vi klarer ikke å se et bedre alternativ for verden akkurat nå enn ParisavtalenParisavtalenParisavtalen fra 2015 legger opp til at verdens land selv skal melde inn stadig større mål om klimakutt, med mål om å begrense global oppvarming i år 2100 til under 1,5 grader over førindustrielt nivå, sier Eriksen.

– Vårt viktigste marked, EU, har også en klar retning for sin klimapolitikk, og det krever at også vi omstiller oss på hjemmebane.