1 month ago
31
Forsvarsekspert:
Europeiske ledere er tydelige på at vi må gi mer støtte til Ukraina og ta mer ansvar for egen sikkerhet. Samtidig har flere europeiske land «hule» forsvar, mener forsvarsekspert.
Publisert 04.03.2025 23:29
Tirsdag ble det klart at USA stanser all militær støtte til Ukraina.
Ifølge professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole leverer amerikanerne rundt halvparten av alt materiell av militær art, som kommer inn til Ukraina.
Europa står for den andre halvparten.
– Når det gjelder den humanitære siden og gjenoppbyggingen, gir europeerne mye mer enn amerikanerne, sier han.
Heier gjestet Nyhetskompaniet på TV 2 mandag – altså før USAs våpenstans til Ukraina var et faktum – da europeisk og amerikansk støtte og sikkerhet var blant temaene som ble diskutert.
Viktig med luftvern
– Det mest kritiske nå er ammunisjon til luftvern og høyteknologiske komponenter som vil være mer krevende å erstatte, sier Ydstebø.
Også Tormod Heier peker på at luftvern er spesielt viktig for å beskytte byene og produktiviteten i økonomien og forsvarsindustrien.
– Og for å opprettholde en viss følelse av normalitet i befolkningen. For hvis man ikke føler det, vil forsvarsviljen gradvis svinne hen, sier han.
– Det er nok det vi har sett litt i høst i Ukraina. Og det har Zelenskyj fornemmet, at det er flere og flere som ikke er helt fremmed for tanken om å bytte land mot fred.
Synkende russisk intensitet
Mandag sier Tormod Heier at man har sett en reduksjon i de russiske artilleribeskytningene gjennom krigen.
– Fra å ha vært på cirka 75.000 granater i døgnet i 2022, er den nå kanskje nede på 30.000 i døgnet. Det er en dramatisk reduksjon, sier han.
Ukrainerne har på sin side holdt seg stabilt på rundt 15.000 til 20.000 granater i døgnet, ifølge Heier.
Dessuten har ukrainerne begynt å vri mer av beskytningen mot russerne vekk fra granater og over på droner.
– De masseproduserer svermer av droner, som gjør at ukrainerne ikke trenger å gå inn i utmattende nærkamper med russiske soldater, men kan føre strid på litt mer avstand, sier han, og poengterer at det er en fordel for Ukraina, som er den svakeste parten.
– Selve nervesystemet
Et annet amerikansk produkt som er svært viktig for Ukraina, er satellittsystemet Starlink, som eies av Elon Musk.
Det er foreløpig ikke meldt at Starlink-systemet vil kuttes for ukrainerne.
– Det er liksom selve nervesystemet i de ukrainske militære styrkene sin evne til å kunne koordinere og samordne langs en front som strekker seg over tusen kilometer, sier Tormod Heier.
Han poengterer at strekningen tilsvarer avstanden mellom Oslo og Narvik.
– Starlink-systemet er veldig viktig for å hele tiden kunne samordne styrker som er spredt utover et stort område, men som plutselig må møtes på riktig sted til riktig tid for å møte en eventuell russisk fremrykning.
Søndag skrev Politico at EU jobber med å finne ut hvordan de kan hjelpe Ukraina med å sikre satellittkommunikasjon dersom Elon Musk og USA bestemmer seg for å kutte Starlink-systemet fra landet.
– Hule forsvar
Tirsdag var det krisemøte i Stortinget om Ukraina. Etter møtet sa forsvarsminister Tore O. Sandvik til TV 2 at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet.
– Verdens sjette største økonomi, Storbritannia, øker nå forsvarsbudsjettet sitt fra 2,3 til 2,5 prosent, altså bare med 2 promille. Det er et ganske hult forsvar britene har, sier han.
Samtidig påpeker han at britene har atomvåpenladninger i likhet med Frankrike.
– Frankrike har det største forsvaret etter Ukraina. Ukraina er jo det største forsvaret vi har i Europa, med nærmere 950.000 soldater, sier han.
Etter Frankrike kommer Polen, og enda lenger ned på listen kommer Tyskland og Storbritannia.
– Mange av disse landenes forsvar, særlig Frankrike og Storbritannia, er ganske hule og har store svakheter. Og det er grunnen til at lederne i Europa er veldig opptatt av å holde seg inne med amerikanerne, sier Heier.
Norsk «fredstidsforsvar»
Når det gjelder Norge, mener professoren at vi har et klassisk fredstidsforsvar.
– Det er et forsvar som er godt egnet til å løse fredstidsoppgaver. Men straks situasjonen utenfor Finnmarkskysten avviker fra normaltilstanden, og det norske forsvaret blir satt på prøve, vil det etter ganske kort tid begynne å krakelere innenfra, sier han.
Professoren peker på «grunnleggende fundamentale mangler på personell, ammunisjon, reservedeler, våpen».
Han sier at det over flere tiår bevisst har blitt prioritert penger til andre samfunnsmessige forhold enn forsvar.
– I tillegg har kostnader på reservedeler og militært utstyr steget veldig, og for det tredje har norske militære styrker blitt utsatt for slitasje, sier han.
Han forklarer at «norske styrker har vært i utenlandsoperasjoner i tiår etter tiår, samtidig som de skal opprettholde synliggjort stedsværelse i et enormt havområde utenfor norskekysten».
– Det lar seg ikke gjennomføre i år etter år. Så man har slitt ned i en veldig kritisk samfunnsressurs, sier han.
– Russerne er veldig svake
Heier påpeker at det er heldig for Norge at russerne nå er svake etter tre år med krig.
– Jeg tror egentlig ikke det kommer til å endre seg så fort, for hvis Russland skal bygge opp nye militære avdelinger, så er de avhengige av mer folk inn i de militære styrkene, sier han.
Og skal Russland ha flere soldater, blir det færre arbeidstakere igjen i det russiske sivilsamfunnet for å holde hjulene i dag.
– Da stiger lønningene, da stiger også priser og inflasjonen, og styringsrenten, som i dag er på 21 prosent, den høyeste på 25 år i Russland, sier han.
Professoren ser på den økonomiske dimensjonen i Russland som en viktig begrensende faktor for Russlands evne til å true de europeiske Nato-landene i årene som kommer.
– I tillegg tør ikke Putin å mobilisere soldater fra sitt eget sivilsamfunn, av frykt for at de vil rømme landet, som i september 2022, da 700.000 plutselig rømte ut av landet.
Nyhetskompaniet
TV 2 Play
English (US)