7 hours ago
7
- Jeffrey Epstein forsøkte å manipulere Google-søk for å skjule sin kriminelle fortid.
- Kronprinsesse Mette-Marit sier hun ikke visste om Epsteins seksualforbrytelser da hun googlet ham i 2011.
- Flere eksperter har vurdert om det var sannsynlig at informasjonen var synlig i søkeresultatene.
- Epstein betalte store summer for å få fjernet negativ informasjon, men lyktes bare delvis.
Seksualforbryteren Jeffrey Epstein forsøkte å endre bildet av seg selv på Google. Han lyktes bare delvis.
Fire uker før kronprinsesse Mette-Marit googlet Epstein, gjorde noen andre det samme.
Vedkommende, som hadde begynt å jobbe for Epstein, var ikke fornøyd med det han fant.
«Jeg vet dette er fra fortiden, men jeg skulle ha blitt fortalt dette. Jeg har aldri googlet navnet ditt fordi jeg håpet at DU ville fortelle meg alt», skrev han til Epstein.
Det går ikke klart frem nøyaktig hva han fant. Epstein beklaget og sa han «ikke hadde prøvd å skjule noe» og «var lei seg»:
Og:
«Jeg antok at du hadde sett alle artiklene om meg. Ja, jeg har gjort noen dumme ting i fortiden min.»
«Enig i at det ikke ser bra ut : )»
Hva fant kronprinsesse Mette-Marit da hun googlet Jeffrey Epstein i oktober 2011?
Kronprinsessen har forklart at hun ikke husker.
«Googlet deg etter din siste mail. Enig i at det ikke ser bra ut : )», skrev hun den gang.
– Hadde jeg funnet informasjon som gjorde at jeg skjønte at han var en overgriper og seksualforbryter, så hadde jeg jo ikke skrevet smilefjes bak, sa hun til NRK forrige uke.
«Forteller trolig sannheten»
Det er «ingen grunn til å tro at kronprinsessen fant noe mistenkelig når hun googlet Epstein».
Det skrev redaktør Nils August Andresen i Minerva forrige uke. Han begrunner det blant annet slik: Epstein hyret mennesker som forsøkte å manipulere søkemotoren Google, for å endre hva som ble vist.
Dette arbeidet foregikk både året før – og i tiden etter – at kronprinsessen googlet Epstein, ifølge e-poster.
Slik har VG jobbet med denne saken
VG har gjennomgått Epstein-dokumentene, intervjuer med mennesker som møtte Epstein, gjenskapt tidligere Google- og Wikipedia-resultater og intervjuet eksperter på henholdsvis søkemoterer og hukommelse.
I tillegg har VG gått gjennom dokumentasjon som viser hva andre fant da de googlet Epstein, blant annet chattemeldinger mellom to privatpersoner i Norge i 2013.
– Da jeg fant en annen mulig forklaring, søkemotoroperasjonen og konteksten googlingen dukker opp i, fremsto det for meg som mer sannsynlig at googlingen ikke fant Epsteins seksuelle overgrep, sier Andresen.
Og fortsetter:
– Det er en plausibel forklaring som er totalt underdekket av pressen. Eller i hvert fall veldig urimelig dekket.
VG har undersøkt hvilke resultater arbeidet ga. Og hva andre mennesker fant da de googlet Jeffrey Epstein.
«Er du interessert i å få fjernet all den dritten som dukker opp i Google-søk på navnet ditt til å forsvinne?»
Det skrev Al Seckel til Epstein i 2010.
Epstein svarte kort: «ja».
Seckel var partyfikser, fritenker og en generelt fargerik figur, med et oppheng i optiske illusjoner – synsbedrag som får deg til å se noe annet enn hva som faktisk er der.
Seckel var også sammen med søsteren til Gishlaine Maxwell, Epsteins mangeårige partner.Epstein var nettopp ute av husarrest, etter å ha brukt massasjer som opptakt til å forgripe seg på titalls tenåringsjenter. Dommen hadde vært kort, takket være en kontroversiell tilståelsesavtale.
En av Epsteins bekjente hadde sendt ham en mail noen uker tidligere:
«Jeg googlet deg for første gang! Ooooh, du er slem, slem gutt! :)», skrev vedkommende.
Hva Epstein nå ønsket, var tydelig:
«Jeg vil at Google-siden skal vaskes.»
Prislappen ble anslått til 20.000 dollar.
Dermed startet et omfattende – og til tider desperat – forsøk på å påvirke hva verden fant når de søkte på navnet hans.
Mapper funnet i Epsteins bolig. Foto: Epstein-dokumenteneE-poster fra oktober 2010 beskriver at det da dukket opp over 75 sider med negativt materiale om man søkte på Jeffrey Epstein.
Bildet under sendte Seckel til Epstein, for å vise hvordan den første siden på Google så ut, med negativ omtale markert med rødt:
Øverst kom Wikipedia, som omtalte Epsteins dom for seksuallovbrudd allerede i oppsummeringen av siden.
Den neste lenken gikk til en avisartikkel fra Huffington Post, med tittelen:
«Jeffrey Epstein, dømt pedofil og tidligere hedgefond-gigant, er nå en fri mann».
Planen til Seckel var å skyve slike negative artikler ned i søkeresultatene og bygge et nytt bilde av Epstein som filantrop og intellektuell.
I oktober satt Seckel og teamet hans i gang med å produsere nettsider med det som fremsto som positive nyhetsartikler og intervjuer.
«Jeg har vært oppe HELE NATTEN og jobbet med dette prosjektet, og teamet mitt har også jobbet gjennom nettene», skrev Seckel i en oppdatering.
Teamet lagde også andre fiktive «Jeffrey Epstein»-profiler, blant annet en knyttet til sport, og skrev et 9.500 ord langt «intervju» konstruert for å gjenta navnet hans flest mulig ganger.
Et av triksene de brukte var lenkebygging. Det handler om å få masse andre sider til å lenke til siden du ønsker å få høyt opp på listen. Antagelsen er at Google mener en side sannsynligvis er viktig hvis mange lenker til den.
«Hemmeligheten ligger først og fremst i antallet lenker til de negative artiklene», forklarte Seckel til Epstein.
Han beskrev hvordan et team jobbet fra Filippinene for å bygge lenker til deres egne sider.
Lave lønninger gjør at den type jobber ofte går til Filippinene. Foto: Jørgen Braastad / VGProblemet er at dette trikset allerede var gammelt nytt i 2010, forklarer Gaute Nordvik.
Han har jobbet med søkemotoroptimalisering i omkring 20 år.
I dag er han fagleder i byrået Synlighet. Under valgkampen i 2004 hadde enorme mengder lenker gjort det sånn at søkeordene «miserable failure» førte deg til presidentkandidat George W. Bush’ hjemmeside hos Det hvite hus.
Stuntet fikk Google til å ta grep om lenketriksing, forteller Nordvik.
– Dette spillet tror jeg ikke fungerte helt som det er beskrevet i e-postkorrespondansen. Google var blitt smartere omkring lenker på den tiden, sier han.
«Ikke bra..»
E-postene viser også at Epstein ikke var imponert over resultatene.
«Jeg setter pris på innsatsen, men dessverre har vi feilet stort», skrev han i november 2010.
I desember begynte Epstein også å bli frustrert over at prosjektet kostet langt mer penger enn først angitt.
«Google-siden er ikke bra.. Etter september, da du sa at du trodde det ville koste omtrent tyve tusen å rydde opp, og forhåpentligvis være klart til 1. november – så kom det ytterligere ti tusen, og enda ti tusen», skrev han.
Seckel beskrev arbeidet som en kontinuerlig kamp mot Googles oppdateringer. Når søkemotoren jevnlig skannet og analyserte nettet på nytt, kunne negative artikler hoppe opp igjen.
Det skjedde blant annet i desember, da Seckel forklarte et tilbakeslag med tekniske problemer og manglende betaling:
«Google gjorde en opprydning, og som en konsekvens mistet vi svært mye terreng. Søkeresultatene på deg ser forferdelige ut igjen, og gamle artikler har kommet tilbake til toppen.»
Til tross for problemene hadde prosjektet gitt tydelige resultater mot slutten av året, ifølge Seckel.
På førstesiden av Google var det kun én negativ artikkel igjen, fortalte han Epstein.
Han la ved et skjermbilde for å vise:
Artikkelen som han ikke klarte å skyve ned fra førstesiden, var den samme fra Huffington Post som hadde vært der siden starten:
«Jeffrey Epstein, dømt pedofil og tidligere hedgefond-gigant, er nå en fri mann».
Seckels team hadde også drevet krigføring på Wikipedia.
Nå hadde de klart å erstatte arrestbildet til Epstein med et annet bilde, og å skyve omtalen av forbrytelsene hans ned mot slutten av siden.
Dette var en «viktig seier», skrev Seckel, fordi den siden alltid vil ligge nær toppen av søkeresultatene.
Samtidig advarte han om at arbeidet ville kreve kontinuerlig vedlikehold.
«Hvis du stopper, vil det over tid forfalle og gå tilbake til slik det var», skrev han.
Det var også det som skjedde.
Arbeidet fra Seckel stoppet tilsynelatende opp i starten av 2011.
Innen sommeren 2011 var setning nummer to og tre på Wikipedia igjen informasjon om at Epstein var en dømt seksualforbryter «under etterforskning av FBI for anklager om omgang med mindreårige jenter og hvitvasking».
I august 2011, to måneder før kronprinsessen googlet, ba Epstein en annen kvinne om å google ham:
En ung, russisk snowboarder, som hadde kontakt med Epstein helt til han døde.
«Jeg googlet deg, som du ba om. Vel, kanskje din lidenskap er unge jenter slik snowboard er min. Jeg er ikke skremt uansett», skrev hun tilbake.
Foto: Jon Elswick / AP / NTBVG har fått tre eksperter på søkemotorer til å lese og vurdere arbeidet som ble gjort for Epstein.
Det er «lite sannsynlig at sentral informasjon om Jeffrey Epsteins dom ikke var synlig på førstesiden i søkeresultatet» i 2011.
Det konkluderer driftsdirektør Kristian Kjærnes i Journey Agency.Den konklusjonen støttes av de to andre.
Også Andresen i Minerva mener informasjon om dommen mest sannsynlig lå på den første siden med Google-resultater.
Men han mener at man ikke kan se på det alene når man skal vurdere hva det er sannsynlig at kronprinsessen fant – eller ikke fant.
Kronprinsessen skrev et smilefjes i meldingen, kontakten ble ikke brutt, det finnes ikke informasjon om at noen i kongefamilien eller hoffet reagerte eller gjorde noe, kronprinsessen avviser i dag at hun visste at Epstein var en seksualforbryter.
Foto: Epstein-dokumenteneAlt dette må med i beregningen, argumenterer Andresen. Sannsynligheten for én ting avhenger også av annen kjent informasjon.
– Jeg sier ikke at det er bevist at hun ikke fant noe. Men jeg mener å si at min sannsynlighetsvurdering av helheten er at hun snakker sant, sier han.
Hvor høyt på førstesiden noe lå, betyr også noe, påpeker to av ekspertene.
Knapt noen blar seg forbi første side med resultater. Men det er også stor forskjell på hvor mange som klikker på en lenke avhengig av om den ligger på for eksempel tredje- eller sjetteplass på listen.
Og alle tre ekspertene på søkemotorer påpeker at resultatene vi får på Google avhenger av hva vi har søkt på før og hvor vi er i verden.
VG har funnet over 30 tilfeller av at norske aviser omtalte dommen og anklager mot Epstein i forkant av kronprinsessens googling.
Epstein dukker for første gang opp i norske medier i 2007, i en artikkel fra Se og Hør, som beskriver at han er beskyldt for å ha voldtatt en 16 år gammel jente.
Den mest omfattende omtalen var våren 2011, og handlet om koblingen mellom Epstein og daværende prins Andrew, kronprins Haakons firmenning.
Epstein-offeret Virginia Roberts Giuffre anklaget Andrew for overgrep.
Norske aviser beskrev på denne tiden Epstein som «straffedømt pedofil», «sexdømt milliardær» og «pedofil mann».
Selv om majoriteten av artiklene var publisert på nett, var flere i papiraviser og ikke nødvendigvis synlige i Google-søk på den tiden.
«Husker du [...] som googlet deg og aldri kom tilbake?», skrev en bekjent av Epstein i januar 2012.
Epstein fikk nye hjelpere til å endre søkeresultatene hans i 2012. Men de lyktes heller ikke med å forhindre folk i å finne fortiden hans på Google.
«Det er to artikler på førstesiden din når man googler deg fra The Daily Beast. De to artiklene har titler som beskriver deg som ’pedofil’», skrev en av dem til Epstein sommeren 2012.
I februar 2013 skrev en bekjent av Epstein:
«Hvordan gikk det med [sladdet navn]?»
«Hun googlet meg og avslo», svarte Epstein.
VG har også sett meldinger mellom to nordmenn som i 2013 snakket om rykter om at kronprinsessen hadde blitt kjent med en «epstein eller hepstein».
Meldingene viser at de raskt googlet seg frem til Epsteins Wikipedia-side.
«Dømt for sex med mindreårig», skrev en av dem.
«Resultatene er fortsatt svært dårlige», skrev Epstein til teamet som jobbet for ham i 2014.
Fortalte flere ganger selv om dommen
Overfor enkelte forsøkte Epstein ikke å skjule dommen, men heller å ta tyren ved hornene.
Han informerte om domfellelsen, samtidig som han tonet ned det reelle omfanget og alvoret i forbrytelsene.
– Jeg hørte det mange ganger, forteller Svetlana Pozhidaeva.
Hun var en av Epsteins «assistenter», kvinner Epstein utnyttet og i flere tilfeller skal ha misbrukt. Svetlana møtte selv kronprinsesse Mette-Marit ved to anledninger.
Mette-Marit og Svetlana i Epsteins sofa i Palm Beach.– Han kom det i forkjøpet. Han sa til mektige mennesker at «hvis du googler meg, vil det du finner være forferdelig», forteller Svetlana.
Hovedtrekkene i Epsteins fremstilling husker hun slik:
Han la det frem som at dommen handlet om at han ved en feil hadde sex med én mindreårig, fordi hun hadde falsk ID. Jenta hadde forsøkt å presse ham for penger. Og dårlig arbeid fra advokatene hadde gjort at han hadde endt opp med å erklære seg skyldig.
– Enten trodde folk ham, eller så valgte de å se den andre veien, sier Svetlana.
Foto: Epstein-dokumenteneHun vet ikke om Epstein fortalte kronprinsessen noen lignende historie.
Epstein sendte selv en artikkel til tidligere utenriksminister Børge Brende som informerte om dommen.
Brende ga meldingen en tommel opp.
Men han hevder han aldri åpnet den og derfor ikke visste noe.Flere som møtte Epstein, har fortalt at de aldri fikk høre om fengselsstraffen hans.
Andre igjen fikk høre en skjønmalt versjon fra kretsen rundt ham.
Da Baronesse Ariane de Rotschild ble introdusert for Epstein i 2013, var det gjennom Terje Rød-Larsen.
Noe av det første Rød-Larsen tok opp med henne var at «Epstein hadde gjort en feil på 2000-tallet, at han hadde betalt for feilen med ett år i fengsel og at han kunne gis en ny sjanse», ifølge den franske diplomaten Olivier Colom, som var til stede.
(Rød-Larsens har via advokat sagt at heller ikke han kjente til Epsteins overgrep utover «det som var allment kjent».)
Epstein stilte også selv til intervju i den største tabloidavisen i New York Post i februar 2011 og snakket om dommen, under tittelen «Jeg er en seksualforbryter, ikke en overgriper».
Kronprinsessens forklaring
I 2019 vektla kronprinsessen at hun ikke var kjent med «alvorlighetsgraden» av Epsteins forbrytelser.
«Jeg ville aldri hatt noe med Epstein å gjøre dersom jeg hadde vært klar over alvorlighetsgraden av hans kriminelle handlinger», sa hun til DN.
Hoffet vektla også at det var «omfanget og karakteren» av Epsteins forbrytelse som var ukjent for kronprinsessen.
Ingen av uttalelsene avklarte om kronprinsessen var helt ukjent med at han var en dømt forbryter, kun at hun ikke var kjent med «alvorlighetsgraden», «omfanget» og «karakteren» av forbrytelsen.
I intervjuet med NRK forrige uke, gikk kronprinsessen lenger:
– Jeg visste ikke at han var en seksualforbryter eller en overgriper, hvis det er det du spør om, svarte hun da hun ble konfrontert med at det sto på Epsteins Wikipedia-side «at han var en dømt overgriper».
VG har spurt kronprinsessen og hoffet:
– Var Kronprinsessen i noen grad kjent med at Jeffrey Epstein var domfelt, eller med beskyldningene mot ham som var offentlig kjent i 2011?
De ønsker ikke å svare på spørsmålet og hoffet viser til hennes tidligere uttalelser.
Kronprinsessen sier hun ikke husker hva hun fant på Google.
Er det mulig å glemme?
Ja, ifølge to av Norges fremste forskere på hukommelsen til vitner i rettssaker, professor emeritus Svein Magnussen og professor Tim Brennen.
I en artikkel som snart skal publiseres i Tidsskrift for strafferett argumenterer de for at det er umulig å kreve av vitner at de skal huske trivialiteter fra hendelser som ligger 20 år tilbake i tid.
De begrunner dette med studier som er gjort av dagbøker, hvor en viser at 90 prosent av de noterte episodene er glemt etter 20 år.
– Det samme gjelder om det er 10 eller 15 år, sier Magnussen.Det avgjørende er hvor triviell eller viktig hendelsen var den gang, og hvor ofte minnet «varmes opp» ved at du tenker på det igjen, forklarer Brennen.
At noe blir viktig i ettertid, hjelper ikke hukommelsen. Og selv noe som opplevdes som viktig, kan glemmes.
– Alt kan forsvinne, sier Magnussen.
Et forsvar for kronprinsessen
Andresen i Minerva sier at hans forsvar delvis var en øvelse i å låse seg til en bestemt side i saken og argumentere for denne (han mener også det han skriver, understreker han).
Han ville innta rollen som forsvarer fordi hoffet og kronprinsessen selv i liten grad deltar i den offentlige debatten.
Pressen må lete like mye etter det som kan «frikjenne» noen som det som kan «felle» dem. Der mener han mange norske medier – deriblant VG – har vært for dårlige.
Han sier han er blitt møtt med motargumenter og nye opplysninger som han mener flytter sannsynligheten for hva kronprinsessen fant da hun googlet litt den andre veien.
– Men det har ikke fått meg til å konkludere med at, ja, hun må visst om det og hun har løyet. Jeg mener det er en altfor streng konklusjon.
English (US)