6 days ago
9
Historisk oppskytning:
I natt kan mennesker forlate jordens bane for første gang på over 50 år.
Publisert 01.04.2026 19:52 Sist oppdatert 28 minutter siden
Saken oppsummert
- Nasa sender opp Artemis II for første måneferd siden 1972.
- Oppskytingen skjer natt til torsdag 2. april klokken 00.24 norsk tid.
- Artemis-programmet markerer starten på en langsiktig plan for måneutforskning.
- Norsk teknologi spiller en viktig rolle i Artemis II-oppdraget.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Sist mennesker forlot jordens bane var i 1972, da Apollo 17 la ut på det som skulle bli det aller siste måneoppdraget.
Siden da har all bemannet romfart foregått i bane rundt jorden, hovedsakelig til Den internasjonale romstasjonen (ISS).
Men natt til torsdag 2. april skal Nasa sende opp raketten Artemis II for den første måneferden siden 1972.
– Dette er det største innen bemannet romfart på over 50 år, sier Kjellmar Oksavik, leder av romfysikkgruppen ved Universitetet i Bergen til TV 2.
Planlagt oppskytingstidspunkt er 00.24 norsk tid natt til torsdag.
Oksavik gleder seg stort til rakettoppskytningen, som kan følges på TV2.no, TV 2 Direkte og på Nyhetskanalen fra midnatt.
– For første gang siden Apollo-programmet skal mennesker både runde månen og teste at vi faktisk kommer oss trygt hjem igjen. Før de retter blikket mot en månelanding om et par år, sier han.
Raketten er av typen SLS, og skal sende ut romkapselen «Orion», som er der astronautene sitter.
50 års pause
Selv om teknologien har utviklet seg mye siden 1972, har ingen mennesker gått på månen siden den gang. Ifølge Oksavik skyldes det økonomiske grunner.
– Apollo-programmet gjennomførte seks månelandinger på tre år, det var ekstremt kostbart. Romfarten ble i praksis stoppet av politikerne da USA først hadde bevist at de kunne komme til månen, sier Oksavik.
Etterpå ble ressursene flyttet over til romstasjoner som Skylab og Den internasjonale romstasjonen (ISS), og til satellitter og ubemannede sonder.
Ettersom det er over 50 år siden siden forrige romferd, er det ikke bare å hoppe rett i det, ifølge UiB-forskeren.
– Mange av ingeniørene og forskerne som sto bak Apollo, er i dag pensjonerte eller døde. Kompetansen må derfor bygges opp igjen fra bunnen av, sier Oksavik.
Derfor gjenopptas måneferdene
At Nasa nå gjenopptar bemannede måneferder er ingen nostalgitrip tilbake til Apollo-tiden. Artemis-programmet er starten på noe som skal vare.
– Endelig skal vi tilbake til månen. Dette er første skritt på en langsiktig plan om å etablere en base på månen, sier Pål Brekke, fagsjef for romforskning ved Direktoratet for romvirksomhet, til TV 2.
– For 50 år siden stoppet man rett og slett fordi pengene tok slutt. Nå er ambisjonen en helt annen. Man vil bygge infrastruktur, og bruke månen aktivt, sier Brekke videre.
Ifølge Nasa er målet å lande på månen rundt 2028, denne gangen på månens sørpol. Der finnes områder med evig skygge, og is i bakken kan bli en ressurs for både vann og rakettdrivstoff.
Nasa ser for seg en mer permanent tilstedeværelse, der månen blir et laboratorium, en drivstoffstasjon og på sikt et springbrett videre mot Mars, ifølge SpaceNews.
– I tillegg er det blitt et nytt romkappløp. Kina planlegger å lande mennesker på månen rundt 2030. USA har gjort det tydelig at de vil være først tilbake, og Artemis-programmet er svaret, sier Oksavik.
Aldri skjedd før
Mannskapet på Artemis II er håndplukket og omtales som et av de sterkeste Nasa har satt sammen.
Kommandør Reid Wiseman er en erfaren NASA-astronaut med langtidsopphold på den internasjonale romstasjonen bak seg.
Piloten Victor Glover blir den første personen med farget bakgrunn som forlater jordens bane. Christina Koch blir den første kvinnen som gjør det samme.
Den fjerde astronauten, Jeremy Hansen fra den canadiske romfartsorganisasjonen CSA, blir den første ikke-amerikaneren på et slikt oppdrag.
– Vi gjør ikke dette for superlativene. Vi gjør det fordi det er en unik mulighet. Vi drar for alle og på vegne av alle, fortalte Wiseman på en pressekonferanse tidligere.
Et lite stykke Norge
Artemis II er ikke bare en amerikansk milepæl, det er også norsk teknologi om bord.
Bak romkapselen sitter den europeiske servicemodulen, bygget av ESA. Den produserer luft og vann til de fire astronautene, har plass til mat og forsyninger og bærer mer enn 2000 liter drivstoff til rakettmotorene.
I denne modulen finner vi avanserte vannfiltre utviklet av Clara Venture Labs i Bergen, som nå er blitt en del av forskningsinstituttet NORCE. De keramiske filterelementene leveres av Keranor i Oslo.
– Det høres teknisk ut, men i praksis betyr det at norsk teknologi er med på å sikre at astronautene har stabil tilgang på vann gjennom hele oppdraget, sier Brekke.
Også på bakken spiller Norge en nøkkelrolle. Antennene til Kongsberg Satellite Services i Tromsø og på Svalbard skal brukes til å kommunisere med Orion-kapselen og være med på å bestemme nøyaktig hvor langt ute i rommet den befinner seg.
– Når Orion er på sitt aller fjerneste, over 400.000 kilometer fra jorden, er det delvis norske antenner som hjelper Nasa å holde styr på hvor kapselen er. Det er ganske spektakulært, sier Brekke.
Du kan følge oppskytningen av Artemis II direkte på TV2.no, TV 2 Direkte og Nyhetskanalen fra midnatt.
English (US)