Dette kan bli måneden krisen kommer

Stengingen av Hormuzstredet har ført til det største bortfallet av olje markedet har sett. Likevel er det ikke mangel på olje. Det er fordi bortfallet er kompensert med å bruke lagret olje.

Problemet er at disse lagrene snart vil gå tomme, for verden bruker omtrent like mye olje nå, som før Hormuz ble stengt.

Du kan sammenligne det med personlig økonomi. Plutselig tjener du mindre penger. I stedet for å spare inn på matvarer, reiser, klær og annet, lever du som før. De manglende pengene henter du fra sparekontoen.

Du vet at det ikke er holdbart i lengden, men gjør det likevel. Det er det verden driver på med nå. Det skriver analysebyrået HFI research. De mener det bare er noen korte uker til krisen kommer.

I denne saken kan du blant annet lese om:

• Hva skjer når krisen kommer?
• Hvem blir rammet?
• Hvor dyr blir bensinen?

Når går det tomt?

– Det er vanskelig å si når det skjer, forteller sjeføkonom i Aker BP, Torbjørn Kjus.

Problemet med å gi en dato, er blant annet knyttet til hvordan oljelagre er konstruert.

Et lager av olje kan bare tømmes ned til et visst punkt for å fortsatt kunne fungere som et lager etterpå. De ødelegges av et for lavt nivå.

– Akkurat hvor det punktet er, er ikke testet, så vi vet egentlig ikke, forklarer Kjus.

Det er normalt i bransjen å regne 20 prosent fylling som laveste nivå.

– Det som er sikkert, er at dersom lagertømmingen fortsetter på det nivået vi har sett de siste tre ukene, så vil verden om fire til fem uker se veldig klart hvor dette er på vei, legger Kjus til.

Toget har definitivt gått

Senioranalytiker i Arctic Securities Ole-Rikard Hammer er meget klar på at krisen vil komme.

– Den kommer snart, men du kan ikke si med to streker under svaret at det vil skje i juni. Det er nå i sommer, mener Hammer.

Både Kjus og Hammer sier det ikke er noe som kan gjøres for å unngå at det skjer.

– Selv om Hormuz åpner helt opp i morgen, vil det ta flere måneder før oljen er på plass der den nå blir kompensert med lagret olje, forteller Hammer.

– Det aller mest optimistiske synet er at det vil ta to måneder å komme opp i åtti prosent av trafikken fra før krigen, legger Kjus til.

Blant mye annet må tusenvis av oljebrønner startes opp igjen.

– Disse brønnene blir ikke startet opp før det er sikkert at det er skip på plass som kan ta imot oljen. For at det skal være skip på plass, må rederne være helt sikre på at de kan få skipene trygt inn og ut. Det er mye usikkerhet knyttet til det, forteller Kjus.

Hva vil skje når krisen kommer?

– Det opplagte er at oljeprisen vil stige kraftig, opplyser Hammer.

Når det faktisk er mangel på olje, vil markedskreftene gjøre det markedskrefter gjør.

– De som trenger oljen vil by over hverandre for å få det de trenger, sier Hammer.

Alle trenger olje, men det er forskjell på hvor kjøpesterke land og selskaper er.

– Jeg vil kalle det som skjer «demand suppression», forklarer Kjus.

Det betyr omtrent at bruken av olje blir presset ned av eksterne forhold.

– Raffineriene vil kutte i produksjonen. Det betyr blant annet mindre produsert drivstoff til kjøretøyer og fly, forklarer Hammer.

Drivstoffet som blir produsert, vil være dyrere. Det vil føre til at færre vil ha råd til å bruke det.

Kjus legger til at petrokjemisk industri også vil bli rammet. Alt dette vil igjen føre til redusert økonomisk aktivitet.

Dette er kortsiktige effekter. Når oljen flyter fritt igjen, vil aktiviteten ta seg opp. En langsiktig effekt vil være hurtigere innføring av erstatning for olje.

Det vil si, blant mye annet, flere elektriske biler og solcellepaneler.

Hvem blir rammet?

– Vi i Europa, USA og andre rike land er kjøpesterke nok til å betale det som kreves for å få tak i olje, mener Hammer.

– Det er de som har minst fra før, som vil få mest av denne «oljesmerten», og de har allerede merket en del av det, forteller Kjus.

I deler av Sørøst-Asia og Afrika har stigende oljepriser og fravær av oljelaster fra Hormuz ført til innstramming av økonomisk aktivitet.

En del av smerten vil likevel bli delt ut i de rike landene. Høyere oljepris fører til blant mye annet, høyere drivstoffpriser.

Hvor dyr blir bensinen?

– Spørsmålet er hvor høy oljeprisen må gå for å få til den nødvendige reduksjonen av bruken. Jeg er ikke sikker på at 150–200 dollar fatet vil være nok, sier Kjus.

Andre analytikere har i kommet med meget høye anslag. Nobelprisvinner i økonomi Paul Krugman skrev i mars at det verst tenkelige vil være 372 dollar fatet.

Det ville bety at amerikanerne måtte betale et sted mellom 14 og 17 dollar for hver «gallon» bensin. Det vil si, dersom ikke Trump gjør noe.

Her i Norge vill bensinen koste et sted mellom 35 og 45 kroner literen, men det knytter seg også her vesentlig politisk usikkerhet til tallet.

Interessert i utenriks? Hør den siste podkasten fra gjengen som lager Urix.