Dette var et tettsted

En venn av meg flyttet inn i en av de tidlige, lave høyhusene, og fikk forsikring fra utbygger om at det ikke ville komme flere blokker i området.

Feil. Det kom flere, og høyere blokker i området. Penga rår. Og ikke bare i Søgne.

Tettsteder rundt større norske byer, for eksempel Oslo, som tidligere var idylliske, ja nettopp tettsteder, er nå drabantbyer preget av tettbygde høyblokkområder.

Er dette et tiltak i en jordvernstrategi, eller er det, slik jeg antyder, et uttrykk for en lite menneskevennlig, men økonomisk strategi?

Jeg er født og oppvokst i blokk. Fem etasjer var høydegrensen på 30-40-tallet. Der var det lagt til rette for «Tarzan»-barndom. Vi hadde trær å klatre i, areal for skøytebane og skiløyper som ble anlagt av våre fedre. Vi hadde veggplass nok til balleik, og lov til å hoie og skrike under aktiv lek! Og det var satt av eget rom for felles inneaktiviteter.

I nærområdet var det areal man kalte løkker. Et herlig, uregulert område, der særlig gutta, da, kunne utfolde seg med tilløp til fantestreker, løkkefotball og å røyke gress, ja bokstavelig talt gress!

Disse løkkene ble ikke forstyrret av «forbudt»-skilt, men ga oss unger anledning til «frileik»! Nå er «min» løkke også brukt til større evenementer, som store, gratis konsertopplevelser!

Man forstår sikkert at undertegnede er en eldre dame, og, tenker man, uten virkelighetsorientering.

Vel, det ovenforskrevne tyder vel på at jeg orienterer meg i virkeligheten, men man kan kanskje ha to tanker i hodet: Hun der, er inne på noe, altså! Så, spør barn, og jeg mener barn, om hva de vil ha i sitt nærmiljø, hva de lengter etter å utfolde seg i, når de kommer hjem fra barnehagen og barneskolen. Jeg er helt sikker på at de vil ha trær, uten avsagde grener, og områder for ballspill der de ikke behøver å frykte for å knuse vinduer! Organisert fotball og gym kan vente noen år.