Digital inkompetanse og nedsatt livskvalitet

Det har hun rett i. Men det er ikke bare dagligvarebutikkene som skaper digitale klasseskiller i Norge. Den verste bidragsyteren til et slikt klasseskille er det regjeringen selv som er. Regjeringens politikk fører til at flere og flere blir digitalt inkompetente. Og den utviklingen står særlig digitaliseringsministeren for. Hun synes å være av den formening at det er de eldre som må tilpasse seg det digitale samfunnet. Og ikke samfunnet som må tilpasse seg de som er digitalt inkompetente.

For nå er det snart en million nordmenn som ikke har den digitale kompetansen som er nødvendig for å leve godt i det digitaliserte Norge. Mennesker som før den raskt økende og meget omfattende digitale utviklingen, var kompetente og veltilpassede borgere i landet, er nå blitt mer eller mindre inkompetente og utenforstående. Det er i hovedsak eldre mennesker som er rammet. De digitalt inkompetente sliter med å bruke digitalt utstyr og tjenester på en hensiktsmessig og trygg måte.

Når hverdagen blir mer og mer digital, så må de som har digitale problemer, oppfattes og behandles på samme vis som de andre som er definert for å ha nedsatt funksjonsevne. Det er samfunnsutviklingen som har gjort de digitalt inkompetente til funksjonshemmede. Og digital inkompetanse kan på samme måte som annen nedsatt funksjonsevne, føre til utenforskap, lavere deltakelse i arbeidslivet, politikk og samfunn. I tillegg kan digital inkompetanse føre til økt sårbarhet for å bli rammet av digitale kriminelle.

Det er nå meget stor oppmerksomhet rundt digitaliseringen av samfunnet. Regjeringen har i den sammenheng opprettet et eget Digitaliserings- og forvaltningsdepartement. Med en egen digitaliserings- og forvaltningsminister, Karianne Tung. Dette departementet har utgitt et eget dokument om «Framtidens digitale Norge», med undertittelen Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030. I forordet står det at «digitaliseringen skal hjelpe Norge i den omstillingen landet står overfor». Og «at teknologien skal være til for menneskene og skal brukes til å bygge et trygt samfunn med små forskjeller og muligheter for alle».

Videre: «Våre barn og unge må ha digital selvtillit og kritisk tenking. Eldre skal kunne forstå og navigere i det digitale samfunnet. Alle må være inkludert og ha lik tilgang». Det handler om at digitaliseringen skal komme oss alle til gode.

Men for de eldre klarer det seg visst med de gode ordene. I forordet. For i resten av dokumentet er ikke de eldre og deres utfordringer i det digitale samfunn spesielt nevnt. De eldre er overhodet ikke med i noen av dokumentets 10 underpunkter. I punkt 10 står det:

«Regjeringen vil frem mot 2030 sikre at alle får ta del i digitaliseringen. Vi skal styrke innsatsen for å øke den digitale kompetansen hos de gruppene som opplever digitale barrierer og digitalt utenforskap. Vi skal sørge for at alle har et tilbud om en elektronisk identitet» ... «barn og unge skal sikres en trygg digital oppvekst. Vi skal sørge for god balanse mellom det digitale og analoge i barnehage, skole, og i barn og unges fritid».

Regjeringen vil altså øke den digitale kompetansen hos de gruppene som opplever digitale barrierer og digitalt utenforskap. Uten å nevne de eldre. Regjeringen planlegger altså at de digitalt inkompetente skal forbli digitalt kompetente. Og det er opp til de inkompetente å skaffe seg den kompetansen som trengs. Det er akkurat som å stille krav til de som har nedsatt funksjonsevne ellers. De må ta seg sammen og bli friske.

Barn og unge skal sikres en trygg digital oppvekst. Sies det. Hva med hensynet til de eldre? Skal de sikres en trygg digital alderdom?

Dette er spørsmål som ikke blir stilt og dermed heller ikke besvart i «Fremtidens digitale Norge». Spørsmålene blir heller ikke berørt i regjeringens «Plan for Norge», som kom 15. desember. Der er det et lite avsnitt som kalles «Eldreløftet». Der innser regjeringen at de eldre etter hvert får nedsatt funksjonsevne rent fysisk, oo vektlegger at den skal gjøre det lettere for eldre å bo hjemme lenger, gjøre tilpasninger i boligen for å få det til. Og å realisere høreapparatgarantien. Men det er langt fra nok. For man blir ikke eldre bare rent fysisk. Det har ministeren glemt. Det mentale fungerer heller ikke like godt som tidligere.

Det digitale Norge må utformes universelt, som det er krav om i andre funksjoner i samfunnet. Vi må unngå diskriminering og stigmatisering av eldre som er digitalt inkompetente. Det skjer i stort monn i dag. Samfunnet må tilpasse seg, ikke de digitalt inkompetente.