Disse protestene er annerledes

20 hours ago 5



Et historisk fall i rialens verdi har fått basaren i Teheran til å streike, og utløst landsomfattende demonstrasjoner mot leder Ali Khamenei og hans regime.

Hittil er 36 bekreftet drept og flere enn 1200 arrestert.

Opptak av sikkerhetsstyrker som angriper sykehus for å bortføre sårede demonstranter, ryster landet.

Likevel fortsetter demonstrasjonene, og de forventes å tilta torsdag og fredag kveld, på oppfordring fra opposisjonsleder Reza Pahlavi.

 BLANCA CRUZ / AFP / NTBEn demonstrant med plakat av opposisjonsleder Pahlavi under en demonstrasjon mot det iranske regimet i Paris 4. januar 2026. Flere hundre mennesker samlet seg. Foto: BLANCA CRUZ / AFP / NTB

I over hundre år har streiker i basaren varslet om revolusjon i Iran.

Protestene som ruller gjennom Irans byer i dag, kan ikke bare forklares som en reaksjon på økonomisk sammenbrudd.

 Fars / AP / NTBDemonstranter fotografert på ei bro i Teheran 29. desember. Foto: Fars / AP / NTB

De springer ut av noe dypere.

Da millioner protesterte mot valgfusk i 2009, ble det et vendepunkt for hvordan mange iranere
så på staten.

Hvis valg ikke kunne vinnes, kunne systemet heller ikke reformeres innenfra.

I årene som fulgte sto iranerne igjen uten et samlende prosjekt.

Regimets idealer var utspilt, men et alternativ manglet.

Så skjedde det noe.

 Majid Asgaripour / Reuters / NTBFolk går forbi stengte butikker etter protester mot valutakollapsen i Teherans store basar, Teheran, Iran, 30. desember 2025. Foto: Majid Asgaripour / Reuters / NTB

I 2016 samlet tusenvis seg ved graven til Kyros den store, som etablerte Perserriket på 500-
tallet før Kristus.

Med slagord som «Kyros er vår far, Iran er vårt hjemland» formulerte de et alternativt nasjonalt selvbilde, forankret i Irans før-islamske historie.

Regimet fordømte samlingen og arresterte arrangørene, men det var for sent.

Et frø var sådd.

 FILIP SINGER / EPA / NTBDemonstrasjon utenfor den iranske ambassaden i Berlin i helgen. Foto: FILIP SINGER / EPA / NTB

I årene som fulgte, ble religiøse uttrykk gradvis fortrengt av sekulære og nasjonale symboler i
den folkelige motstanden.

Etter hvert begynte regimet å bruke symbolene selv for å høste legitimitet. For eksempel reiste de plakater og statuer til minne om gamle persiske konger.

Men mullaene fremstår for mange som lite troverdige forvaltere av Irans kulturarv.

 Office of the Iranian Supreme Leader/WANA / Reuters / NTB«Igjen har iranerne reist seg», skriver Salimi. På bildet ser vi ayatolla Ali Khamenei. Foto: Office of the Iranian Supreme Leader/WANA / Reuters / NTB

Demokratiforkjemperen Reza Pahlavi, som var Irans kronprins frem til 1979, har fylt dette vakuumet og blitt et samlingspunkt.

Ved hundrevis av protester de siste dagene har demonstranter ropt slagord som «Lenge leve
kongen» og «Dette er det siste slaget, Pahlavi vender tilbake».

Slagordene høres også i religiøse byer som Qom og Mashhad, ifølge sosiale medier.

Pahlavi selv har sagt at han vil lede overgangen til et sekulært demokrati der folket velger landets styreform og ledere.

Det som skiller dagens protester fra tidligere opprør, er at demonstrantene ikke bare protesterer mot regimet.

De roper også for en leder og en politisk visjon om et mer nasjonalt orientert Iran.

Det handler om en visjon for et Iran styrt av demokratiske lover, ikke religiøse påbud.

Og om et lederskap som prioriterer økonomisk utvikling og nasjonale interesser, fremfor ideologi og regionale konflikter.

Dette kommer til uttrykk i slagordet «Verken Gaza eller Libanon; jeg ofrer livet mitt for Iran», som går igjen i demonstrasjonene.

Les også: Minst 36 drept i Iran-protester

Det er et oppgjør med et regime som har brukt folkets ressurser på terrorgruppene Hamas og Hizbollah fremfor egne innbyggere.

Det er et oppgjør med et regime som har brukt folkets ressurser på terrorgruppene Hamas og Hizbollah fremfor egne innbyggere.

Men visjoner alene velter ikke diktaturer.

Et regimeskifte forutsetter at maktapparatet svekkes. I dette spente rommet har den amerikanske presidenten advart om at USA vil gripe inn dersom iranske myndigheter dreper demonstranter.

 Shealah Craighead/The White HousFra 2020: President Donald J. Trump, sammen med visepresident Mike Pence, møter seniorrådgivere i Det hvite hus tirsdag kveld 7. januar 2020 i situasjonsrommet i Det hvite hus, for et videre møte om Den islamske republikken Irans rakettangrep på amerikanske militærbaser i Irak. Foto: Shealah Craighead/The White Hous

For regimet er uansett våpenet et tveegget sverd. Jo hardere de slår ned protestene, desto større er risikoen for at motstanden sprer seg.

Drapene etterlater seg begravelser, og begravelser blir nye samlingspunkter for protest.

Inntil videre er Iran fanget i en selvforsterkende spiral av vold og motstand.

 ABEDIN TAHERKENAREH / EPA / NTBIranere holder bilder av Irans øverste leder, Ali Khamenei, mens de deltar i markeringen av seksårsdagen for dødsfallet til den tidligere Quds-styrkekommandøren i Irans Revolusjonsgarde (IRGC), Qasem Soleimani, i Teheran, Iran, 1. januar 2026. Soleimani ble drept 3. januar 2020 i et målrettet amerikansk luftangrep på flyplassen i Bagdad, Irak. Foto: ABEDIN TAHERKENAREH / EPA / NTB

Les også: Iran advarer demonstranter: Kommer ikke til å vise nåde

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.
Read Entire Article