Fjernstyrte firhjulinger snirkler seg frem på veiene langs den mest aggressive frontlinjen i Øst-Ukraina, mens soldater sitter trygt under bakken på noen kilometers avstand.
Krigen er nesten ikke til å kjenne igjen.
De små vognene passerer utbrente biler og kjører over skarpe metall- og glassrester langs veiene i Donetsk, mens russerne jakter dem med droner fra luften. Nå utgjør de et prioritert mål for fiendens piloter.
Azovbrigadens bakkedroner leverer forsyninger til fronten, men angripes hyppig av russiske droner som forsøker å ødelegge for forsyningene.
De er lastet med ammunisjon, mat og vann. Alt det soldatene måtte trenge for ikke å bli dyttet bakover i dette landskapet Russland har forsøkt å erobre i tolv år.
– Den største utfordringen vår er logistikken, sier «Bud», som er bataljonssjef for ubemannede systemer i Azovbrigaden.
Ukraina har satt som mål å anskaffe minst 50.000 droner i 2026. President Zelenskyj kaller det for «det neste store» i krigføringen, og det spiller allerede en enormt viktig rolle.
Ukrainas kamp mot Russland er en kamp mot flere soldater, flere droner og en større økonomi. Dersom innovasjonen slutter, vil de tape mot en større fiende.
– Vi har noe nytt hele tiden. Vi må tenke nytt hver tredje til sjette måned. Det endrer seg kontinuerlig, sier «Bud».
Bataljonssjefen «Bud» har selv vært en del av infanteriet, og vet hvor utsatte de er for angrep fra fienden.
Foto: Fredrik Holme Tombra / NRKNRK møter bataljonssjefen under bakken ved Kramatorsk, en av de to store byene under ukrainsk kontroll i Donetsk-regionen. Stedet er strengt hemmelig og det er sjelden journalister slipper inn på innsiden av kommandosentralen.
– Sikkerhetssituasjonen begynner å bli vanskelig her. Intensiteten av bombing og angrep mot byen stiger veldig raskt.
Det er blitt farligere den siste tiden.
Brannbilene i Kramatorsk er utstyrt med nett foran førerhuset for å beskytte mot de små FPV-dronene, som nå flyr inn mot byen daglig. Ingen kjøretøy på veiene kan føle seg helt trygge lenger.
Foto: Fredrik Holme Tombra / NRKDronenett dekker alle veiene inn mot byene, soldatene beveger seg ikke utendørs med mindre det er strengt nødvendig og bærer alltid med seg medisinsk utstyr. Det er de enkleste, forebyggende tiltakene mot russernes plutselige angrep, ifølge «Bud».
Det handler om én ting
Han viser frem en liten bakkedrone, truffet av en russisk drone. Alle soldatene vet at den samme, livsfarlige FPV-dronen når som helst kan finne veien til byen også nå.
Bakkedronen ble truffet av en russisk FPV-drone på vei hjem fra oppdrag. De trenger kontinuerlig vedlikehold etter å ha levert forsyninger, og ofte returnerer de med punkterte dekk fordi det er så my glass og metall langs veiene de kjører på til frontstillingene.
Foto: Fredrik Holme Tombra / NRKFrontlinjen beveger seg sakte i feil retning sett med ukrainske øyne, men de legger seg ikke ned og gir opp. De graver seg ned og lar et økosystem av droner gjøre den farligste jobben.
– Det handler om å beskytte infanteriet vårt. Den parten som tilpasser seg raskest, redder flere liv og får en bedre stilling i krigen, forklarer «Bud».
– Vi lar maskinene gjøre jobben først, så går infanteriet inn når nødvendig.
Strategien ser ut til å fungere.
Russlands fremrykning har bremset fullstendig opp målt i antall kvadratkilometer de erobrer de siste månedene, og Ukrainas ubemannede styrker melder i mai at de for femte måned på rad har såret eller drept flere soldater enn russerne rekrutterer.
Bataljonssjef «Bud» er likevel klokkeklar på at infanterisoldatene er en ressurs de ikke kan ofre – og de må beskytte til enhver tid.
«Bud» demonstrerer hvordan kommandoplassen fungerer for Fritt Ukrainas generalsekretær. Her har Azovbrigaden kontroll på det meste som skjer i luftrommet, og reagerer raskt om de ser russiske bevegelser.
Foto: Fredrik Holme Tombra / NRKDe har frontens farligste jobb, tett på fremrykkende russiske soldater og under konstant fare for å bli angrepet av droner.
– Det vi ser her er verdsetting av menneskeliv i praksis. For å bevare territoriell tilstedeværelse så må man levere ammunisjon, mat, verktøy, medisiner og vann til fronten. Man sparer ikke bare livet til sjåføren, men også bilen. Dette er ekstremt viktig, sier Natalia Golis, generalsekretær i Fritt Ukraina.
Hun har sett hvordan fronten har endret seg de siste fire årene gjennom hyppige besøk for å møte enheter og soldater som mottar materiell og støtte. Det er viktig for dem å få tilbakemeldinger fra de som er tettest på krigen.
– Det som er mest overraskende for meg er hvor effektivt det er. Det er lav kostnad, kanskje 100.000 kroner per drone, som kan levere opp til 300 kilogram med byggemateriell og ammunisjon.
Fritt Ukraina og Azov samler inn sivile midler til luftvern. Målet for våren 2026 er 100 millioner kroner fra norsk side til luftvern og bakkedroner, som så skal matches av ukrainsk side. Så langt har de samlet inn 78 millioner kroner.
Ubemannet – ikke uten bemanning
De ubemannede systemene kan angripe posisjoner og drepe russere fra bakken og luften, men de kan ikke legge krav på land. Det er det kun levende, ukrainske soldater som kan.
Ferden mot posisjonene er den farligste oppgaven for mange av troppene, ikke selve operasjonen ved fronten. For de ubemannede styrkene foregår det meste under bakken.
– Vi slo ut mer enn 90 prosent av fiendtlig infanteri vi klarte å oppdage. Enhetene våre beskytter infanteriet og lager det vi kaller «dødssoner», forklarer bataljonssjefen.
Det er risikosport å stikke hodet opp fra bakken uansett hvilken side man tilhører. Himmelen har øyne – og det er sjelden kuler som tar livet av fienden lenger.
– Langs frontavsnittet brigaden vår forsvarer, så skjer 92 prosent av stridskontakten med fienden av ubemannede systemer. Alle typer dronesystemer bidrar til å drepe russere.
Den erfarne bataljonssjefen «Bud» påpeker at ubemannet ikke betyr uten mann.
Ingen av systemene fungerer uten menneskelig involvering. Derfor er levende soldater den høyest verdsatte ressursen.
– Utstyr kan erstattes, men det kan ikke soldatene våre.
Fjernstyrer maskingevær
Azovbrigaden har mange ulike droner som både kan ramme russerne bak frontlinjen og i fremskutte posisjoner.
Bakkedroner forsyner ikke bare soldatene med mat, vann og ammunisjon. Nå er de også i stand til å minelegge områder, samt holde russisk infanteri i sjakk og rydde posisjoner med maskingevær.
– Det er ikke lenger nødvendig å sende en bil for å evakuere sårede. Bakkedronene støtter infanteriet, som gjennomfører defensive og offensive operasjoner, sier «Skrypatsj».
«Skrypatsj» har opplevd alle krigens faser siden 2014.
Foto: Fredrik Holme Tombra / NRKHan har vært tilknyttet det ukrainske forsvaret siden 2014 etter Majdan-revolusjonen.
Det var en begrenset utviklingshastighet i krigens første åtte år, men den skjøt fart etter fullskalainvasjonen 24. februar 2022.
Han ble tatt til fange i Mariupol samme vår – og kom tilbake til en avdeling med helt nye verktøy. Nå demonstrerer han den ene bakkedronen, som har fått montert fast en 12,7-mitraljøse til bruk mot russiske posisjoner.
Bruken av droner langs bakken har skutt i været. Det investeres tungt fra både russisk og ukrainsk side for å skaffe seg et overtak. Her demonstrerer Azov-soldaten hvordan han skyter med den.
Foto: Fredrik Holme Tombra / NRK– Du så den lille bakkedronen? Fienden forsøker å infiltrere posisjonene våre og samle folk. Den fant fienden, kjørte dit, overfalt posisjonen og det var det. Borte, sier «Skrypatsj».
Hele tiden jobber avdelingene med å utvikle utstyr som gir dem et initiativ.
Publisert 14.05.2026, kl. 15.39

















English (US)