Dobling i høyreekstreme holdninger – Frp mener forskerne går for langt

15 år etter 22. juli viser en ny undersøkelse en markant økning i høyreekstreme holdninger i Norge.

Forskningssenteret C-Rex finner i ny forskning at 3,2 prosent av nordmenn uttrykker sterk støtte til høyreekstreme holdninger.

Dette tilsvarer over 100.000 nordmenn, og er en dobling siden undersøkelsen sist ble gjennomført for fire år siden.

Mens forskerne slår alarm, mener Frps Jon Helgheim at spørsmålene som stilles er så dårlige at legitime bekymringer stemples som ekstremisme.

– Alt fra vold til hverdagsrasisme

– Vi har vært opptatt av ulike former for høyreekstrem mobilisering, sier Anders Ravik Jupskås, leder av forskningssenteret C-Rex.

I juni kom boken Høyreekstremisme i Norge etter 22. juli, som presenterer funnene fra forskernes forrige undersøkelse fra 2022.

Siden den tid har de sett en dobling høyreekstreme holdninger i Norge, fra 1,6 i 2022 til 3,2 i 2026.

– Det er vold, det er gateprotester og det er det vi kaller hverdagsrasisme. I tillegg har vi vært opptatt av holdningene som ligger under en del av denne aktivismen.

– Mange deltar i nettaktivisme

Senteret ble etablert i 2016, fire år etter 22. juli 2011, da Norge ble rammet av det dødeligste terrorangrepet på norsk jord siden andre verdenskrig.

77 mennesker mistet livet da Anders Behring Breivik sprengte en bombe i regjeringskvartalet, før han gjennomførte en massakre på AUFs sommerleir på Utøya.

Siden den tid har forskerne sett utviklingen gå i feil retning, og forskerne bekymrer seg spesielt for nettradikalisering.

– Mange tusen nordmenn har høyreekstreme holdnigner. Mange av dem deltar i nettaktivisme, kaller politiske motstandere for forrædere og uttrykker en form for hverdagsrasisme som jeg tenker det er verdt å ta på alvor også i det norske samfunnet, sier Jupskås.

Minst 23 voldelige angrep siden 2011

Forskernes kartlegging viser et tydelig mønster: De aller fleste ofrene for høyreekstrem vold i Norge blir rammet på grunn av sin hudfarge.

Siden 2011 har det vært registrert minst 23 voldelige høyreekstreme angrep i Norge. To av dem har hatt dødelige utfall.

I 2019 drepte Philip Manshaus sin 17 år gamle halvsøster, før han førsøkte å gjennomføre en massakrere i Al-Noor-moskeen i Bærum.

I 2025 ble Tamima Nibras Juhar drept på jobb ved et barnevernsforetak på Kampen i Oslo. Gjerningsmannen Djordje Wilms er dømt til 19 års forvaring. Statsadvokat Cecilie S. Møller la vekt på at drapet var rasistisk motivert.

Kritisk til metoden

– Min kritikk er at dette er dårlige spørsmål. I omtalen i boka, ser jeg at forskerne selv problematiserer at det er få spørsmål, og at de kan tolkes i ulike retninger. Jeg skulle bare ønske de hadde gjort noe med kritikken de selv retter mot sin egen metode, sier Helgheim.

Helgheim viser til fire konkrete spørsmål som forskerne har bedt deltakerne om å rangere på en skala fra 0 til 6, basert på hvor enige de er:

Helgheim sier at han selv ville skåret høyt på spørsmålet om det er greit å bruke vold for å forsvare norsk kultur.

– Hvis norsk kultur virkelig var truet, at en fremmed stat for eksempel sa at nå skal vi ikke feire 17. mai, så må vi bruke makt for å forsvare det, sier Helgheim.

På spørsmål om hvordan han ville svart på påstanden om at Norge er i ferd med å bli et lovløst samfunn, svarer han:

– Jeg sitter i justiskomiteen og vet godt at vi ikke er et lovløst samfunn. Men jeg tror mange som observerer at kriminaliteten øker, føler en maktesløshet, fordi internasjonale organiserte gjenger opererer ganske uforstyrret i Norge.

Slik måler de ekstremisme

Jupskås sier at de har gjort justeringer ved metoden siden den sist ble gjennomført i 2022.

– Vi har gjort en ny undersøkelse nå med flere spørsmål, fordi vi synes 2022-undersøkelsen var mangelfull, sier han.

Han understreker at modellen er laget nettopp for å unngå at vanlige politiske standpunkter blir feiltolket.

For å havne i statistikken må man score høyt på flere av områdene, forklarer Jupskås, og utdyper hvordan forskerne regner ut det samlede målet:

– Vi regner ut et gjennomsnitt av hva folk svarer på spørsmålene. På en skala fra 0-6 må du komme over 4 i gjennomsnitt for å bli inkludert i det vi definerer som høyreekstrem.