Død over plogerne

Ingen ekte skiløper ploger, mener Simen Sætre, mosjonist i kondomdress. Foto: Marte Gundersen

Atter en gang er snøen kommet, slik at en hær av skiløpere kan rykke ut og ploge den vekk igjen fra alle Markas bakker.

Endelig snø. Skiføret nærmer seg, fjon for fjon. Man venter, sjekker apper, leser i Facebook-grupper, kan man gå på ski nå? Og like sikkert vil det skje igjen, som alle år før.

Straks snøen har lagt seg og skiløypene kjøres opp, inntar plogerne marka. De vil ploge seg gjennom hver eneste bakke, skrape all snø vekk og ikke gi seg før de kommer ned på grus, steiner og små tuster av tørt gress som de ploger ut over løypene.

En eneste ploger er nok med de vintrene vi har nå. Egentlig bør man holde skiføret hemmelig for dem.

Estetisk frastøtende

Ingen ekte skiløper ploger. Ekte skiløpere kjører bakkene rett ned, kanskje med en liten skrens eller telemarksving, mens de roper «tjo-hei!», «hei hvor det går!» eller lignende. Av riktig gode skiløperne kan man av og til høre at de nynner på «vinter og sne, en skiløper farer av sted» når de passerer.

Ploging står i grunnleggende motsetning til skiløpingens natur. Skiløping handler om å ta seg raskt fremover ved hjelp av ski. Ploging er det motsatte, å hindre at man tar seg raskt fremover ved hjelp av ski.

Ploging er estetisk frastøtende. Plogestillingen kjennetegnes av de skrevende beina, som stilles mot hverandre i en kalvbeint positur, samtidig som overkroppen bøyes frem lik en hund som gjør fra seg.

«Ploging er estetisk frastøtende. Kroppen antar en amøbeaktig form.» Foto: Marte Gundersen / Aftenposten

Denne stillingen fryses, mens hofte, lår og legger forsøker å legge press mot underlaget i en motsatt V-stil, slik at skiene lager en øredøvende lyd mot snøen.

Imens står plogeren med armene ut til alle kanter, forlenget av stavene, slik at kroppen antar en amøbeaktig form.

Gaper mens de ploger

Man kan ofte se at plogerne gaper mens de ploger. Blikket er tomt, stivt og fylt av redsel. Plogerne kan ofte avgi skingrende lyder, som «uuuuæææ», «aaaaaa» eller «øøøøøø», slik at de skremmer andre skiløpere, for ikke å snakke om hunder, rådyr, harer, rev og mus.

Enkelte plogere kan rope så høyt, sies det, at de vekker bjørner som ligger i vinterdvale flere mil unna.

Ingen vet hvem som fant opp plogingen. For andre teknikker kjenner vi opphavsmannen. Jan Bokløv fant opp V-stilen, Bill Koch fant opp skøytingen, Johannes Høsflot Klæbo fant opp den spesielle teknikken der man hopper opp bakkene som et lite dyr, men plogingens far kjenner ingen.

«Plogerens kortsiktige vinning fører til langsiktig skade.» Foto: Marte Gundersen / Aftenposten

Dette er det gode grunner til, plogingens far var trolig bygdas reddeste menneske. Kanskje skjedde det ved et uhell, på et skirenn, for eksempel, der plogingens far kom helt sist, så lenge etter de andre at arrangøren glemte å spørre hva han het.

Kanskje lever han i dag, men er så skamfull at han har fått slettet navnet sitt fra hele internett.

Egoismen styrer dem

Det vi vet, er at ordet «ploge» har samme opprinnelse som å pløye. Plogeren står altså, literally som de unge sier, og pløyer opp løypene.

I tusener av år ble det aldri ploget. Skiene var lange og tunge, løyper var ikke brøytet, og hvis man ville bremse, brukte man en stor stav.

Siden kom hælbindingen, demonstrert av Sondre Norheim fra Morgedal. Når skiene ble festet ved hælen, kunne man presse skiene hardere mot underlaget. Det var imidlertid først i de senere tiår at løypekjørerne sluttet å sette spor i bakkene og la til rette for skiteknikkens syndefall.

Det er en misforståelse av plogerne drives av forsiktighet, det er egoismen som styrer dem. Plogeren fristes til å ploge ut fra tanken om at han ikke skal kjøre den samme bakken to ganger. Hva som kommer etter, bryr plogeren seg lite om, han lever i nuet og snur seg aldri tilbake. Plogingen er slik et eksempel på allmenningens tragedie. Plogerens kortsiktige vinning fører til langsiktig skade, idet hver plogers handling utarmer den felles ressursen, skiløypa.

Fine klær og dyre ski

Det grunnleggende problemet er at Oslo-folk ikke kan gå på ski. Slik det også forholder seg med bergensere og fotball, er det mye snakk, men magre resultater.

Ekte skiløpere viser sin klasse i to ting, de går aldri fiskebein, og de ploger aldri. Bakker skal forseres rett frem, om man så må dra seg opp etter armene. Oslo-folk derimot, går ut i fiskebein bare ved synet av en bakke.

«Oslo-folk går ut i fiskebein bare ved synet av en bakke.» Foto: Marte Gundersen / Aftenposten

Oslo-folk smykker seg med de fineste skiklær, ofte i prangende farger som rødt, turkis og rosa. De kjøper dyre ski, etter å ha blitt smigret av sportsbutikkens ekspeditører. De får skiene preppet med dyre preparater, slik at de får fantastisk glid og må ploge enda mer. Slik får de seg en skitur før føret blir ploget vekk igjen.

Skiføret i Marka står dermed overfor to trusler: klimaendringene og plogingen. Klimaet er det ikke mulig å gjøre noe med, men hvis alle gode krefter forenes, kan vi fortsatt redusere den menneskeskapte plogingen med to grader.

Blir hengt ut til spott og spe

Jeg kommer fra Ringsaker. Der kan folk gå på ski. Ingen i Ringsaker går fiskebein. Før barna blir kjønnsmodne, vet de at ploging er helligbrøde. Du vil aldri se noen fra Ringsaker ploge, i hvert fall ikke fra Nordre Ringsaker. Ikke på Brøttum, ikke i Lismarka, ikke i Mesnali.

«Egentlig bør man holde skiføret hemmelig for dem.» Foto: Marte Gundersen / Aftenposten

Hvis du drar til Åsmarka og begynner å snakke om ploging, vil folk se dumt på deg, de aner ikke hva det er. I Ringsaker blir ploging slått hardt ned på.

Plogere blir hengt ut til spott og spe, og gjerne med navn og bilde i avisen.

Plogerne blir skilt ut av samfunnet og må bo alene i små koier i skogen, der de lever av sopp og bær. Folk oppsøker dem om natten og brekker skiene deres, sies det. Det vil si, dette sies ikke egentlig, men noen burde ha sagt det. Helt usant kan det vel heller ikke være, det har faktisk stått i avisen – ja, du leste det jo nettopp.

Helt nord i Ringsaker, på Sjusjøen, kan man av og til støte på en og annen ploger. Det er Oslo-folk som har kjøpt seg hytte for å flykte fra Oslomarka, der skiføret er ploget vekk.