Dødelig ebola­variant herjer i Kongo: – Trykker på «den store røde knappen»

Verdens helseorganisasjon (WHO) har erklært det pågående ebolautbruddet i Den demokratiske republikken Kongo for en internasjonal folkehelsekrise – det nest høyeste beredskapsnivået organisasjonen opererer med.

Samtidig sier WHO at utbruddet av bundibugyo-varianten av viruset ikke oppfyller kriteriene til å defineres som en pandemikrise.

Utbruddet har fått fotfeste i den krigsherjede Ituri-provinsen, nordøst i landet.

Det er den dødelige og sjeldne bundibugyo-varianten av viruset som nå herjer, og krisen anses som så alvorlig at USA har begynt å hente ut egne borgere fra faresonen.

I motsetning til Zaire-varianten, som forårsaket den massive epidemien i Vest-Afrika for ti år siden, finnes det verken spesifikk behandling eller vaksine mot viruset som nå sprer seg.

Det var også ebola-utbrudd for seks år siden. Da hadde utbruddet herjet i nesten to år, og smittet om lag 3500 personer. Nærmere 2300 døde.

– Alvorlig situasjon

Leger Uten Grenser er forberedt på å sende helsepersonell for å bidra med å få kontroll på situasjonen.

– Dette er så alvorlig at vi i Leger Uten Grenser trykker på «den store røde knappen» og mobiliserer så raskt og massivt som mulig, sier generalsekretær i Leger Uten Grenser i Norge, Lindis Hurum.

Hurum koordinerte nylig et prosjekt i det samme området og kjenner de krevende forholdene, også for helsearbeiderne som reiser dit.

Hun sikter til at deler Øst-Kongo har vært preget av krig og konflikt i mange år, og at befolkningen er på flukt og har svært lav tillit til myndighetene. Det gjør smittesporing og isolering vanskelig.

– Å jobbe med å prøve å stoppe ebolaviruset i et konfliktområde er noe av det mest kompliserte jeg har gjort i min karriere. Vi er helt avhengige av tilliten til befolkningen, sier Hurum.

Smitter via kroppsvæsker

Ebola smitter gjennom direkte kontakt med kroppsvæsker, og helsearbeiderne som jobber der, opererer med en «no touch»-policy.

Ifølge Hurum strider dette mot noe grunnleggende hos de pårørende.

– Vi ber dem om å slutte å gjøre noe de ikke har lyst til, og det er å ta vare på de er glad i. Det er nesten umulig å ikke ta vare på sitt barn, mor eller bestefar når de begynner å svette, kaste opp og etter hvert blø fra kroppens åpninger. Men det er da man blir smittet, sier Hurum.

Nyhetsbyrået AP har snakket med flere innbyggere i provinshovedstaden Bunia som forteller at de er redde

– På en enkelt dag begraver vi to, tre, av og til flere mennesker, sier Jean Marc Asimwe i Bunia.

Spredning over landegrensene

WHO frykter at utbruddet er langt større enn de offisielle tallene tilsier. Det antas at det startet i april, men smitten gikk under radaren i flere uker før helsemyndighetene ble varslet via sosiale medier i begynnelsen av mai.

Da var allerede 50 dødsfall registrert.

Dødeligheten kan ifølge Kongos helseminister komme opp i 50 prosent. Nå har smitten også nådd millionbyen Goma og nabolandet Uganda. At viruset krysser landegrenser er en av hovedårsakene til at WHO nå definerer utbruddet som en internasjonal krise.

– Det er et stort utbrudd, og det ligger i grenseområder der det er mye forflytning av folk. Det betyr at internasjonal spredning er en problemstilling som krever internasjonalt samarbeid, sier overlege Elisabeth Astrup i Folkehelseinstituttet (FHI).

– Neppe til Norge

Selv om situasjonen i Sentral-Afrika er alvorlig, sier både Astrup og Hurum at vi ikke trenger å frykte viruset i Norge.

– Det er en veldig liten sannsynlighet for at det kommer til Norge og hvis det skjer, vurderes risikoen for videre smitte i Norge – og Europa for øvrig – som veldig lav. Erfaringen tilsier at de lokale helsemyndighetene klarer å stoppe disse utbruddene nokså effektivt, sier Astrup.

Lindis Hurum oppfordrer nordmenn til å rette oppmerksomheten mot områdene som er rammet.

– Ebola skaper frykt, og jeg forstår spørsmålet om at folk kan være redde i Norge. Men det skal vi ikke. Vi må ikke fokusere på oss selv i denne situasjonen, men ha fullt fokus på menneskene som lever i Kongo, sier Hurum.