3 hours ago
2
Vi som fulgte kommunestyret i maratonmøtet fredag den 19. og ble vitne til debatten hvor salg av Tidemandsgården ble vedtatt, vi gjorde oss nok mange tanker.
Og enkelte av oss følte nok at «dødsdommen» over den gamle trebygningen ble avsagt.
Men kan det bli «et liv etter dødsdommen» over Tiedemandsgården? For byen har nemlig en stor velgjører – Christen Sveaas. I intervju i Lindesnes avis lørdag 7. desember 2019 kan en lese om Mandalsfondet: «Christen Sveaas har dannet en ny stiftelse for å bevare villaksbestanden, den gamle trehusbebyggelsen, rosehager og rosebed. Fondet skal også tilby prosjektstøtte og skal eie kunst som kan utlånes.» Sitat slutt. Med denne gesten vil arvingen Christen hedre sine aner Andreas Sveaas og hustru Granvilde f. Knudsen med Mandalsfond.
«Gamle trehus!», tenker jeg. «Og rosehager!» Midt i blinken for Sveaas-arvingen, som i sin tid ble nektet toppleiligheten ved elvebredden i byen vår. (Dette var før boplikten ble opphevet.) Men den rause arvingen viste storsinn og donerte millioner til forskjønnelse av Mandal by.
Derfor en oppfordring til Lindesnes kommune: Tilby Tiedemandsgården til takstsummen 4,5 mill. til Christen Sveaas. Og en utfordring til den pietetsfulle investoren Sveaas: Jeg vil tro du med Mandalsfondet kan utrette mirakler med det gamle trehuset. Og når det gjelder rosehager – Sveaas, ser jeg for meg et vell av roser i hagen foran Tiedemandsgården. Gjerne med en skulptur av Granvilde sentralt i rosehagen. En flott heder til ei Skjernøy-jente som ble din formor. Og en ære til en av byens store kunstnere. Og ikke minst til glede for alle mandalitter!
Hva sier så politikerne – og hva så gjør Christen Sveaas?
English (US) ·