Dommeren: «Du høres ikke syk ut – du var jo her i går hørte jeg»

Rettsmøtet i den aktuelle barnevernsaken skulle holdes over to dager i november i fjor, og på forhånd hadde den private partens prosessfullmektig bedt om at saken skulle utsettes. Dette ble avslått.

På morgenen da saken skulle starte, tok advokatfullmektigen på ny kontakt med tingretten. Igjen ba hun om utsettelse, denne gangen fordi hun var syk. Ifølge klagen til Tilsynsutvalget for dommere skal tingrettsdommeren da ha uttalt blant annet:

• «Du høres ikke syk ut – du var jo her i går hørte jeg – da var du jo ikke syk»
• «Si meg – er det sant at du ikke er forberedt, jeg mistenker at du ikke er forberedt jeg fordi du har jo tidligere bedt om utsettelse av saken. Bare vær ærlig med meg, er du ikke forberedt?».
• «Nå er jeg tøff med deg altså – skjønner du hvor alvorlig dette er? Det er et utrolig sårbart barn i denne saken vi hadde samtale med i går. Jeg må vurdere å gi deg rettergangsbot sett hen til at du nå plutselig er syk, og tidligere bedt om utsettelse av saken – nå er jeg tøff med deg»

Prinsipalen klaget

Klager i saken er advokatfullmektigens prinsipal, som mener det «er uakseptabelt at en dommer ikke tror på det en advokatfullmektig forteller, for eksempel om sykdom, insinuerer at advokatfullmektigen ikke er forberedt og truer med å gi rettergangsbot».

I følge prinsipalen var fullmektigen fortvilet, redd og nedfor etter hendelsen.

I tilsvaret til Tilsynsutvalget svarer tingrettsdommeren at hennes reaksjon var basert på at fullmektigen hadde prosedert ved samme domstol dagen forveien, ikke hørtes syk ut på telefon, og dessuten kort tid i forveien hadde meldt seg som prosessfullmektig i ytterlige to saker, og også der fremsatt begjæringer etter avsluttet saksforberedelse som ville ført til utsettelse om de ble tatt til følge.

– Nødvendig

Dommeren uttrykte forståelse for at konfrontasjonen opplevdes som utfordrende, men mente dette var nødvendig for å avklare at det virkelig var grunnlag for utsettelse av en så alvorlig sak. Saken ble utsatt etter at dommeren hadde bedt fullmektigen fremskaffe en legeerklæring. En legeerklæring ble senere levert.

Tilsynsutvalget for dommere mener dommeren var i full rett til både å stille spørsmål ved grunnlaget for fraværet, og til å be om dokumentasjon. Men skriver videre:

«Det må imidlertid forventes at dette skjer med utgangspunkt i tillit til at advokater gir redelige opplysninger om egne forhold, og at kritiske spørsmål fremsettes på en høflig og korrekt måte med rimelig hensyn til den situasjon vedkommende befinner seg i. Etter utvalgets oppfatning burde dommerens fokus i samtalene ha begrenset seg til relevante spørsmål knyttet til sykdomsforfallet og hindringen for å møte til hovedforhandlingen, og uten konfrontering ut fra andre mulige årsaker med samtidig henvisning til straffereaksjoner i prosesslovgivningen.»

Dommeren opplyste for øvrig at hun ikke kan huske den eksakte ordlyden i hva som ble sagt i den aktuelle samtalen.

Får kritikk

Utvalget viser til at selv om dommerens opptreden «til en viss grad må ses i lys av de øvrige omstendigheter i uken før de påklagede forhold fant sted», så var uttalelsene ikke i henhold til god dommerskikk. Disse sier i i punkt 6 at «[e]n dommer skal holde en saklig tone og opptre verdig og korrekt overfor alle som dommeren har med å gjøre i embetsutøvelsen.»

Utvalget konkluderer derfor med kritikk, som er den mildeste av de to disiplinærsanksjonene utvalget har til rådighet.

Uttalelsen finner du her.