Drapsmann og offer på samme tid?

KOMMENTAR: 17-åringens forsvarere mener at han selv kan være et offer i denne saken, og at vilkårene for en forvaringsdom ikke er til stede.

To kniver som ble beslaglagt i forbindelse med en planlagt knivstikking på Tasta i Stavanger.

«Jeg har aldri tystet på noen, og kommer heller aldri til å gjøre det. Men jeg har tystet på meg selv». Dette ble de siste ordene i rettssaken mot 17 år gamle «Lukas» i tingretten i Sør-Rogaland, en rettssak som ble avsluttet torsdag.

Torsdagen gikk med til prosedyrene til 17-åringens to forsvarere. Ikke overraskende var de opptatt av straffeutmålingen og av skyldspørsmålet. «Lukas» har tilstått og erkjent straffskyld for to drap – egentlig henrettelser – i Sverige for litt over et år siden. Og et tilfelle av brannstiftelse på Tastarustå skole i Stavanger omtrent samtidig.

Er han et offer selv?

De andre av de mange tiltalepunktene, for til dels svært grove forbrytelser, nekter han straffskyld for.

Advokat Jørund Lægland gikk i sin prosedyre inn på om «Lukas» selv kan være et offer i denne saken, noe hans klient var tydelig misfornøyd med.

Læglands argument var at unge og sårbare personer som «Lukas», som var 15 år og i lang tid hadde befunnet seg på en institusjon i barnevernets regi mens han drev med drapsplanlegging og annen kriminalitet over nettet, nettopp er den typen de kriminelle nettverkene er på utkikk etter. Og han sa at «Lukas» kan ha trodd at han hadde en mer framtredende rolle i Foxtrot enn han i realiteten hadde.

Dette fikk «Lukas» til å riste kraftig på hodet.

17-åringen har tvert imot i sine forklaringer for retten framstilt seg selv som en form for «mellomleder» i Foxtrot-nettverket, som er en internasjonal kriminell organisasjon med utspring i Sverige og forgreininger til blant annet Tyrkia og Irak.

Uenig med forsvarer

Det kan noen ganger være jobben til en forsvarer å framføre argumenter i retten i strid med ønskene til klienten. 17-åringen var for eksempel ikke enig i konklusjonene til de rettspsykiatriske sakkyndige som har evaluert ham i forbindelse med saken, men det hindrer ikke forsvarerne i å benytte de samme vurderingene i sine argumenter i retten.

Det er helt på det rene at «Lukas» skal ha en lang fengselsstraff. Også hans forsvarere er enige i det. Skulle han bli dømt for alle, eller de fleste, punktene i tiltalen, vil han måtte regne med en ubetinget fengselsstraff på rundt 14 år, etter fratrekk for ung alder, tilståelser og så videre.

Det store spørsmålet i denne saken er om «Lukas» vil bli idømt en fengselsstraff uten tidsavgrensning, altså såkalt forvaring. Det var påstanden til aktor Geir Evanger onsdag.

Helt ekstremt?

Det er bare i helt ekstreme unntakstilfeller at så unge mennesker som «Lukas» kan dømmes til forvaring. Det er fastslått både i arbeidet med den nye straffeloven og i avgjørelser i Høyesterett.

Mens Evanger argumenterte for at «Lukas» nettopp er et slikt ekstremt tilfelle, mener forsvarerne det motsatte. Ja, han fortjener et langt opphold i fengsel. Men en uavgrenset fengselsstraff er et voldsomt virkemiddel mot en gutt som fylte 17 år noen dager inn i saken mot ham.

«Han er et barn. Da skal han også behandles som et barn», ble det sagt i retten.

Ja, i lovens forstand er han et barn. Men han er et barn som har drevet med til dels ekstremt grov kriminalitet fra svært ung alder. Og i retten har han snarere snakket seg inn i en ledende og avgjørende rolle i Foxtrot-nettverket. Spørsmålet er om retten tror at sjansene for en rask rehabilitering av «Lukas» er til stede med en tidsavgrenset straff.

Det er det som er spørsmålet.

Dom i saken er ventet å falle 1. juni.

En nær slektning av 19-åringen som er fengslet i England, er ansatt i Aftenbladet. Aftenbladet innledet våren 2025 et samarbeid med Aftenposten, som intervjuer denne 19-åringen og hans familie i Stavanger. Aftenbladet dekker saken etter vanlige journalistiske prinsipper og forholder seg som alltid til Vær varsom-plakaten.