Drikkevanene våre endrer seg: – Vi må nok rydde plass til flere slike viner

– Vi snakket om det tidligere i dag, faktisk. At vi må rydde plass til flere slike viner, sier Åse Tessem på Vinmonopolet i Bodø sentrum.

Utstyrte med vaskebøtte og klut gjør hun hyllene klar for den nyeste leveransen i et nytt år.

Ferske tall tyder på at noe har skjedd med drikkevanene våre.

At nordmenn drikker litt mindre alkohol enn vi gjorde tidligere kommer frem i tall fra både Statistisk sentralbyrå, og fra Vinmonopolet.

Salgstallene fra Vinmonopolet tyder også på en nedgang.

Stolt av det norske folk

– Den store nedgangen i totalsalget på polet fra 2020 og 2021 og frem til i dag skyldes i stor grad pandemien. Nå har både taxfreesalget, grensehandelen og utelivet tatt seg opp til normale nivåer, og det innebærer lavere salg på Vinmonopolet, sier Jens Nordahl, pressesjef i Vinmonopolet.

I tillegg har noe skjedd med drikkemønsteret vårt, ifølge vinanmelder Ingvild Tennfjord.

– Vi må huske at vi opprinnelig er en sprit- og ølnasjon, som lenge var litt lite kontinentale i drikkevanene våre. Vi drakk mye når vi først drakk, sier hun.

– Men nå er jeg mer stolt av det norske folket. Vi er en belest og bereist gjeng. Og jeg tror at mange har latt seg inspirere etter ferier i Frankrike og Italia, der de ser at folk drikker litt vin til maten uten at de drikker seg fulle.

Også Vilde Haugen opplever det samme. 23-åringen fra Bodø jobber som vinkelner, eller sommelier, på Michelin-restauranten Hot Shop i Oslo.

– Mitt inntrykk er jo at det er et mye høyere fokus kvalitet enn på kvantitet, uavhengig av om det gjelder drikke med eller uten alkohol, sier hun.

I tillegg virker det som at vi begynner å bli stadig mer nysgjerrige på nye ting vi kan ha i glasset.

– England er litt som Champagne

– På grunn av global oppvarming må hele verdens vinkart tegnes på nytt, sier Ingvild Tennfjord.

– Gamle stormakter innenfor vin har begynt å vakle litt, eller de må befeste posisjonen sin på nytt, og nye nasjoner får en mulighet til å stige frem.

Tennfjord ser blant annet til England. Et land de færreste av oss kanskje ser på som et vinland.

Men ifølge tallene til Vinmonopolet har både britisk hvitvin og rosévin falt i smak hos oss nordmenn.

– Mange steder i England har de et jordsmonn som ligner Champagne i Frankrike. Kombinert med det kjølige klimaet, klarer engelskmennene å lage friske viner som er syrlige og crispe, sier Tennfjord.

Og det finnes flere litt ukjente vinnasjoner som begynner å gjøre det stort i Norge.

Hva med hvitvin fra Slovenia, eller rødvin fra Georgia?

– Georgia har mange druetyper som kanskje ikke er så kjente når det gjelder rødvin. Det i seg selv er jo ganske spennende, sier sommelier Vilde Haugen.

– Rødvinen fra Georgia er ganske kraftig og tung. Du kan gjerne trekke paralleller til Bordeaux, noe som gjør den til en krevende rødvin som passer utrolig godt med mat.

Georgia er faktisk et av landene i verden som har drevet med vinproduksjon lengst, i rundt 8.000 år.

Deres helt spesielle produksjonsmetode, qvevri-metoden, har havnet på Unescos verdensarvliste.

– Qvevri er store beholdere av leire. Slik produksjon gir hvite, eller kanskje mer oransje viner, med et veldig mineralsk uttrykk, sier Vilde Haugen.

Men det var i 2025.

Hva mener vinkjennerne selv at vi bør være obs på i året som kommer?

Underdogen Libanon

Ingvild Tennfjord slår et slag for flere av landene som fikk en oppsving i 2025. Hun nevner både England og Hellas.

– Hellas har et veldig spennende klima, og druer som du sjeldent finner andre steder, sier hun.

Men det er ett land som imponerer Tennfjord spesielt: Libanon.

– Det er virkelig vanskelig å lage vin, uansett hvor du er i verden. Libanon har en inflasjon som løper løpsk, og mangler nødvendige rammestrukturen i samfunnet, sier Tennfjord.

– Likevel klarer de å lage flotte viner, mot alle odds. Så hvis det er en underdog du skal heie på i 2026, så er det Libanon.

Hvitvin fra Rhône

Den franske Rhöne-regionen er nok mest kjent for sine rødviner. Men ifølge Ingvild Tennfjord har de nå knekt koden for hvitvin.

– Hvitvinene fra Rhône-distriktet var lenge kjent for å være svært alkoholsterke, daffe og tunge, men ting skjer, sier hun.

Mye vin for pengene

Vilde Haugen har latt seg imponere av rødvin fra Georgia, men mener det er en del andre land du bør være obs på neste gang du skal på polet.

– Vin fra Sør-Afrika gir mye vin for pengene, hvis du sammenligner med for eksempel Burgund i Frankrike. Så Sør-Afrika er et land jeg ville fulgt litt med på, sier hun.

– Ellers kommer det mye spennende fra Australia om dagen, og fra Østerrike.

Rebecca Holth Clasen driver selskapet Drueclasen sammen med sin bror Christian, der de blant annet holder vinkurs og kommer med tips og råd på sosiale medier.

Clasen er utdannet sommelier, og mener det er mye spennende i hyllene for tiden, som gir mye vin for pengene.

– Spesielt ser jeg til Nord-Spania, Portugal og Hellas, både når det gjelder hvite og røde viner. Druer å sjekke ut er Godello, Albariño og Mencía i Spania, Alvarinho i Portugal, og Assyrtiko og Xinomavro i Hellas, sier hun.

Litt uvanlige kombinasjoner

Vilde Haugen har også et spennende lite tips, selv om jula nok er over for de fleste.

– Riesling til pinnekjøtt. I min familie har vi gjort det i flere år nå. Det handler om sødmen mot det salte kjøttet, men også syra i vinen mot fettet, kombinert med vinens saltaktige mineraler som matcher pinnekjøttet veldig bra, sier hun.

Rebecca Holth Clasen i Drueclasen har også noen litt uvanlige kombinasjoner å anbefale.

– Kveitetataki, eller rå kveite, med kjølig Chardonnay fra England, eller feit Chardonnay fra USA med cheddar-chips, sier Clasen.

– Å kombinere rødvin med mye tanniner, eller garvesyre, sammen med en god salami er farlig godt. Ellers er min favoritt salt Sørlandschips og en god sjampanje.

Vær nysgjerrig

Og skulle du være i tvil om hva du skal velge, mener vinkjennerne at det viktigste er at du er nysgjerrig.

– Vinmonopolet har over 36.000 produkter i sine hyller. Å holde seg til sine to-tre faste viner blir for dumt. Hvis ikke du er komfortabel med å prøve noe helt nytt, så prøv en ny vin fra samme region som du liker fra før, eller en annen vin på den samme druen, sier Ingvild Tennfjord.

– Jeg er så heldig å få smake mye ny vin gjennom jobben min. Men i tillegg til å prøve nye greier fra regionene eller på de druene jeg liker, er det enkleste kanskje å spørre dem som jobber på polet. De har masse kunnskap ut over de klassiske vinene, sier Vilde Haugen.

Åse Tessem på Vinmonopolet i Bodø sentrum gleder seg til 2026.

– Det blir spennende å se hva vi får inn og ikke minst hva folk velger å kjøpe, sier hun.

– Som du ser er vi blant annet utsolgt for denne rødvinen fra Libanon, sier hun og peker på et tom hylle blant alle 3-litersdunkene.