Drivstoffkrisen treffer luftforsvaret – tvinges til tøffe prioriteringer

– Det er klart at den sikkerhetspolitiske situasjonen vi har i Europa og verden, preger satsingen og utviklingen i Forsvaret vårt, sier Øivind Gunnerud, sjef for Luftforsvaret til TV 2.

Krigen i Midtøsten og stengingen av Hormuzstredet har ført til høye priser på flybensin for sivil luftfart. 

Det samme gjelder nå for Forsvaret. 

Spesielt for Luftforsvaret er drivstoff en helt avgjørende ressurs.

– Vi kommer til å fly som normalt framover, men vi kommer også til å prioritere hvilke ting vi er med på. Det er to ting vi må se på. Det ene er at vi har nok drivstoff militært sett i forhold til våre egne lager, sier Gunnerud.

OMSTILLING: – Det en kamp om å få logistikken til å gå opp, samtidig som kostnadene på utstyr øker generelt i verden på en del av det militære utstyret som vi trenger, sier Øyvind Gunnerud, sjef for Luftforsvaret. Foto: run Gyllander/ TV 2

– Også er det hvordan sivile leveranser kan etterfylle disse. Vi følger med på situasjonen, men akkurat nå er det ikke en utfordring for oss. Hvordan denne situasjonen vil bli over tid er vanskelig å spå, sier Gunnerud.

Endrer strategien

Flere land frykter at drivstofflagrene blir mindre eller tømmes.

– Kan det bli snakk om å lagre ekstra flybensin i tiden fremover?

– Jeg ønsker ikke å gå inn på akkurat hvordan drivstoffsikkerheten vår er, men det er klart at drivstoff er en avgjørende ting for Forsvarets operative evne. Det er helt naturlig at vi har søkelys på dette, sier han.

I en tiårsperiode har Luftforsvaret anskaffet og tatt i bruk mange nye systemer, spesielt flysystemer.

Perioden har vært preget av intens opplæring for å mestre disse systemene, og oppnå et høyt kompetansenivå.

Nå blir imidlertid strategien i endring.

DYRERE: økte priser på flybensin gjør at det blir dyrere å sende overvåkingsflyet P-8 på vingene for å overvåke kysten av Norge fremover. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Det er klart at hvis det skjer en krise, eller at en sikkerhetstruende situasjon oppstår, må vi klare å virke over tid. Det som nå kommer til å bli prioritert i tiden framover er å bygge en mer varig beredskap. Det gjelder å identifisere de tingene vi mangler for å klare og opererer over tid, sier Gunnerud.

Mer ammunisjon

Norge, og spesielt Forsvaret, har bidratt med store donasjoner og krigsmateriell til Ukraina siden krigen startet.

Dette har ført til at noen lagre er blitt svekket. 

– Hva er det dere mangler?

– På flere av våre systemer er det en plan for anskaffelse av mer ammunisjon. Det kommer flere leveranser fremover. Samtidig er det sentrale komponenter, spesielt i våre fly, som vi ser at det kanskje er mangelvare på nå. 

– Nå forsøker vi å få bestilt disse opp i tide. Vi må også bestille mer beredskapslogistikk og ting som får det til å vare over tid, sier han.

FØLGER MED: Norske overvåkingsfly er ofte på vingene for å overvåke viktige installasjoner langs kysten. Foto: Philip Linder/Forsvaret

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa gjør at det er mange land som nå styrker forsvaret sitt.

Kostnadene øker

– Det er en klar utfordring at veldig mange andre land gjør dette på samme tid. Derfor er det en kamp om å få logistikken til å gå opp, samtidig som kostnadene på utstyr øker generelt i verden på en del av det militære utstyret som vi trenger, sier han.

Luftforsvaret jobber nå med å være i forkant på utstyrssiden. Dette vil ha høy prioritet fremover.

– Det er riktig. Vi vil sette høy prioritet på å identifisere hvilke hull vi har og hvordan kan vi fylle dem. Også sørger vi for at vi har underliggende avtaler som gjør at vi kan etterfylle lagrene over tid hvis det skulle bli nødvendig, sier Gunnerud.

Luftforsvaret trener og forbereder seg daglig for nasjonale oppdrag, samt oppdrag i regi av Nato og andre allierte. 

Sjefen understreker at de er klare til å bidra om nødvendig. 

– Vi skal ha et robust Luftforsvar og være forberedt også i framtiden, sier Gunnerud.