Dronealarm i Norges naboland: – Det må vi lære oss å leve med

2 days ago 11

Folk i Estland mottok varsling om droner i luftrommet onsdag.
Dette har også skjedd i naboland som Finland, Latvia, og Litauen.
Estland styrker nå sine varslingssystemer og onsdag øver landet på beredskap mot luftangrep.
Innenriksministeren sier at landet trenger flere sikre rom.

Natt til sist onsdag fikk folk i Estland massevarsling via SMS:

Det var droner inne i estisk luftrom.

Beskjeden var å gå i dekning dersom man hørte eller så en drone.

De siste månedene har samme alarm gått i Finland, Latvia, Litauen, Polen og Romania.

Man venner seg

– Det var skremmende første gang. Men man venner seg til det, sier Kristin Kleeman (29) fra Tallinn.

Da dronealarmen gikk grytidlig onsdag morgen, hadde Kristin satt telefonen i lydløs modus for natten.

– Jeg våknet og så at faren var over, sier hun.

– Men du må ha tillit til at myndighetene klarer å ta seg av problemet.

Forvirret og engstelig

– Det er forståelig at dronene er skremmende og at de gjør folk forvirret og engstelige. Men dette må vi dessverre lære oss å leve med, sier Erkki Tori til VG.

Han er Estlands nasjonale sikkerhetsrådgiver.

– Helt siden Russlands fullskala invasjon i Ukraina har vi blitt overrasket over hvordan krigen påvirker oss. Dronene i vårt luftrom er en direkte konsekvens av krigen. Forklaringen er at Ukraina driver selvforsvar. Vi må presisere at Estland ikke er mål for krigshandlinger, men at vi er nabo til et land i krig, sier han.

I nabolandet Litauen ble presidenten og nasjonalforsamlingen beordret i bomberom da dronealarmen gikk 21. mai.

Dronene som flyr vestover og inn i Nato-landene har vist seg å være ukrainske angrepsdroner på vei mot oljeanlegg og andre bombemål rundt St. Petersburg.

– Slik vi leser det, bruker Russland teknologi for å beskytte sin egen infrastruktur. Dermed flyr dronene ut av russisk territorium og inn i nabolandene, sier Erkki Tori.

Les også: Droner over Nato-land: – En ny form for hybridkrig fra Russland

Spillover fra krigen i Ukraina

– Dette er en spillover-effekt som vi må håndtere. Det er en påminnelse om at vårt naboland på den andre siden av grensen styres etter helt andre verdier enn våre, og at det landet en dag kan komme etter oss også. Derfor må vi være forberedt, fortsetter han.

19. mai klokken 12, en mulig lufttrussel i Tartu, Jögeva, Viljandi, Valga, Vöru og Pölva fylker. Hvis du ser en drone, søk dekning og ring 112. Mer informasjon på kriis.ee og 1247

Men myndighetene i Estland er urolige for neste steg i den rivende raske utviklingen i droneteknologi.

En sentralt plassert myndighetsperson i Estland frykter at Russland i fremtiden kan utvikle teknologi som overstyrer ukrainske angrepsdroner, slik at de krasjer i sentrale byer som Tallinn eller Helsinki.

Det har foreløpig ikke skjedd.

– Men vi må aldri undervurdere Russland, presiserer kilden.

Massevarsling

Estland har ikke direkte varsling av befolkningen på mobil, men bruker SMS og varsling på landets applikasjon for innbygger-service. De som hadde telefonen på lydløs, fikk derfor ikke med seg alarmen.

– Vi forbedrer varslingen vår nå, sier innenriksminister Igor Taro.

Han er regjeringens ansvarlige for landets sivile sikkerhet. I løpet av høsten skal alle mobiler i et definert geografisk område få en skikkelig alarm på telefonen, forklarer han.

– Kommer flere

Myndighetene i Estland legger til grunn at det vil komme flere droner inn over deres land i tiden som kommer.

Fordi Ukraina har lyktes med å skade russisk eksport av olje og gass gjennom å angripe russiske oljeanlegg og Russlands største byer er det stor sannsynlighet for at Ukraina vil fortsette å sende droner mot mål vest i Russland. Resultatet vil være flere angrepsdroner på avveie.

Estland erkjenner at de ikke vil klare å forsvare landet hundre prosent mot enhver trussel fra luften. Som en del av Nato-aksjonen «Baltic Sentry» patruljerer kampfly og overvåkningsfly fra flere Nato-land langs grensen mot Russland og Belarus.

Mandag morgen ble en drone på avveie skutt ned over Latvia.

Droneforsvar

Droner på villspor er blitt en ny utfordring som forsvaret i flere Nato-land nå må lære å forsvare seg mot.

I et dronefelt utenfor Tallinn har Karmo Saar fra droneprodusenten Krattworks stilt opp en stor oransje drone med bensinmotor. Den er ikke helt ulik en Shahed-drone, av den typen Russland bruker til angrep inne i Ukraina.

– Dronen brukes til å trene luftforsvar og kampflypiloter til å bekjempe angrepsdroner, forklarer Saar.

– Bruker det norske forsvaret dette?

– Jeg ønsker ikke å svare på hvem våre kunder er. Men jeg kan bekrefte at den brukes til trening i Skandinavia, sier han.

Nye grep

Kampen mot dronene føres ikke bare militært.

Om kort tid ventes parlamentet i Estland å vedta nye grep i kampen mot dronene:

De militære vil få utvidede fullmakter til å skyte ned droner.
Politiet vil få nytt utstyr til å oppdage og ødelegge innkomne droner.
Private sikkerhetsselskaper vil få lovlig adgang til å bygge sitt eget droneforsvar over kritisk infrastruktur som datasentre, flyplasser og energianlegg.

Øver på massevarsling

Onsdag ettermiddag gikk flyalarmed igjen i Estland. Denne gang var det nøye planlagt. Befolkningen var allerede varslet.

– Vi skal gjennomføre vår hittil største beredskapsøvelse sa Erkki Tori til VG før øvelsen.

– Da får alle i Estland flyalarm på mobilen. Hensikten med denne øvelsen er at folk skal forberede seg om det kommer en skarp alarm. Folk oppfordres til å vurdere hvordan de best kan beskytte seg, om det er tilfluktsrom i nærheten, om de bør oppsøke kjelleren, eller i det minste oppsøke et rom langt fra vinduer, sier han.

Trenger tilfluktsrom

Foran døren som leder ned til kjelleren i Innenriksdepartementet, sentralt i Tallinn, er det nylig klistret opp et skilt som viser veien ned i et tilfluktsrom.

Sikre steder å gjemme seg mot luftangrep har ikke vært prioritert i Estland, erkjenner Igor Taro.

Han har hentet inspirasjon fra Japan, Israel og Ukraina, land han sier har tatt beredskap mer på alvor.

– Da jeg ble utnevnt til innenriksminister, hadde jeg tre prioriteringer: Sivil beskyttelse, sivil beskyttelse og sivil beskyttelse, sier Igor Taro.

Men hvor skal folk gå for beskyttelse?

– Vi vedtar ny lovgivning nå. Fra 1. juli blir alle nye boligblokker pålagt å bygge tilfluktsrom. Eiere av eksisterende bygg må undersøke om de kan etablere sikre rom, og kan søke om støtte til dette, forklarer han.

VG spurte Kristin Kleeman om hun vet hvor hun finner nærmeste tilfluktsrom i Tallinn:

– Det finnes sikkert et kart, og kanskje noen skilt så man finner det. Men vi mangler helt klart tilfluktsrom her i Tallinn. Og så vet jeg at det er en kjeller under leiligheten der jeg bor, hvor man kan gå, sier hun.

Read Entire Article