Droneangrep mot hovedkvarteret til Iraks etterretningstjeneste

Angrepet rammet ifølge meldingene drivstofflager og tankfly på flyplassen, men det er ikke bekreftet fra andre kilder.

Israelske medier er underlagt streng sensur og har begrenset adgang til å rapportere om hvilke mål som rammes.

Israel gikk sammen med USA til angrepskrig mot Iran 28. februar.

Det er ifølge Tasnim ikke meldt om radioaktiv lekkasje etter angrepet mot anlegget, der Iran driver anriking av uran.

Tasnim har nære bånd til Revolusjonsgarden i Iran.

Atomanlegget i Natanz ble også angrepet av USA i juni i fjor, og 2. mars i år ble det også meldt at anlegget var angrepet.

Etter fjorårets angrep hevdet president Donald Trump at Irans anlegg for anrikning av uran var totalt ødelagt.

Lørdagens er ikke bekreftet fra amerikansk eller israelsk side.

Basen ligger over 500 mil fra Teheran. 

Det iranske nyhetsbyrået Mehr melder at rakettangrepet på basen viser et «betydelig steg som viser at rekkevidden til Irans missiler overgår det fienden tidligere har sett for seg»

Men ingen av missilene traff basen. Den ene nådde ikke fram, mens et amerikansk krigsskip skjøt ned den andre, skriver The Wall Street Journal.

Diego Garcia er en øy i Chagos-øygruppen i Indiahavet, sør for Maldivene, og har vært brukt som felles militærbase av USA og Storbritannia siden 1970-tallet.

Putin har send gratulasjoner til den nye ayatollaen Mojtaba Khamenei og president Masoud Pezeshkian, melder Reuters.

«Vladimir Putin håper at det iranske folket på verdig vis overvinner de harde prøvelsene og understreker at Moskva i denne vanskelige tiden forblir en lojal venn og pålitelig partner for Teheran», heter det i uttalelsen fra Kreml.

Iran har lenge forsynt Russland med droner til krigen mot Ukraina, og de to landene har et tett militært samarbeid.

Som følge av USAs og Israels angrepskrig mot Iran bistår Russland nå landet med satellittbilder og nyutviklet droneteknologi, opplyste anonyme kilder til Wall Street Journal tidligere i uken.

Angrepskrigen mot Iran har resultert i «den største globale trusselen mot energisikkerhet i historien», sier IEA-direktør Fatih Birol. Foto: AP / NTB

Selv om krigshandlingene skulle ta slutt nå, vil det ta minst seks måneder før leveransene av olje og gass fra Golfstatene er gjenopprettet, sier IEA-direktør Fatih Birol til Financial Times.

– Folk skjønner at dette er en stor utfordring, men jeg er ikke sikker på at omfanget og følgene av denne situasjonen blir fullt ut forstått, sier han.

Bir

Et lasteskip på vei mot Hormuz-stredet i De forente arabiske emirater. Foto: AP / NTB

Det irakiske oljedepartementet viser til militære operasjoner i området, som har forstyrret navigasjonen og hindret mesteparten av landets oljeeksport, som årsak. Det forteller tre tjenestemenn med direkte kjennskap til beslutningen overfor Reuters.

Nyhetsbyrået viser til et brev fra oljedepartementet datert 17. mars. Myndighetene har ikke offentlig bekreftet tiltaket.

Begrepet «force majeure» brukes om hendelser utenfor selskapets kontroll som frigjør dem fra juridiske forpliktelser.

Etter at USA og Israel angrep Iran 28. februar, har Iran i praksis stengt Hormuzstredet for det meste av skipstrafikken som normalt passerer der. Iran har sluppet noen få skip fra vennligsinnede land gjennom, mens andre skip er truffet av iranske droner og raketter.

– Ti droner ble avskåret og ødelagt i øst, står det i et innlegg fra departementet på X natt til lørdag.

Senere la departementet ut en ny melding der det het at ytterligere tolv droner er skutt ned, også dette i den østlige delen av landet.

Iran har gjennomført en rekke drone- og rakettangrep mot Saudi-Arabia og andre land i Midtøsten som svar på at USA og Israel gikk til angrep mot Iran 28. februar.

Angrepene mot de oljerike landene, der olje- og gassanlegg har vært blant målene, har ført til økte oljepriser og bekymring for forsyningsproblemer verden rundt.

Et skip avbildet på vei mot Hormuzstredet forrige uke. Foto: Altaf Qadri / AP / NTB

Det sier Irans utenriksminister Abbas Araghchi i et telefonintervju med det japanske nyhetsbyrået Kyodo.

Nesten 95 prosent av Japans oljeforsyning kommer fra Midtøsten, og rundt 90 prosent av oljeforsendelsene til Japan går via Hormuzstredet.

Iran har i stor grad stengt Hormuzstredet, som ligger mellom Iran og De forente arabiske emirater, etter at USA og Israel gikk til krig mot Iran 28. februar.

De tre ukene som er gått med krig og påfølgende oppgang i oljeprisene, har ført til at Japan og andre land har måttet frigjøre olje fra sine reservelagre.

Israels forsvar (IDF) opplyste natt til lørdag at de er i gang med et nytt angrep mot Hizbollah i Beirut.

I forkant sendte IDF ut evakueringsvarsel for innbyggere i forsteder sør i byen.

– IDF fortsetter aksjonene og angrepene mot Hizbollahs terroristiske militærinfrastruktur i forstedene, med økt styrke, sto det i en melding fra IDFs arabiskspråklige talsmann i meldingstjenesten Telegram.

Ingen av rakettene traff basen. Den ene nådde ikke fram, mens et amerikansk krigsskip skjøt ned den andre, skriver The Wall Street Journal.

Diego Garcia er en øy i Chagos-øygruppen i Indiahavet, sør for Maldivene, og har vært brukt som felles militærbase av USA og Storbritannia siden 1970-tallet.

Et tankskip seiler i nærheten av Hormuzstredet. Bildet er tatt 11. mars 2026. Foto: Stringer / Reuters / NTB

Regjeringen går ut med en felles uttalelse med Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Japan, Canada, Sør-Korea, New Zealand, Danmark, Latvia, Slovenia, Estland, Sverige, Finland, Tsjekkia, Romania, Bahrain og Litauen.

– Vi uttrykker vår beredskap til å bidra til passende tiltak for å sikre trygg passasje gjennom stredet, hete

Skip i Hormuzstredet 19. mars. Foto: AP / NTB

Det melder blant annet nyhetsbyrået Reuters og BBC.

Avtalen ble inngått under et møte fredag.

Storbritannia har allerede tillatt amerikanske styrker å bruke britiske baser til forsvarsformål.

Tillatelsen er fredag utvidet til å også gjelde «amerikanske forsvarsoperasjoner» for å ramme anlegg «som bruker til å angripe skip i Hormuzstredet», skriver BBC.

Storbritannia er fortsatt ikke direkte involvert i krigen, og prinsippene bak landets tilnærming til konflikten forblir den samme, ifølge den britiske regjeringen.

Utviklingen kommer i kjølvannet av at USAs president Donald Trump har kritisert Nato-allierte for ikke å bidra til USA og Israels krigføring i Midtøsten. Senest fredag kalte Trump USAs Nato-allierte for «feiginger» i en uttalelse via Truth Social.

En tjenestemann sier til Reuters at det er snakk om det amfibiske angrepsskipet USS Boxer og to andre angrepsskip, med sine mannskap, samt 2500 nye marinesoldater.

Kilden opplyser at skipene har lagt i vei fra sin hjembase i San Diego på USAs vestkyst tre uker før planen. Det vil ta noen uker før de er på plass i Midtøsten.

Reuters meldte tidligere at Trump-administrasjonen vurderte å sende tusener av soldater som forsterkninger til operasjonen i Midtøsten.

Trump sa torsdag at han ikke vurderer å sende soldater noe sted, men om han gjør det, vil han ikke fortelle journalistene.

Fredag meldte Axios at Trump-administrasjonen vurderer en plan for å okkupere eller blokkere Irans viktige oljeøy Kharg for å presse Iran til å åpne Hormuzstredet. Det ville kreve bakkestyrker og amfibiske adgangsfartøyer.

Det melder både nyhetsbyrået Reuters og nyhetsbyrået AFP.

– Jeg vil gjerne takke Irak og alle de allierte som hjalp til med den trygge forflytningen av Nato-personell fra Irak, sa den amerikanske generalen Alexus G. Grynkewich, i en uttalelse.

Oppdraget er ikke involvert i kamphandlinger, opplyser Nato.

– Nato-oppdraget i Irak vil fortsette fra den allierte felleskommandoen i Napoli, het det i uttalelsen.

I en felles uttalelse sier sikkerhetstjenesten og politiet fredag at reservesoldaten har vært i kontakt med iransk etterretning i flere måneder.

Den 26 år gamle israeleren skal ha blitt bedt om å gjennomføre flere oppdrag for Iran, deriblant utlevering av sensitiv sikkerhetsinformasjon. Han ble betalt i kontanter for opplysningene, ifølge politiet.

Det er ikke kjent når soldaten, som tjenestegjorde i luftvernsystemet Iron Dome, ble pågrepet.

Israel gikk sammen med USA til krig mot Iran 28. februar og har bombet tusenvis av militære, politiske og sivile mål i landet.

Iran har skutt over 350 ballistiske raketter mot Israel siden krigen brøt ut, men israelsk luftvern har avskåret 90 prosent av dem, ifølge det israelske militæret.

USAs president Donald Trump, her avbildet under et møte med Japans statsminister Sanae Takaichi torsdag. Foto: Alex Brandon / AP / NTB

Papirtiger er et begrep som brukes om noen som utgir seg for å være mektig og farlig, men som egentlig er svak og harmløs.

– De vil ikke slutte seg til kampen for å stoppe et atomvæpnet Iran. Men nå som kampen er vunnet, med liten fare for dem, klager de over de høye oljeprisene de er tvunget til å betale, skriver han.

– Men de vil ikke hjelpe til å åpne Hormuzstredet, en enkel militær manøver som er den eneste grunnen til de høye oljeprisene. Så lett for dem, med så lav risiko. Feiginger, og det skal vi huske, avslutter han med store bokstaver.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik.

Flere kilder meldte fredag at personell tilknyttet Natos Irak-operasjon NMI blir trukket midlertidig ut av landet.

Også det norske forsvaret er involvert i operasjonen og regjeringen opplyser fredag ettermiddag at norsk personell er trukket ut av Irak på grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen.

– Det er viktig for Norge å bidra når Nato ba om støtte

Røyk stiger opp fra Zayed-havnen i Abu Dhabi etter et iransk angrep 1. mars. Foto: Abdelhadi Ramahi / Reuters / NTB

En rekke golfland har slått ned på bilder og innlegg i sosiale medier om Irans angrep under konflikten.

– Abu Dhabi-politiet kunngjorde pågripelsene av 109 individer fra ulike nasjonaliteter som filmet steder og hendelser og la ut ukorrekt informasjon på sosiale medieplattformer under aktuelle hendelser, sier politiet i en melding på X.

Noen av de pågrepne hadde publisert «villedende informasjon», hevdes det.

– Slike handlinger kan oppildne folkemeningen og spre rykter blant medlemmer av samfunnet, heter det videre.

– Eksporten av krigsmateriell til land som er involvert i den internasjonale væpnede konflikten med Iran, kan ikke godkjennes så lenge konflikten varer, sier regjeringen i Sveits i en uttalelse fredag.

Sveits er kjent for en streng militær nøytralitetslinje.

– Eksport av krigsmateriell til USA kan per i dag ikke godkjennes, heter det i uttalelsen, der det filøyes a