Droner, luftromskrenkelser og valgpåvirkning: – Samme «modus operandi»

1 month ago 29

Russiske droner i polsk luftrom, russiske fly som krenker grensene til Nato-land, GPS-jamming og anklager om valgpåvirkning i Moldova.

Dette er alle ferske eksempler på russiske provokasjoner, eller såkalt hybrid krigføring.

– Samme «modus operandi»

Det er bare timer siden Oslo Lufthavn og Kastrup utenfor København måtte stenge luftrommet på grunn av drone-observasjoner. Tirsdag kveld var det fortsatt usikkerhet knyttet til observasjonene ved Oslo lufthavn.

Onsdag sa statsminister Jonas Gahr Støre til TV 2 at han har vært i kontakt med sine danske kollegaer.

– Vi ser ikke noen sammenheng mellom København og Oslo, vi kan ikke trekke en slik konklusjon. Men det er påfallende at dette skjer rundt flyplasser i flere land i Europa samtidig. Det er noe vi må ta med i etterforskningen, sier Støre.

I New York har Secret Service avdekket servere som kunne overbelastet telenettverket på Manhattan midt under FN-toppmøtet.

Samtidig har det blitt gjort kjent at russiske fly har krenket norsk luftrom tre ganger hittil i år.

Det er for tidlig å si hvem som sto bak og å kalle dette hybride angrep. Norske myndigheter kan ikke utelukke at de russiske flyene feilnavigerte inn over Norge, men hendelsene faller inn i samme mistenkelige mønster:

– Det er ikke uvanlig at man ser blant andre Russland bruke visse verktøy for å vise seg fram eller teste vår respons. Hvis dette viser seg å være av en statlig aktør som Russland, så vil det passe ganske godt med deres modus operandi, sier seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Paul Buvarp, til TV 2.

– Nyttig kompetanse

Han er aktiv innen nasjonal sikkerhet og kjenner godt til hvordan hybride trusler brukes av fremmede makter. Han beskriver det de ønsker å oppnå som tredelt:

Man kan se på det som en demonstrasjon av hva de er kapable til. For eksempel hvor dypt de kan komme med droner uten å bli oppdaget.
Det kan det påføre mye stress og usikkerhet og påføre økonomiske tap. Det kan for eksempel føre til intern uro og splittelse i et land.
Det tredje poenget er at det være en sabotasjeaktig gevinst som gir den statlige aktøren en mulighet for å etterretningsmessig følge med på hvordan man responderer og hvordan vi svarer på en trussel.

– Dette siste poenget kan være en veldig nyttig kompetanse for russerne å ha, forklarer Buvarp.

Hybride trusler og angrep har både kortsiktige og langsiktige mål. Men det overordnede målet er å destabilisere land uten å bruke åpenbare militære angrep.

– Gjennom hybride angrep ønsker man å oppnå en effekt uten å trigge Nato-artikkel 5 eller et militært svar, sier Buvarp.

– Derfor er det ofte små ting som gjør det vanskelig å sette ting i sammenheng eller se hele bildet og hvor alvorlig det er, sier han.

Ikke fastslått sammenheng

Både Kastrup og Oslo Lufthavn måtte stenge luftrommet etter droneobservasjoner sent mandag kveld og utover natten. Det er ikke kjent hvem som står bak, eller om de to hendelsene kan ses i sammenheng.

Dansk politi tror det er en «kompetent aktør» og var raskt ute med å kalle det «et angrep». Norske myndigheter er mer tilbakeholdne og sier at droneobservasjonene over OSL ikke er verifisert.

Russland mange ulike metoder i hybrid krigføring. Alt fra desinformasjon og cyberangrep til vandalisme, GPS-jamming, sabotasje, valgpåvirkning og omfattende eiendomsoppkjøp nær kritisk infrastruktur i Norge.

Vil svekke allianser

Kritisk infrastruktur er ofte utsatt, men hensikten er ikke bare å påføre fysisk skade. Ved å skape frykt, usikkerhet og politisk splittelse håper Russland å svekke landene og samhold mellom allierte. Slik kan den kollektive handlekraften rammes.

Buvarp peker på at ting kan tyde på at Russland ønsker å utfordre Nato-samholdet.

– Og det er jo bekymringsverdig, men jeg tror også det reflekterer at vi er i en tid, hvor USA trekker seg unna og viser seg mye mindre investert i europeisk sikkerhet.

Sårbar infrastruktur

En fersk rapport fra IISS viser at russiske sabotasjeoperasjoner i Europa mer enn tredoblet seg fra 2023 til 2024. Rapporten trekker fram en rekke hendelser:

I august 2024 var det sabotasje mot vannforsyning ved en Nato-base i Tyskland. I Frankrike ble det avdekket sabotasje mot høyhastighetstoglinjer bare timer før åpningsseremonien til OL i Paris.

Det har vært kabelbrudd i Østersjøen og pakkebombe-komplott ved postanlegg i Tyskland, Polen og Storbritannia.

I Sverige har man etterforsket mistenkt sabotasje mot 30 telekommunikasjonstårn langs en motorvei, og i Polen ble flere arrestert etter å ha satt opp kameraer langs jernbanelinjer som ble brukt til militær logistikk til Ukraina.

Det er også flere eksempler på brannstiftelser og en mengde cyberangrep mot blant annet organisasjoner, departementer, institusjoner, finansinstitusjoner og medier. Valgpåvirkning er også en strategi. I Moldova ble det nylig pågrepet 74 personer mistenkt for russisk påvirkning i parlamentsvalget.

– Utfordrer beredskapssystemene

Hybride angrep skjer bredt, og kan være vanskelige å avdekke tidsnok. Buvarp peker på at utfordringen ligger i den hybride krigføringens kjennetegn.

– Den dypeste utfordringen ligger i at disse type angrep er skrudd sammen for å nettopp utfordre de beredskapssystemene vi har. Det kan gjøre det vanskelig å oppdage at det kanskje må dras opp til et annet nivå, eller beslutte hvem som skal gjøre noe med det.

– Nøkkelen ligger i samordning og en felles situasjonsforståelse i den beredskapen vi har, sier Buvarp.

Read Entire Article