Dropp snakket om gull

Alfred Johansson har hatt en strålende start på 2025-sesongen. RBK står med full pott etter to kamper. Foto: Håvard Haugseth Jensen

KOMMENTAR: Når snudde pila for RBK? Da både klubben og omgivelsene endelig skjønte at Rosenborg ikke var best i landet.

LERKENDAL: Alfred Johansson er utvilsomt dyktig. Han har løftet Rosenborg mange hakk etter at han overtok ansvaret fra Svein Maalen.

Anført av ustoppelige Marius Broholm, den drivende og målfarlige Sverre Nypan og livsfarlige Emil Konradsen Ceïde var det kun Fredrikstads svært gode Jonathan Fischer som hindret Johanssons menn fra å gå opp i ledelsen den første halvtimen.

Men i tillegg til dyktighet, har den 34 år gamle svensken også fått uvante arbeidsbetingelser til en RBK-trener å være.

Det handler om forutsigbarhet, i form av en klubbledelse som vet hvor den vil. Og ikke minst ro og tålmodighet.

Det siste kan det snart være slutt på.

Allerede før åpningskampen i Drammen sist helg hadde forventningene økt til Rosenborg, som følge av fjorårets opptur.

Etter tre poeng mot Strømsgodset økte entusiasmen. Da TV 2 loddet stemningen på treningsfeltet før helga, handlet praten både om seriegull og parallellene til Nils Arne Eggen.

Jeg fikk en følelse av at nå; nå er vi i gang igjen.

Marius Broholm var ustoppelig de første 45 minuttene mot Fredrikstad på Lerkendal. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Også Alfred Johansson har lagt merke til stemningsendringen:

– I fjor så snakket folk oppløftende om at «det ser bra ut, stå i det». Nå er det sånn «ja, det kan bli gull i år». Så man har skrudd opp terminologien litt, men støtten har vært der siden dag én.

Og dermed kan vi være i gang på et løp som ikke lar seg stoppe, og som tidligere har ført til at RBK så seg nødt til å kvitte seg med trener etter trener.

Om en da ikke skapte en seiersmaskin. Som Eggen gjorde. Som Erik Hamrén gjorde, og som Kåre Ingebrigtsen gjorde. Ingen flere enn de tre.

Håpet er at Johansson blir den neste.

Naturligvis bør Rosenborg ha som ambisjon å bli landets beste lag igjen. Naturligvis skal omgivelsene være offensive. Samtidig er det viktig med et realistisk virkelighetsbilde.

Alt dette har hjulpet Kjetil Knutsen, som i fred for gullsnakk og høye ambisjoner fikk løfte Bodø/Glimt på sin måte, helt til toppen av norsk fotball.

Dino Islamovic med en stor RBK-sjanse i førsteomgangen. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Nettopp urealistiske ambisjoner og lav tålmodighet ble et hinder for samtlige hovedtrenere etter Nils Arne Eggen på tidlig 2000-tall og alle som kom etter Kåre Ingebrigtsen i 2018.

I sesong etter sesong gapte Rosenborg så høyt at de var nødt til å rive, på grunn av de gamle bragdene. Forventningene ble dermed et hinder for ny suksess.

Om vi ser på den siste perioden, så var parolen fra Kjetil Rekdal, da han ble ansatt på slutten av 2021, at han var overbevist om at RBK kom til å vinne Eliteserien med ham som trener. Han sa at drømmen var å komme til Champions League.

Klubben var milevis unna begge deler.

Uttalelsen hans gjenspeilet holdningen hos omgivelsene, tross tredje-, fjerde- og femteplass sesongene i forkant.

Først da Rekdal og deretter Svein Maalen ledet klubben inn til niendeplass i 2023, skjedde det noe.

Først da forsto et helt Trøndelag, klubben inkludert, at RBK ikke var kongen på haugen.

Alfred Johansson har hatt en flott sesongstart. Lørdag ble det ny seier på Lerkendal. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Jeg hørte ingen snakke om seriegull før den første sesongen til Alfred Johansson i fjor. I stedet var det skepsis rundt den unge og umeritterte svensken.

Samtidig hadde Cecilie Gotaas Johnsen blitt varm i trøya som styreleder. Hun var i ferd med å forme klubben slik hun og styrekollegaene ønsket. Klubben hadde en klar plan og Johansson fikk starte arbeidet med å gjenreise prestasjonsgruppa.

Han har kommet et godt stykke, men å begynne med gullsnakket allerede nå er både feil og uheldig.

Til tross for lørdagens svært fartsfylte førsteomgang mot Fredrikstad.

Sverre Nypan satte inn 1–0 sju minutter før pause. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Et vesentlig argument er Bodø/Glimt, som fortsatt er sterkere på stort sett alle områder en fotballklubb kan måles på. De har oppskriftsmessig tatt seks av seks poeng så langt.

Rosenborg må regne med å miste minst én av sine viktigste spillere i løpet av kort tid, høyst sannsynlig Sverre Nypan. Emil Konradsen Ceïdes fremtid er uviss.

Gang etter gang mot Fredrikstad viste de største salgsobjektene sine styrker. Etter 38 minutter klarte ikke engang Fischer i FFK-målet å hindre Nypan fra å lage 1-0.

Scoringen kom etter et nytt fremragende forarbeid fra Broholm.

Salgsverdien på begge to steg med flere titusener for hvert eneste minutt før pause lørdag kveld.

Etter hvilen mistet Rosenborg overtaket. Da viste landslagsaktuelle Sander Tangvik hva han kan, da han reddet straffesparket fra Henrik Skogvold.

Kampen endte 1–0 og Rosenborg står fullt fortjent med full pott etter to kamper.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: Glen Musk

RBK-troppen er tilsynelatende sterk, men likevel langt mer sårbar enn Glimts.

Andreomgangen mot Fredrikstad viser at prestasjonene fortsatt varierer sterkt.

Et fortrinn Johansson og troppen hans til nå har hatt, er de lave forventningene og at klubben har vært i en posisjon hvor de kan slå nedenfra.

Fortsetter seiersrekken vil det nødvendigvis endres.

Og da vil Johansson kjenne på det samme trykket som forgjengerne.