DSB fikk tilbud om 112 aggregater til iskaldt Ukraina. Seks uker senere er kun syv sendt ut av landet.

2 hours ago 1



Direktoratet peker på «kompleksiteten i systemet og den pågående krigen» som utfordringer. Samtidig klarte næringslivet i Stavanger å levere aggregater i løpet av få uker.

26. januar mottok Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko en leveranse av store industriaggregater fra Polen. Da var det fortsatt lenge til de første leveransene fra Norge etter DSBs akuttanmodning i januar skulle dukke opp. Foto: Alina Smutko / Reuters / NTB

Publisert: 03.03.2026 11:11

Kortversjonen

«Behovet for strømkapasitet i Ukraina er nå akutt. Alle robuste og fungerende aggregater, både store og små, kan utgjøre en reell forskjell for liv og helse. Vi ber alle virksomheter som har mulighet om å bistå».

Det var det dramatiske budskapet fra DSBDSBDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap-direktør Elisabeth Aarsæther 18. januar i år.

I Kyiv var temperaturen under 20 minusgrader. Stadige russiske missil- og droneangrep slo ut både strøm og fjernvarme for hundretusenvis av innbyggere. Mange familier og eldre bodde i leiligheter uten andre varmekilder.

DSB-direktør Elisabeth Aarsæther kom med en innstendig oppfordring om aggregater til Ukraina. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Situasjonen var kritisk. Det trengtes flere strømaggregater så fort som mulig.

Én uke etter etterlysningen sa DSB til Aftenposten at de hadde fått «svært god respons».

De fortalte om over 100 henvendelser fra næringsliv, offentlige virksomheter og privatpersoner som ville bistå med aggregater.

Men hva skjedde så?

Aftenposten kan nå fortelle at det ved inngangen til mars kun var sendt 7 aggregater ut av Norge gjennom DSBs initiativ.

Da hadde det gått seks uker siden DSB varslet om et «akutt behov».

Strømaggregater i ulike størrelser har vært avgjørende for at det ukrainske samfunnet har kommet seg gjennom vinteren. Her fyller ansatte på en kafé i Kyiv drivstoff på et mindre aggregat 30. januar. Foto: Alina Smutko / Reuters / NTB

Omfattende prosess gjør levering «tidkrevende»

Totalt fikk DSB tilbud om 112 aggregater fra ulike aktører etter utspillet fra DSB-sjefen.

De fleste av disse aggregatene er store industriaggregater. Totalt har de en effekt på 17 megavoltamperemegavoltampereMVA er forkortelse for målenheten megavoltampere, som tilsvarer 1 million voltampere (VA). I motsetning til måleenheten watt, som måler virkelig effekt, er VA en målenhet for en tilsynelatende effekt. (MVA.).

Det er nok til å forsyne flere tusen leiligheter med strøm.

DSB forklarer den begrensede leveransen med at arbeidet er «tidkrevende».

Prosessen er satt opp på denne måten:

  • DSB er kontaktpunkt for EUs ordning for sivil beredskap (UCPMUCPMUnion Civil Protection Mechanism). Den håndterer anmodninger om behov fra Ukraina.
  • Arbeidet med aggregater i Norge er et samarbeid mellom DSB, NVENVENorges vassdrags- og energidirektorat og norsk energibransje. Det involverer selskapet RENRENSto opprinnelig for Rasjonell Elektrisk Nettviksomhet. Fungerer i dag som enerisektorens kunnskapssenter. AS.
  • NVE har en koordinerende rolle innen energisektoren. REN bistår vurderinger av kvalitet på materiellet som skal doneres. De vurderer om dette samsvarer med spesifikasjonene fra Ukraina.
  • De som vil donere utstyr må følge en detaljert fremgangsmåte på seks punkter, ifølge RENs nettside. Det ene innebærer å fylle ut Excel-skjemaet «2024 UCPM Energy offers Norway template» på engelsk.
  • Alle norske tilbud om materiell formidles til Ukraina gjennom UCPM og godkjennes formelt av Ukraina. Dette kan ta fra noen dager til flere uker.
  • DSB mottar deretter kontaktinformasjon til motpart i Ukraina fra EU.
  • Først etter dette planlegger og iverksetter DSB transport av forsendelsen. Her blir også Sivilforsvaret involvert.

– Det er altså ikke én enkelt flaskehals, men en kombinasjon av flere ledd som hver har sine utfordringer, særlig gitt kompleksiteten i systemet og den pågående krigen. Vi jobber tett med alle involverte parter for å sikre best mulig fremdrift, skriver seksjonssjef Tonje Espeland i DSB i en e-post.

Dette bildet fra Odesa i 2024 viser et aggregat med en effekt på 90 KVA. Det veier rundt 1,5 tonn og er nok til å forsyne en bygård / mellom 15 og 30 boliger. Aggregatene DSB ble tilbudt tilsvarer effekten fra 188 aggregater som dette. Foto: Henning Carr Ekroll

Aftenposten har spurt om hvor mange aggregater de vet at faktisk er levert til Ukraina. På dette svarer DSB slik:

– Av de 112 er 7 aggregater levert til huben i Polen 25. februar. Huben har rutine på å sende alt som ankommer videre til Ukraina innen 24 timer.

Stavanger-næringslivet leverte aggregater til Ukraina på få uker

Men DSB var ikke de eneste som jobbet med å levere aggregater til Ukraina da situasjonen var kritisk i vinter.

I Stavanger gikk Næringsforeningen sammen med kommunen og den ukrainske foreningen. DSB ble ikke involvert.

– Vi hadde erfaring med en lignende innsamling fra før, og har hatt et veldig godt og effektivt samarbeid med den ukrainske foreningen og Stavanger kommune. Vi valgte derfor å gjøre dette selv, sier Tormod Andreassen. Han er næringspolitisk leder i Næringsforeningen i Stavanger.

Tormod Andreassen.

Næringspolitisk leder, Næringsforeningen i Stavanger

Andreassen forteller at de samlet inn aggregatene og annet utstyr 6. og 11. februar.

Ved månedsskiftet februar/mars var alt enten levert til Ukraina eller på vei.

Stavanger har Kherson som vennskapsby. Ordføreren la i slutten av februar ut bilder av forsendelsen på Facebook. Den skrev han at de hadde mottatt 19 aggregater fra Stavanger.

28. februar la de lokale myndighetene i Kherson ut bilder av at de hadde mottatt 19 strømaggregater fra Stavanger. Av disse var fire større industriaggregater som kan gi strøm til et større antall boliger eller for eksempel sykehus ( i bakgrunnen på bildet). Foto: Den militære byadministrasjonen i Kherson

Strømaggregater er relativt enkel teknologi. De består av en forbrenningsmotor og en generatorenhet som produserer strøm.

Andreassen sier at det eneste kravet de hadde, var at aggregatene fungerte som de skulle og var i god stand.

Han forteller at de heller ikke har hatt noen utfordringer med å få godkjent leveransene fra ukrainsk side.

– Nei, snarere tvert imot. Første gang var det litt diverse med papirer. Men etter vi fikset det så er det ingen problem. Ukrainske myndigheter har vært helt topp.

Les også

Dette er lyden av motstandskraft

Behovet for strømforsyning i Ukraina er fortsatt stort. Men den kritiske situasjonen på grunn av ekstremkulden er over.

Nå går det mot vår. Den neste uken er det meldt at temperaturen i Kyiv kan komme opp i 15 grader på dagtid.

1. mars takket Ukrainas president innbyggere for at de hadde holdt ut.

– I dag er dagen da hver av oss med rette kan si: Vi har overlevd vinteren – den hardeste siden krigens start, sa president Volodymyr Zelenskyj.

Aftenposten har bedt Ukrainas ambassade i Norge om en kommentar til denne saken, men har ikke fått svar.

Kyiv-innbyggere ute i solen 2. mars. Foto: Sergei Grits / AP / NTB
Read Entire Article