Du som er forelder, klarer du å se flere barn enn kun ditt eget?

Å bidra til et godt oppvekstmiljø som forebygger mobbing, kan hverken overlates til skolen alene eller til barn alene, skriver barneombud Mina Gerhardsen. Foto: Alexandra Gjerlaugsen

Jeg etterlyser omtanke for hele ungeflokken.

Se for deg at du har bursdag, men ingen kommer.

Eller en bursdag der alle guttene i klassen er invitert, unntatt én eller to.

Halloweenfeiring uten noen å gå knask eller knep sammen med.

Det er mange anledninger der foreldre kan bidra til inkludering eller ekskludering.

A-, B- og C-lag

Aftenposten har skrevet flere saker om bekymringer fra barnehager og skoler om foreldre som kun er opptatt av sitt eget barn, og ikke barnegruppen som helhet.

En ny undersøkelse fra Foreldreutvalget for barnehagen forteller om konflikter med foreldre som mangler forståelse for at barna i barnehagen er en del av en gruppe og at eget barn ikke kan være konstant midtpunkt.

Det samme fenomenet kommer frem i saken der rektorer er bekymret for om foreldre bidrar til utestengning. Det kan handle om at foreldre er med på å befeste A-, B- og C-lag på barneskolen, lager regler om hvem barna ikke får være sammen med og inviterer til arrangementer for noen utvalgte, fremfor alle.

Organisasjonen Voksne for barn har nylig gjennomført en spørreundersøkelse om mobbing. Der oppgir hele 42 prosent av lærerne at foreldre ikke samarbeider godt med skolen om å løse problemer når deres barn kan ha utsatt andre for krenkelser. Ansvarsfraskrivelse, bagatellisering og partiskhet for eget barn er noe av det skolene opplever når de tar kontakt.

Hvem er «våre barn»?

For ti år siden kom den amerikanske sosiologen Robert Putnam med boken «Our kids». Han beskriver hvordan det amerikanske samfunnet har gått fra at «våre barn» var våre barn til at «våre barn» nå er våre egne, biologiske barn. Resten er andres barn.

Dette skiftet i perspektiv er ikke et særegent amerikansk fenomen.

Skolen har et stort ansvar for å følge med på og følge opp at alle barn er inkludert og har det trygt og godt på skolen. Men skolen kan ikke løse mobbeutfordringen alene.

Et barneliv leves mange steder, fra barnehage og skole til nærmiljø, fritidsaktiviteter og sosiale medier. Å bidra til et godt oppvekstmiljø som forebygger mobbing, kan hverken overlates til skolen alene eller til barn alene.

Det kreves en hel landsby for å oppdra et barn, og den landsbyen er nærmiljøet og voksne som er i barns liv. Det er de som må mobilisere – for alle barna.

Inkludering er et voksenansvar

Å invitere til og å sørge for at barn både inviteres til og stiller opp på bursdagsselskap og gruppeaktiviteter, er et felles voksenansvar.

Å følge opp skolens tilrettelegging for vennegrupper og passe på å invitere med, er et felles voksenansvar.

Det er et voksenansvar å se flere barn enn bare sitt eget.

Å bidra til og bry seg om den barnegruppen ungen din er en del av, vil gi gevinster for alle.

Vi trenger hele landsbyen. Vi trenger at «våre unger» faktisk er «våre unger».