1 hour ago
1
Du har sannsynligvis gått gjennom uten å tenke over det, men Galleri Oslo er på ingen måte en vanlig bygning med en vanlig historie. Bygget er blant Oslos mest utskjelte.
«Det er trolig Norges-historiens største skandale», sto det i Vårt Oslo for noen år tilbake. På lederplass kalte Aftenposten det i 2021 «utspekulert menneskefiendtlig».
Slik har du kanskje aldri sett Galleri Oslo før? Foto: Øyvind Tveter
Det er blitt kalt en veltet skyskraper!
Med en innside som minner om en «russisk fangeleir»!
Det siste sier i hvert fall en angrende synder, Erling Okkenhaug. Få har sitt liv mer vevd inn i Galleri Oslo enn ham. Mens andre får sine spirituelle åpenbaringer i kirken, langt ute i skogen, oppe i trær eller nede i huler, fikk Okkenhaug sin inne i det 400 meters avlange glasspalasset for nesten 40 år siden.
Åpenbaringen skjedde mens han jobbet med å markedsføre (og navngi) Galleri Oslo.
– Jeg var med på å markedsføre Norges største byplankatastrofe noensinne, kommenterer han i dag.
Den spirituelle åpenbaringen har gjort ham til en troende arkitekturopprører.
Foto: Øyvind Tveter
400 meter med opplevelser
Men er det virkelig så ille?
Er det ikke bare et litt lunkent kjøpesenter med en Subway, Joker, to–tre pengeoverføringsbyråer, en bussterminal og masse kontorer for Akershus fylkeskommune? Har det ikke bare alltid vært ment som det?
Nei da! Du vil ikke tro hva Galleri Oslo en gang i tiden skulle bli. Som et av sitatene på veggen inne på «galleriet» sier: «Galleri Oslo må være noe av det beste som har skjedd moderne norsk arkitektur.»
Foto: Øyvind Tveter
Dette skulle bli Oslos versjon av Gallerie Lafayette i Paris. Vår versjon av Galleria Vittorio Emmanuele i Milano. Inne skulle man kunne oppleve «eksotiske appelsintrær under kunstig stjernehimmel til vellyd fra oppbygde vannfall».
«Ingen bymiljøer i vår del av verden kan vise til noe lignende», sto det i forhåndsomtalen av Galleri Oslo. «Europas lengste gågate i sitt slag!»
– Jeg presiserer at jeg ikke laget den famøse reklamekampanjen for Galleri Oslo, er Okkenhaug nøye med å legge til.
Hans kampanje var mer sober.
«400 meter med opplevelser!»
– Det ble en katastrofe fra start. De gikk omtrent konkurs den dagen de vridde om nøkkelen, hevder han.
Først og fremst fordi konkurrenten Oslo City hadde åpnet i god tid før.
– De kom i forkjøpet.
Foto: Øyvind Tveter
Donald Trump-monumentet!
De store våpendragerne valgte Oslo City over Galleri Oslo. Publikumsfavoritten vinmonopolet havnet for eksempel hos førstnevnte. Slik er det fortsatt, for å si det mildt.
Én ting fikk Galleri Oslo likevel: et Donald Trump-monument.
Midt i hjertet av Galleri Oslo står det nemlig et symbol fra det sene 80-tallets jappetid, en romantisering av New York, penger, business og glamour – med Waldorf Astoria, The Village og Donald T innrisset i stein. Benk-konstruksjonen er laget av Thomas Wollnick.
Det er en ytterst absurd tanke, men kanskje Donald Trump derfor ville ha besøkt Galleri Oslo om han noen gang besøker dette landet igjen?
– Jeg gremmes over det hver gang jeg går forbi, sier den norske «Maga-watcheren» Eivind Trædal, mest kjent som MDG-politiker.
Men om den bør fjernes?
– Nå har jo MDG en litt broket historie når det gjelder å be om å få fjernet benker i byen, så jeg er litt tilbakeholden. Her er jeg nok likevel villig til å fremme et benkeforslag.
– Kanskje kan den omdøpes til Zelenskyj-benken?
Trædal skiller seg ellers ikke veldig fra resten av landet.
– Benken er et av flere gode argumenter for å rive Galleri Oslo.
Foto: Øyvind Tveter
– Fargerik eksplosjon
Rive hele Galleri Oslo!? Det har vært oppe flere ganger. Det er også blitt fremmet forslag til hva som kan bygges der i stedet.
Men kan vi ikke heller bare se på det som en ... postmoderne perle?
Nei, den er visst ikke postmoderne engang. Den er snarere «infrastruktur forkledd som arkitektur», forklarer arkitekturprofessor Mirza Mujezinovic.
– Sammenlignet med andre bussterminaler i Europa er det ganske menneskelig og søtt, hevder han.
Menneskelig og søtt, altså.
– Her hjemme er det oppfattet som det mest menneskefiendtlige og forhatte bygget i Oslo. Et mobbeobjekt som kommer på første side til riksdekkende aviser hvert femte år.
And here we go again ...
Foto: Øyvind Tveter
Men Mujezinovic klarer å se det positive:
– I motsetning til veldig mye grått som er blitt bygget i Oslo i det siste, er Galleri Oslo en ren fargerik eksplosjon i gul marmorbetong, noe vi ikke oppfatter siden fasadene vaskes hvert 20. år.
Det til tross for at Norsk Forening for Vedlikehold faktisk holder til i Galleri Oslo!
Foto: Øyvind Tveter
Men om bygget er bra?
– Bra eller dårlig, er det viktig? Enhver by med respekt for seg selv har et slikt sted, et urbanistisk Ground Zero forsøkt tilslørt som arkitektur.
Dessuten kaller han det «Oslos mest schizofrene bygg»: Det er konfronterende utenpå og temmet og snilt inni. Det er noe å gruble på neste gang du tar snarveien innom.
«Den behagelige snarveien», som Aftenposten bejublet Galleri Oslo for å være i en arkitekturanmeldese under åpningen av bygget.
Foto: Øyvind Tveter
Demonter!
Schizofrent bygg, en veltet skyskraper, en katastrofe og en russisk fangeleir på den ene siden. Bud om appelsintrær, kunstig stjernehimmel og storslåtte bygg nede på kontinentet på den andre. Den som kanskje ler best av alt som er sagt om Galleri Oslo, er en av dem som tegnet bygget.
– De laget en historie rundt det som var mer eventyr enn sannhet, sier arkitekt Bente Kleven da hun ser tilbake på prosjektet hun var med å tegne.
Ambisjonene ble lagt flere etasjer over bakkenivå, for å si det slik.
Ifølge Kleven var Galleri Oslo aldri først og fremst ment som Oslos svar på ærverdige kjøpesentre i Milano eller Paris. Hovedideen var mer jordnær: en 400 meter lang, overdekket og halvklimatisert forretningsgate som skulle føre folk trygt gjennom et område preget av busser og biler.
Foto: Øyvind Tveter
– Dette var et ingenmannsland den gangen.
– Syns du selv bygget ble stygt?
– Stygt og stygt. Det kunne sikkert hatt en annen utforming, men problemet var at det på gateplan var full trafikk, fra bussterminalen og fra to kryssende av- og påkjøringsramper.
Galleri Oslo skulle dessuten bygges raskt.
Det er derfor byggets hovedkonstruksjon og fasade består av prefabrikkert betong, såkalt modulbyggeri.
– Du kan plukke det ned og bruke det på ny.
Aha, så Galleri Oslo trenger faktisk ikke rives. Det kan demonteres!
Følg Vink på sosiale medier
English (US)