Dubai strammer grepet: Over 1.000 arrestert i Gulf-landene

Røykskyene har de siste månedene drevet over Dubai.

Men det er ikke bare missilangrepene som skremmer folk – det er hva som skjer etterpå.

Over 1000 personer ble i løpet av Iran-krigens drøye første måned arrestert for å ha delt bilder og videoer av krigen på nett i Gulfstatene.

Det skriver Amnesty International Amnesty International En global organisasjon som jobber for menneskerettigheter.i en fersk rapport, der de har samlet tall fra myndighetene og lokale menneskerettighetsmiljøer.

VG har tidligere skrevet om hvordan flere influencere i Dubai i starten av krigen delte innlegg der de snakket om at de var redde for angrep, for så å slette innleggene kort tid etter.

Den australske influenceren Louise Starkey var en av dem som gikk fra vettskremt til lugn på kun et par dager:

Skremmer

Landene i Gulfen er autoritære styresett, med manglende demokrati og friheter. Krigen har blitt et påskudd for myndighetene i landene til å slå hardere ned på ytringer, mener menneskerettighetsorganisasjonen.

De sier arrestasjonene har en viktig funksjon: De skremmer.

Politisk rådgiver i Amnesty International

Frank Conde Tangberg

– Når de annonserer hundrevis av arrestasjoner, slik som i Emiratene og Qatar, har det til hensikt å advare andre mot å gjøre det samme, mener politisk rådgiver i Amnesty International, Frank Conde Tangberg.

– Når du i tillegg da vet at dette er blant verdens mest undertrykkende land, så er det klart at dette har en nedkjølende effekt, sier han til VG.

Les også: Her blir luksushotellet i Dubai truffet

Feriefavoritten: Dør-til-dør-sjekk av mobiler

I De forente arabiske emirater, hvor influenceres favoritt Dubai ligger, ble minst 375 personer pågrepet mellom 3. mars og 8. april, ifølge Amnesty.

Mange er anklaget for å ha delt ekte eller manipulerte videoer, eller for å ha publisert innhold som «hyller en fiendtlig stat». Blant de arresterte er også utenlandske borgere, har blant andre BBC rapportert.

Ifølge Amnesty har politiet gått fra dør til dør og kontrollert mobiltelefoner i områder som er rammet av droneangrep. I ett tilfelle ble tre personer arrestert etter å ha sendt et bilde av skader i leiligheten sin til familie via WhatsApp for å vise at de var i live.

I Kuwait er minst 33 personer arrestert i mars, ifølge myndighetene. Men ifølge Amnesty, som viser til lokale medier, behandlet Kuwaits nye sikkerhetsdomstol saker mot 204 personer knyttet til krigsrelaterte ytringer.

Samtidig har Kuwait vedtatt nye lover som kraftig utvider myndighetenes makt: spredning av såkalte «falske rykter» om militæret kan gi opptil ti års fengsel.

I Qatar ble 313 personer arrestert på under to uker i slutten av februar og begynnelsen av mars, anklaget for å ha delt videoer og «villedende informasjon» som kunne «påvirke opinionen».

Saudi-Arabia har i flere år slått hardt ned på ytringer på nett, og tilgangen på annen informasjon enn den fra myndighetene er sterkt begrenset. Landet har ikke offentliggjort tall, men Amnesty har bekreftet at minst tre utenlandske statsborgere er pågrepet.

I Bahrain er minst 47 personer arrestert i mars, ifølge myndighetene. Lokale menneskerettighetsgrupper anslår at over 300 kan være pågrepet.

– Rammer alle

Det myndighetene kaller «rykter» dreier seg om informasjon som befolkningen burde få, forklarer Tangberg.

– Jeg tenker på uttrykket «Sannheten er krigens første offer». Det passer godt i denne situasjonen. Myndighetene i Gulflandene vil ikke at informasjon om angrep og skader skal komme frem. Så det er et ønske om å kontrollere narrativet narrativet Den dominerende historien eller forklaringen som blir fortalt om en hendelse.og skape en form for selvsensur selvsensur Når folk unngår å uttrykke seg fritt av frykt for konsekvenser.i befolkningen. Det rammer alle som oppholder seg i landet, og det er skremmende, fortsetter han.

Bilder foran « I love Dubai»-skiltet er fortsatt lov. Foto: Altaf Qadri / AP / NTB

Verst for lokale

Denne uken meldte britiske The Times at tolv briter som ble pågrepet for å ha delt innhold om krigen, er løslatt.

– Arrestasjonen av turister fra vestlige land kan ha en større politisk kostnad, hvilket kan bety en større sannsynlighet for at man vil bli løslatt raskere, selv om det ikke er gitt. Er du en person fra en sårbar og diskriminert gruppe fra Gulflandene, eller er en migrantarbeider fra et fattigere land, og har delt informasjon som myndighetene mener du ikke har rett til å dele, så er du i større fare for å måtte sitte lenger i fengsel, sier Tangberg til VG.

– Dubai er en feriedestinasjon for mange nordmenn. Hvilket råd har du til dem i denne sammenhengen?

– Rådet bør først og fremst gå til myndighetene: Løslat alle som er arrestert for legitime ytringer – umiddelbart og uten betingelser. Vilkårlige arrestasjoner må stanse. Reisende må være bevisst på hva slags myndigheter som styrer, men det er ikke de som først og fremst må endre seg, svarer Tangberg.