5 hours ago
4
Mange mener Trump må sende USAs kraftige bunkerbusterbombe for å trenge gjennom. Men vil det være nok?
Publisert 18.06.2025 15:28
Dypt under et fjell i ørkenen ligger anlegget som er i sentrum for det krigen mellom Israel og Iran handler om.
Anriking av uran.
Iranske forskere har i årevis jobbet med å anrike uran som de hevder skal brukes til fredelige formål, men som også potensielt kan brukes til atomvåpen.
Ingen kan med sikkerhet si hvor nærme Iran eventuelt er å klare å fremstille atomvåpen. For Israel og USA er den nåværende situasjonen grunn nok til å gå til krig.
Fakta om Irans atomprogram
Iran trappet opp atomprogrammet betydelig etter at USA i 2018 trakk seg ut av 2015-avtalen om at Iran begrenset atomaktiviteter i bytte mot lette i sanksjoner.
Per midten av mai var Irans totale lager av anriket uran anslått til 9247,6 kilo – eller mer enn 45 ganger grensen som ble satt i 2015-avtalen – ifølge den siste rapporten fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
Blant lagrene sine har Iran anslagsvis 408,6 kilogram uran anriket til opptil 60 prosent – bare et kort skritt fra de 90 prosentene som trengs for et atomstridshode.
Iran har nå teoretisk sett nok materiale av våpenkvalitet, hvis det raffineres ytterligere, til omtrent ti atombomber, ifølge definisjonen fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
Iran har alltid benektet enhver ambisjon om å utvikle atomvåpen.
Nedenfor er en liste over Irans viktigste atomanlegg, som er underlagt regelmessige inspeksjoner av IAEA:
Natanz:
Omtrent 250 kilometer sør for Teheran ligger Natanz, Irans tungt beskyttede hovedanlegg for anriking av uran. Anleggets eksistens ble først avslørt i 2002.
Natanz driver nesten 70 kaskader av sentrifuger ved sine to anrikingsanlegg, hvorav ett er underjordisk. En kaskade er en serie sentrifuger – maskiner som brukes i prosessen med å anrike uran.
I april 2021 ble anlegget skadet i et angrep som Iran sa var en sabotasjehandling fra Israel.
Natanz-anlegget ble truffet i det israelske angrepet natt til fredag.
Fordow:
Fordow ble i hemmelighet bygget i strid med FNs resolusjoner under et fjell nær den hellige sentralbyen Qom, og ble først kjent i 2009.
Iran indikerte senere at det var et anrikningsanlegg som kunne huse rundt 3000 sentrifuger.
I 2023 ble uranpartikler anriket opp til 83,7 prosent oppdaget ved Fordo-anlegget, som Iran hevdet var et produkt av «utilsiktede svingninger» under anrikningsprosessen.
Isfahan:
Ved anlegget for konvertering av uran i Isfahan i det sentrale Iran blir rått uran bearbeidet til urantetrafluorid (UF4) og deretter til uranheksafluorid (UF6), en rågass for sentrifuger.
Anlegget ble industrielt testet i 2004. Isfahan-senteret har også et anlegg for produksjon av kjernebrensel, som ble innviet i 2009 og produserer lavanriket brensel til bruk i kraftverk.
I juli 2022 kunngjorde Iran planer om å bygge en ny forskningsreaktor der.
Arak:
Arbeidet med forskningsreaktoren for tungtvann Arak i utkanten av landsbyen Khondab startet på 2000-tallet, men ble stoppet i henhold til vilkårene i 2015-avtalen.
Iran har informert IAEA om sine planer om å sette reaktoren i drift innen 2026.
Forskningsreaktoren var offisielt ment å produsere plutonium til medisinsk forskning, og stedet inkluderer et produksjonsanlegg for tungtvann.
Teheran:
Teherans kjernefysiske forskningssenter huser en reaktor som ble levert av USA i 1967 for produksjon av medisinske radioisotoper.
Bushehr:
Irans eneste kjernekraftverk ligger i den sørlige havnebyen Bushehr. Det ble bygget av Russland og startet driften med lavere kapasitet i 2011 før det ble koblet til det nasjonale strømnettet i 2012.
Russland fortsetter å levere kjernefysisk brensel til anlegget, som fortsatt er under IAEA-kontroll.
Et tysk selskap startet byggingen av anlegget med en nominell kapasitet på 1000 megawatt inntil prosjektet ble stoppet i kjølvannet av den islamske revolusjonen i 1979. Russland fullførte det senere.
Darkhovin og Sirik:
Iran startet byggingen av et 300 megawatt kraftverk i Darkhovin, sørvest i landet, sent i 2022. Tidlig i 2024 startet de også arbeidet i Sirik, i Hormuzstredet, med et nytt kompleks av fire individuelle anlegg med en samlet kapasitet på 5000 megawatt.
(NTB)
Hemmelige anlegg
Fordow-anlegget er det best beskyttede anrikingsanlegget i landet. Det skulle være hemmelig, men ble avslørt i 2009.
– Fordow ble bygget langt inn i fjellet for å beskytte det mot framtidige bombeangrep, sier seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Halvor Kippe, til TV 2.
Han forsker på kjemiske og kjernefysiske trusler og bruker det meste av sin tid på å analysere atomprogrammene til blant annet Iran.
– Beliggenheten gjør at man stort sett kan bare kan regne med å slå ut tunnelinnganger, ventilasjonsinnganger og infrastruktur på utsiden av fjellet med vanlige missiler. Det er en helt annen sak å skulle slå ut det som er på innsiden og de sentrifugehallene som er der, forklarer Kippe.
Ifølge Financial Times ligger anlegget 800 meter under bakken med sentrifuger beskyttet av tonnevis av stein.
– For å komme ned dit benytter man en spiralformet tunnel som går ned, ned, ned, uttalte Rafael Grossi, leder for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), til Financial Times 6. juni i år.
Grossi var ordknapp i offentligheten om hva han har sett nede i fjellet, men han sa at arbeidet iranerne hadde gjort i det underjordiske anlegget var «imponerende».
Han sa også at iranerne forberedte seg på å innstille arbeidet med å fremstille høyt anriket uran, men byrået har kritisert Iran for å ikke være åpne nok om produksjon og målsetning.
Bunkerbuster-bombe
Israel legger ikke skjul på sitt ønske om å ødelegge Irans atomprogram, men den eneste bomben som antas å være kraftig nok til å trenge gjennom Fordow-anlegget er en amerikansk «bunkerbuster»-bombe.
Behovet for en slik bombe legger ytterligere press på president Donald Trump, som støtter Israels angrep på Iran, men som foreløpig ikke har ønsket å gå aktivt inn i krigen.
– Trenger soldater på bakken
Kippe er imidlertid skeptisk til at en slik bombe kan slå ut anlegget.
– Det snakkes om den den kraftigste såkalte bunkerbuster-bomben til USA, som er over 13 tonn tung. Den kan nok trenge litt stykker ned i fjellet, men det er ikke gitt at det er mulig å få den til å slå helt igjennom. Da må man i så fall ha gjentagende angrep, mener Kippe.
– For å slå ut de sentrifugehallene som er der må man sannsynligvis inn med kommandosoldater, mener han.
Bunkerbuster-bomber er designet for å eksplodere to ganger. Én gang for å bryte gjennom overflaten, og igjen når bomben har gravd seg ned til en viss dybde.
De brukes for å nå militære hovedkvarter, bunkere og andre anlegg som ligger dypt under bakken.
Bombens vekt på 13,6 tonn gjør at den kan nå dypt begravde mål. Det antas at den kan trenge omtrent 61 meter under overflaten før den eksploderer.
Kippe forklarer at et angrep på et anrikingsanlegg ikke utgjør samme fare som å angripe et kjernekraftverk som er i drift. Det kan bli lokale gassutslipp, men det er ikke fare for en radioaktiv katastrofe.
– Ut ifra det vi vet til nå, hvor hardt er atomprogrammet til Iran rammet?
– Det er fortsatt store usikkerheter, men det som er bekrefta er at det er en bygning ved det største anrikelsesanlegget i Natanz som er helt utslettet. Der har iranerne både produsert ganske høyt anriket uran, opptil 60 prosent. Det er også der de har testet avanserte sentrifuger.
NATANZ: Dra i slideren for å se før- og etterbilder av bygningene på Natanz-anlegget. Foto: Maxar / AFP / NTB
– Det er litt mer usikker status for den store produksjonshallen under bakken der. For der har IAEA rapportert om at den kan være slått ut. Hvis den faktisk er slått ut, er atomprogrammet til Iran satt ganske langt tilbake, men vi har ikke grunn til å tro at Fordow er slått ut.
Det ble offentliggjort bilder som angivelig viste røyk som sev opp fra Fordow-anlegget etter israelske angrep, men trolig har det ikke forårsaket nevneverdig skade.
Eksperter mener at det er sannsynlig at Israel vil fortsette sin bombekampanje mot Irans atomanlegg, og at de kan prioritere å fortsette å angripe Natanz til de faktisk treffer selve sentrifugehallen.
– Tenker du at Israel med disse angrepene vil få fjernet atomtrusselen fra Iran?
– De vil nok ikke få fjerna den. Men de vil nok ha gjort det vesentlig vanskeligere for Iran å utvikle kjernevåpen raskt.
Kippe tror også at Israel med disse angrepene har framskyndet en beslutning om å lage atomvåpen.
– Jeg tror det er grunnen til at Israel ikke har gjort dette tidligere, fordi de har fryktet at Iran vil bruke det som et påskudd for å trekke seg fra ikkespredningsavtalen og utvikle kjernevåpen, sier Kippe.
English (US)