Dyrevelferd: Den norske løgnen

Nylig kunne vi lese om det forferdelige synet som møtte inspektører fra Mattilsynet, da de sammen med politiet og Dyrebeskyttelsen aksjonerte mot to boliger i Telemark og Østfold.

Kattebæsj overalt hvor man gikk på gulvet. Katter med byller, store floker i pelsen, knekte tenner og misdannelser på grunn av innavl.

Det er på tide å innse at vårt manglende lovverk er medskyldig i slike tragedier.

Hvem som helst kan i dag kjøpe og eie et kjæledyr i Norge. Det kreves ingen forkunnskaper, ingen registrering og ingen dokumentasjon på at man er skikket.

Resultatet ser vi i nyhetssakene: Dyr som lever i bunnløs vanskjøtsel fordi de er fullstendig usynlige for systemet.

Dyrevernsorganisasjoner og veterinærer bruker i dag enorme ressurser på dyr uten eier. Vi lapper sammen skader, behandler sykdommer og prøver å rydde opp i menneskers svikt.

En obligatorisk ordning for merking og registrering ville ikke bare avlastet et presset dyrevern, men gitt Mattilsynet de verktøyene de faktisk trenger for å drive et effektivt tilsyn.

Dyrevelferd skal ikke være valgfritt, det skal være en selvfølge.

Katten som «ting»

Du vil kanskje ikke like å lese dette, men det er dessverre sant: For å sette det helt på spissen, kan du i dag kjøpe en kattunge av naboen, ta den med hjem og skyte den i hodet uten å bryte loven, så lenge dyret dør momentant.

Selv om Dyrevelferdsloven i § 3 vakkert proklamerer at dyr har en «egenverdi», behandles de i praksis som privat eiendom på linje med en gammel sykkel eller en utslitt sofa.

Du kan anskaffe dem, og du kan «destruere» dem, så lenge du gjør det uten at de rekker å føle smerte.

I enkelte tilfeller ville en rask død til og med vært å gjøre dyret en tjeneste, sammenlignet med det livet de led seg gjennom.

Over 50 katter ble hentet ut fra boligen i Telemark. Bare to av dem ble sett på som levedyktige, resten ble avlivet. La det synke inn: De var så ødelagte av «velferden» i det norske hjemmet at døden var den eneste utveien.

Spøkelser i systemet

Katter er i dag spøkelser i det norske systemet. Det finnes ingen krav om ID-merking, ingen registrering av eierskap og ingen krav til regelmessige helsebesøk.

Så sent som i januar 2024 stemte Stortinget ned et forslag om obligatorisk ID-merking av katter, og daværende landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) påsto at velferd hos katter skulle bli omtalt i den nye dyrevelferdsmeldingen.

Den kom ut senere samme år, og var ikke spesielt imponerende. Regjeringen foreslo å gjøre det obligatorisk å ID-merke hunder, men ikke katter.

De aller fleste av oss er flinke og ansvarsfulle dyreeiere, men det endrer ikke det faktum at vi har et utall hjemløse katter i Norge. Vi har hunder, katter og andre kjæledyr som lider i det skjulte.

At majoriteten gjør en god jobb, betyr ikke at vi kan ignorere de dyrene som lever i mørket. Vi trenger å ansvarliggjøre dyreeiere i langt større grad, på lik linje med hvordan vi regulerer hold av produksjonsdyr.

Kjøp og salg av sau og ku er strengt regulert. Det er påkrevet at dyrene har øremerker. Selv om dette i stor grad begrunnes med mattrygghet, fungerer det også som en direkte ansvarliggjøring av eieren. Denne sporbarheten mangler fullstendig for kjæledyrene våre.

Mitt krav: Sporbarhet på personnummer

ID-merking er per nå valgfritt. Slik kan det ikke fortsette. Men jeg vil dra det lenger: ID-merking alene er ikke nok. Vi trenger en juridisk bindende eierskapsregistrering.

På samme måte som en bil har et registreringsnummer koblet direkte til eierens personnummer, må vi kreve at kjæledyr har:

• Obligatorisk ID-merking (chip).
• Registrering av eierskap knyttet til personnummer.
• Krav om ansvarsforsikring.

Ved å koble dyret til eierens personnummer, løfter vi katten ut av anonymiteten. Vi hever terskelen for å skaffe seg dyr, og vi sender et krystallklart signal fra statens side:

Et dyr er ikke en gjenstand du kan kaste eller glemme. Det er et individ.

Vi kan ikke fortsette å skryte av norsk dyrevelferd samtidig som vi tillater at levende vesener forsvinner i et juridisk svart hull. Det er på tide at vi slutter å lyve for oss selv.

Krev id-merking nå!