10 hours ago
3
Ayatolla Khameneis etterfølger vil utnevnes i løpet av få dager. Det kan gå én av to veier, mener utenriksminister Espen Barth Eide.
Publisert 01.03.2026 17:18
Etter 37 år som Irans øverste leder, ble ayatolla Ali Khamenei drept i et israelsk luftangrep lørdag.
Søndag ble det kjent at Alireza Arafi er midlertidig utnevnt som Irans øverste leder. Han vil styre landet i overgangsperioden sammen president Masoud Pezeshkian og høyesterettsjustitiarius Gholamhussein Mohsen Ejei.
– Jeg tror vi får avklart hvordan det går med det iranske regimet i løpet av de neste få dagene, sier utenriksminister Espen Barth Eide til TV 2 søndag.
Timer senere kunngjør Irans utenriksminister Abbas Araghchi at en ny øverste leder vil utnevnes innen «en til to dager».
La plan i skjul
Ayatolla Ali Khamenei styrte Iran med jernhånd, og anså seg selv som revolusjonens fremste vokter. Khamenei ønsket mer enn noe annet å sikre at den islamske republikken skulle overleve, og hadde ifølge New York Times lagt en plan over mulige etterfølgere.
Under tolvdagerskrigen mellom Israel og Iran sist sommer gikk ayatolla Khamenei i skjul. Mens ayatollaen gjemte seg for de israelske rakettene, utarbeidet han en liste på tre navn som umiddelbart ta over makten om han skulle dø.
Listen besto av høyesterettsjustitiarius Gholamhussein Mohsen Ejei, Khameneis stabssjef Ali Asghar Hejazi, samt moderate Hassan Homeini, Khameneis eget barnebarn.
Om den gjenværende ledelsen i Iran vil følge den avdøde aytatollaens ønsker, gjenstår å se. Stabssjef Hejazi er uansett ikke lenger en kandidat, da han ble drept i IDFs angrep mot Iran lørdag.
I tillegg til de to gjenværende medlemmene, trekkes Khameneis sønn Mojtaba, som av New York Times beskrives som en «mektig skyggespiller», som en av favorittene. Ayatolla Khamenei var derimot tydelig på at han ikke ønsket at tittelen som øverste leder skulle gå i arv.
Ingen vinneroppskrift
Barth Eide er tydelig på at mange iranere lenge har ønsket seg et regimeskifte. Om endringen som nå kommer er til det bedre, er han ikke like sikker på.
– Mange av de som er enige om at dette regimet bør bort, er jo ikke nødvendigvis enige om hva og hvem som skal komme etterpå, sier Barth Eide.
Måten Khamenei ble fjernet fra makten på, er heller ingen oppskrift på suksess:
– Det er veldig få erfaringer med et eksternt angrep har ført til en smidig overgang til et nytt styre. Det var akkurat det man prøvde i 2003, da man gikk etter Saddam Hussein i Irak. Det ble isteden en veldig lang og blodig konflikt som kaster skygger, selv i dag. Nye terrorgrupper oppsto også, påpeker Barth Eide.
Samtidig som ayatollaens dødsbudskap spredte seg innad i Iran, kom splittelsen til syne. I enkelte nabolag i Tehran feiret opposisjonen dødsfallet med å juble og danse i gatene, ifølge nyhetsbyrået AFP. Ifølge New York Times markerte enkelte ayatollaens bortgang med fyrverkeri.
To utfall
Barth Eide trekker frem to mulige scenarioer som nå kan utspille seg i maktvakuumet etter Khamenei:
– Hvis disse bølgene av angrep fører til at de mister makten, så er vi i en situasjon som kanskje kan komme ganske fort, mener utenriksministeren.
Dersom Khamenei og regimets støttespillere kommer seirende ut, frykter Barth Eide konsekvensene:
– Hvis de derimot klarer å stå han av og holde på makten, så tror jeg vi kan se for oss en ganske voldsom utrenskningskampanje mot krefter, grupper og mennesker som ville kunne erstatte dem. Da kan det bli et blodbad den veien også, sier Barth Eide.
Han viser til demonstrasjonene som oppsto i januar som et eksempel på hva man kan ha i vente.
– Der ble tusenvis av mennesker drept, påpeker Eide.
Lover hevn
Til tross for at USA og Israels massive angrep kom overraskende på den iranske ledelsen, har de iranske myndighetene har i lengre tid forberedt seg på krig. I tillegg til å ruste opp militært, har landet hamstret mat og drivstoff.
Khamenei, som var svært opptatt av å bevare den islamske republikken og det nåværende regimet, delegerte også mye av ledelsen av landet til den erfarne politikeren Ali Larijani, lederen av Irans nasjonale sikkerhetsråd. I takt med at Larijanis innflytelse økte, fikk president Masoud Pezeshkian en mindre rolle.
Larijani kom med en lovnad om hevn etter aytatollahens død.
– De kriminelle sionistene og de uredelige amerikanerne kommer til å angre. De modige soldatene og den store nasjonen Iran vil lære de internasjonale tyrannene, som vil havne i helvete, en lekse de ikke kommer til å glemme, slo Larijani fast.
Det er jo litt det vi så i januar, da det iranske regimet slo så voldsomt ned på disse demonstrantene. Hvor mange tusen ble drept.
English (US)