Eirik Jensen slipper å sone i fengsel: – Gir en uggen følelse

Kriminalomsorgen har besluttet at Eirik Jensen får gjennomføre resten av straffen sin med fotlenke.

Avgjørelsen kommer etter at sakkyndige har konkludert med at Jensens psykiske helsetilstand er så alvorlig at videre soning i fengsel ikke er mulig.

Den tidligere politimannen ble i 2017 dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av 13,9 tonn hasj.

Eirik Jensen, her fra da han sonet i Kongsvinger fengsel sommeren 2022. Foto: Tore Kristiansen / VG

Leder for justiskomiteen, Helge André Njåstad (Frp) reagerer på avgjørelsen.

– Jeg tror neppe det finnes tilsvarende eksempler hvor en dømt i en så alvorlig sak får sone resten av straffen sin på denne måten. Dette gir en uggen følelse, og jeg føler meg ikke helt trygg på hverken prosessen, eller vurderingsevnen til kriminalomsorgen, sier Njåstad.

Han sier beslutningen til kriminalomsorgen om at Jensen kan sone resten av straffen med fotlenke, risikerer å skape en farlig presedens, der rettskraftige dommer undergraves av saksbehandlere, uten tilstrekkelig offentlig begrunnelse.

– Dette er prinsipielt problematisk og er egnet til å utfordre mye av fundamentet i rettsstaten.

Eirik Jensen-saken

• Den tidligere politimannen Eirik Jensen (62) ble i Oslo tingrett i september 2017 dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av 13,9 tonn hasj.
• Hans medtiltalte Gjermund Cappelen ble dømt til 15 års fengsel for grov korrupsjon og innførsel av 16,7 tonn hasj. Cappelen ble tilkjent seks års strafferabatt.
• Jensen anket skyldspørsmålet, mens Cappelen anket straffutmålingen. Ankesaken startet i Borgarting lagmannsrett 28. august 2018, som den siste jurysaken i Norge.
• 28. januar 2019 fant juryen Eirik Jensen skyldig i grov korrupsjon, men frikjente ham for medvirkning til innførsel av hasj. Fagdommerne satte juryens kjennelse til side, noe som innebar at hele saken måtte opp til ny behandling.
• Den siste ankerunden startet i Borgarting lagmannsrett 6. november 2019. Saken ble ført etter ny ordning med meddomsrett med to fagdommere og fem meddommere.
• 19. juni 2020 falt dommen i lagmannsretten. Jensen ble dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av hasj. Cappelen ble dømt til 13 års fengsel.
• Dommen mot Jensen ble anket til Høyesterett, som skulle ta stilling til saksbehandlingen og lovanvendelsen i dommen. Bevisvurderingen og skyldspørsmålet var i utgangspunktet endelig avgjort. Også Cappelen anket til Høyesterett, men trakk anken i august 2020. 
• 10. november 2020 nektet Høyesteretts ankeutvalg anken fremmet til behandling i Høyesterett.
• 6 mai 2021 opplyste Eirik Jensen at han klager Norge inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for brudd på artikkel 6 og 6.3, som omhandler retten til rettferdig rettergang.
• Siden 2023 har Jensen sluppet å sone videre på dommen i fengsel. Kriminalomsorgen kom frem til at han var for syk til å fortsette soning, og ble sluppet fri midlertidig. Denne midlertidige utsettelsen har siden blitt forlenget to ganger.
• 26. mai overleverte Politidirektoratets eksterne granskingsutvalg sin rapport med evaluering og identifisering av læringspunkter etter den omfattende saken.

(NTB)

Kriminalomsorgen er forelagt påstandene fra Njåstad.

– Når innsatte søker om straffeavbrudd, gjøres det en individuell vurdering av domfelte og dennes sak der alle relevante forhold gjennomgås grundig. Der det vurderes som nødvendig, innhentes det ytterligere dokumentasjon, eller det benyttes sakkyndige for å vurdere domfeltes helsetilstand, skriver kommunikasjonssjef Per Espen Hambre i en e-post.

Han sier videre at det kun er et begrenset antall saker å sammenlikne med, fordi denne soningsformen kun har eksistert siden 2020.

– På generelt grunnlag kan vi opplyse om at det finnes andre tilfeller hvor domfelte med lang straff, eksempelvis mer enn 10 års fengsel, har fått innvilget EKVASElektronisk kontroll for varig soningsudyktige - altså fotlenke for folk som er vurdert å ikke kunne sone i fengsel.. Antall innvilgede søknader om straffegjennomføring med EKVAS var 9 i 2022, 15 i 2023 og 7 i 2024.

– Skal mye til

Psykologspesialist Pål Grøndahl har doktorgrad i rettspsykiatri. Han sier det skal være tungtveiende grunner for at man får sone utenfor fengsel.

Han sier dette for eksempel kan gis dersom den som soner ikke lengre er tilregnelig eller dersom vedkommendes helsetilstand gjør at fullbyrding av straffen i fengsel er «utilrådelig».

– Man kan putte ganske mye i dette, for hva er «utilrådelig»? sier Grøndahl.

Psykologspesialist Pål Grøndahl. Han har vært Foto: Heiko Junge / NTB

Grøndahl trekker frem en akutt fare for selvmord, eller alvorlig sykdom som forverres veldig av å sone i fengsel.

– Summen er at det skal være veldig alvorlige ting. Det er ganske mange i norske fengsler som er ganske syke og dårlige, så det skal mye til.

– Tror du det kan være grunnlag for trynefaktor i vurderingen?

– Det kan det være. Det er helt klart slik at mennesker med store ressurser kan manøvre. De kan få tak i det de anser som de beste advokatene, de kan få egne sakkyndige og betale disse av egen lomme.

Grøndahl trekker frem at Jensen er ressurssterk og har støttespillere.

– Det har vært problematisert hvorvidt han faktisk er syk, og det hemmeligholdes jo ut ifra at det er taushetsbelagt. For meg fremstår det like mystisk som de fleste andre. Jeg skjønner at man kan stille spørsmål ved hva det er med denne mannen, som gjør det så utilrådelig at han ikke kan sone.

Kriminalomsorgen: Vårt fokus er å ivareta rettssikkerheten

VG har spurt kriminalomsorgen om hvordan de sikrer at trynefaktor ikke spiller inn i vurderingen av Jensens soning.

Kriminalomsorgens kommunikasjonssjef Hambre svarer at de ikke kan besvare spørsmål om en konkret domfelt person eller sak på grunn av sin lovpålagte taushetsplikt.

På generelt grunnlag skriver han i en e-post at terskelen for å innvilge midlertidig straffeavbrudd eller fotlenke-soning for varig soningsudyktige er høy.

– Vårt fokus er å ivareta alle innsattes- og domfeltes rettssikkerhet, uavhengig av hvem de er og hvilken bakgrunn de har, skriver han videre.

– Avbrudd innvilges bare dersom det etter en konkret helhetsvurdering anses som sikkerhetsmessig forsvarlig. Det skal særlig legges vekt på om det er grunn til å anta at den domfelte vil kunne gjøre forsøk på å unndra seg straffegjennomføring med fotlenke, begå nye straffbare handlinger under gjennomføringen, eller bryte forutsetninger og vilkår på annen måte.

– Er det problematisk at kriminalomsorgen treffer avgjørelsen rundt soning, og ikke domstolen? 

– Vår praksis er i tråd med gjeldende lov,- regelverk og forskrifter. Spørsmål om dette må adresseres til politisk nivå.