10 hours ago
12
Regjeringen kom fredag med sin oppdatering av langtidsplanen for Forsvaret.
I en tid der regjeringen har sagt at Norge må forberede seg på krig, settes det av 115 nye milliarder til Forsvaret.
Men Oslo, Bergen og andre norske byer vil fortsatt være helt ubeskyttet mot ballistiske raketter i lang tid.
Regjeringen skyver nemlig på satsingen på langtrekkende luftvern.
Det betyr at det ikke er noe som kan stoppe rakettene hvis for eksempel Russland prøver å bombe Oslo, Bergen (som har en marinebase midt i byen) eller andre mål i Norge med det kraftigste skytset.
– Det er litt bekymringsfullt, sier Lars Peder Haga, forsker ved Luftkrigsskolen.
Store ødeleggelser
Han reagerer på at Norge nå bare vil øke satsingen på kortrekkende luftvern. Satsingen på mellomdistanse-luftvern holdes som planlagt, men så er det altså dette:
Regjeringen skyver på satsingen på langtrekkende luftvern. Det er det eneste som kan stoppe de kraftigste rakettene.
I Ukraina har vi sett Vladimir Putin bruke ballistiske missiler både mot boligområder og Ukrainas energiforsyning
– Det er våpensystemer som har stor ødeleggelseskraft, og som også kan ta ut kraftsystemene våre, sier Haga.
På Stortinget kommer det altså sterke reaksjoner.
I Høyre rister Peter Frølich, leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité på hodet.
– Veldig uenig
Han påpeker at Stortinget har gitt regjeringen en klar marsjordre om å satse på luftforsvar, også mot de ballistiske missilene.
– Jeg er veldig uenig i utsettelsen. Vi hadde en klar forutsetning i 2024 om at dette var en av de viktigste prioriteringene. Alle land rundt oss har skjønt det samme, sier Frølich.
Han mener krigen i Ukraina og Midtøsten har vist hvor viktig et vern mot ballistiske missiler er.
– Likevel har altså lite blitt gjort på disse to årene. Spørsmålene jeg stiller meg, er hva har regjeringen brukt disse to årene på?
Frølich kaller det «helt uforståelig».
– Risikerer vi å havne bakerst i køen når veldig mange nå vil kjøpe luftvern?
– Ja, nå risikerer vi å havne bakerst i den køen. Nå må regjeringen lete etter løsninger og handle raskt, sier Frølich.
Mener vi må handle raskt
Høyre-toppen, som har vært flere ganger i Ukraina og sett krigen på nært hold, mener det finnes muligheter.
– Man kan ganske raskt utvikle et ballistisk luftvern i samarbeid med andre europeiske nasjoner, inkludert Ukraina. Det er det konkrete forslag om, men norske myndigheter har ikke tatt en beslutning, sier Frølich.
– Det er alltid usikkerhet knyttet til utvikling av slike prosjekter, men vi har ikke råd til å vente, legger han til.
Dette sier forsvarsministeren
Forsvarsminister Tore O. Sandvik fikk spørsmål om hvorfor luftvernet utsettes.
– Det er ikke det det primære ønsket vårt, at vi ikke nå får etablert langtrekkende luftvern i Norge. Men virkeligheten er det at det er krevende å få tak i et langtrekkende luftvern som vi vet fungerer, sier Sandvik.
Han viser til at det er lang kø på å få slike systemer.
– Bare i Midtøsten skjøt man opp såkalte Pak-3-missiler, til det Patriot-systemet som funker best i Ukraina. Da skjøt man opp mer enn årsproduksjon de to første dagene i Midtøsten. Og de har skutt opp mer enn Ukraina har hatt tilgjengelig i hele sin krig. Vi er usikre på om det er riktig å kjøpe det, utvikle et eget, eller om det kommer andre teknologier som kan sy oss sammen i Norden for å forsvare Norden. Jeg skulle ønske meg at vi fikk et nordisk missilskjold der vi syr sammen de kapasitetene vi har, for å beskytte Norden lagdelt fra det nære til det ballistiske.
Forsvarsekspertene snakker ofte om at vi må ha et lagdelt luftvern.
Det skal forsvare oss både mot kort-, mellom- og langdistanse-våpen.
Nå står Norge igjen med en styrking på satsingen på kort, samme satsing på mellom, men altså en utsettelse på langtrekkende.
Da kan kanskje en fiende som Vladimir Putin velge å ikke bruke droner mot oss, men heller bare fyre av gårde en ballistisk raket?
– Dette vet vi at er strategien til de landene som ikke vil oss vel. Vi står fast på vår vurdering at antiballistisk luftvern er noe av det viktigste vi kan satse på, sier Frølich.
– Kritisk
Han får støtte av Haga på Luftkrigsskolen.
– Jeg tror det er ganske kritisk å komme i gang med dette. I og med at det er kompliserte og kostbare systemer, som det produseres få av, er det lang ventetid, sier Haga.
Han påpeker at han har forståelse for at det er en prioritering som må gjøres.
– Det er en vanskelig balansegang i å si hva som er den største trusselen. Store mengder droner kan gjøre betydelig skade det også, understreker han.
Og hvordan er egentlig luftvernkapasiteten vår?
– Det er stående luftvernavdelinger på Ørland og Evenes. Men det er det eneste vi har, sier Haga.
– Generelt er Norge dårlig beskyttet mot store droneangrep og store angrep med kryssermissiler. Vi er ikke beskyttet i det hele tatt mot ballistiske missiler, sier forskeren.
Helt ubeskyttet
Det kan blant annet ramme Oslo. Det er her regjeringen planlegger et forsvar mot disse rakettene.
Men det skyves det altså på nå.
For Bergens del – som har marinebasen Haakonsvern liggende midt i byen, er det ikke planlagt noen ting.
Der legges det opp til at krigsskipene som ligger ved basen kan beskytte den.
– Det er tull, er konklusjonen til Haga.
Han påpeker at krigsskipene jo egentlig har helt andre oppgaver enn å skulle ligge der som en veldig dyr luftverninstallasjon.
Peter Frølich i Høyre sier det ligger an til krevende forhandlinger på Stortinget.
– Fra Høyres side har vi våre klare innvendinger som vi tar med oss i de forhandlingene. Vi vil være konstruktive og ønsker at regjeringen skal lykkes i opprustningen.
English (US)