- Donald Trump vurderer å trekke USA ut av Nato på grunn av alliertes mangel på støtte i Hormuzstredet.
- Professor Paal Hilde sier landet i teorien kan melde seg ut av Nato, men påpeker at dette neppe får politisk støtte i USA.
- Professor Jennifer Bailey sier Trump kan velge å ikke støtte allierte, og at han på sikt kan gjøre Nato meningsløst.
- Flere europeiske land reagerer på Trumps uttalelser, deriblant Frankrike.
– Det er mulig for USA å melde seg ut av Nato, forklarer professor Paal Sigurd Hilde ved Forsvarets høgskole, til VG.
– Artikkel 13 i traktaten åpner for at land kan trekke seg ut, etter å ha gitt tilsagn om det ett år i forveien.
Dette er Artikkel 13 i Nato-traktaten
«Etter at traktaten har vært i kraft i tjue år, kan enhver part opphøre å være part ett år etter at dens oppsigelse er meddelt regjeringen i Amerikas forente stater, som vil underrette de øvrige partenes regjeringer om mottak av enhver slik oppsigelse».
Kilde: Nato
Professor ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole
Den amerikanske presidenten fortsetter å rase mot Nato-allierte – fordi de ikke vil bidra i krigen mot Iran og nekter å imøtekomme kravene hans om å sende krigsskip til Hormuzstredet.
- I et nylig intervju med The Telegraph, sier Trump at han sterkt vurderer å trekke USA ut av Nato.
- Utsagnet er det sterkeste signalet på at Det hvite hus ikke lenger anser Europa som en forsvarspartner verdt å stole på, skriver avisen.
- Ifølge Financial Times truer Trump også med å stanse leveranser av våpen til Ukraina dersom europeiske land ikke deltar i en militær koalisjon i Hormuzstredet.
- Natos generalsekretær Mark Rutte skal møte Trump i Washington D.C. neste uke, melder Reuters, som siterer en tjenesteperson i Det hvite hus.
Må ha støtte i kongressen
Hilde tror ikke Trump kommer til å iverksette en slik formell og juridisk utmeldingsprosess.
– Det er lite som tyder på at han har politisk støtte til det. Det er kongressen som har ratifisert Nato-traktaten, så den må også være involvert dersom USA skulle trekke seg ut, sier Hilde.
Professor Jennifer Bailey ved NTNU, legger også vekt på at Nato fremdeles har gjenklang i USA.
Professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU
– Forsvarsalliansen har vært grunnleggende i amerikansk politikk så lenge, sier hun til VG.
Bailey viser til at tidligere meningsmålinger viser at et flertall av amerikanere også støtter Nato.
– Men det er strømninger og splittelser i amerikansk befolkning og politikk, også i MAGA-bevegelsen. Ikke alle oppfatter seg som så nære Europa som amerikanere en gang var.
I USAs interesse
Professor Hilde er klar i sin tale på at det ikke gir mening for USA å forlate Nato.
– Det som er helt sikkert, er at USA aldri har vært i Nato for veldedighet. Det er helt klart i USAs interesse å være i alliansen.
Nato gir USA stor innflytelse i europeisk sikkerhet og forsvar, påpeker Hilde, som også fremhever at europeiske baser er viktige for det amerikanske forsvaret.
Han peker på at det mest interessante fremover er hvorvidt USA vil etterfølge forpliktelsene i Natos artikkel 5 – ikke om de formelt forblir medlem eller ikke.
– Om man tolker ordlyden i artikkelen, så er den ganske uforpliktende. Der står at et Nato-land «alene eller sammen med andre» skal ta de skritt landet anser som nødvendige for å hjelpe den som blir angrepet. Så det er sånn sett opp til ethvert Nato-land å bestemme hvordan de vil hjelpe et annet land, sier Hilde.
Også Bailey viser til at Trump praktisk sett – som øverstkommanderende for det amerikanske forsvaret – kan velge å ikke støtte de allierte i fremtiden.
– Slik kan Trump gjøre Nato meningsløst, der alliansens «deterrence value» detter fullstendig ut.
aHøres fornuftig utbUansvarlig og skremmendecForstår argumentet hans, men er skeptiskdUsikker/vet ikke nok
– Europa er under press
– Hvilke konsekvenser kan slike uttalelser fra Trump få?
– Trump kan med sine uttalelser undergrave Natos styrke. Men i første omgang håper han at Europa bestemmer seg for å bidra – for mye han sier er ren forhandlingstaktikk, sier Bailey.
– Vil Trumps utspill kunne føre til at europeiske land til slutt bidrar i krigen?
– Europa er under press, det er det ingen tvil om, sier Hilde.
– Men samtidig ville jeg blitt overrasket om det blir politisk vilje til å gå inn i krigen mens den pågår. Flere land har sagt at de kan bidra etter krigens slutt, for eksempel med å rydde miner og sikre at Hormuzstredet forblir åpent – men det blir noe helt annet.
Hilde påpeker at uttalelsene føyer seg inn i rekken av Trumps «humørsvingninger».
– Trump-administrasjonen har åpenbart problemer i Iran, med uklare mål og usikkerhet om de får til det de håpet på. Det forklarer trolig at Trump sier det han sier i øyeblikket.
Flere reaksjoner
Flere europeiske Nato-land har reagert på Trumps uttalelser og kritikk – deriblant Frankrike, Storbritannia og Finland.
– La meg minne dere om hva Nato er. Det er en militærallianse med oppgave i å ivareta sikkerheten i den euroatlantiske regionen, uttalte Alice Rufo, Frankrikes delegerte forsvarsminister.
– Den er ikke ment for å gjennomføre operasjoner i Hormuzstredet, noe som ville være et brudd på folkeretten, sa hun på en konferanse, ifølge Reuters.
Frankrike ønsker heller løsninger av «ikke-offensiv karakter», sa hun videre.
Ifølge Reuters jobber landet med å samle flere land på «politisk nivå først», for å fastsette betingelsene for en varig gjenåpning av Hormuzstredet. Det basert på en uttalelse fra den franske marinesjefen Nicolas Vaujour.
Utenriksminister Espen Barth Eide skal torsdag delta i et møte om krigen i Midtøsten, etter initiativ fra Storbritannias statsminister Keir Starmer. 35 land er invitert, men ikke USA, skriver The Guardian.
Spørsmålene om Hormuzstredet er en del av dette, understreker utenriksministeren til NTB.
– Norge har gjennom felleserklæringen understreket viktigheten av å koordinere fremtidig innsats tett med nærstående land. Det er viktig å finne diplomatiske løsninger på denne konflikten før den eskalerer ytterligere og for å unngå enda større ødeleggelser og langsiktige regionale og globale konsekvenser, sier Eide.
Han mener samtidig det er viktig å se på hva slags tiltak som eventuelt kan settes inn mens krigen fortsatt pågår.
Gikk lenger enn Rubio
I intervjuet med The Telegraph, kaller president Trump Nato for en «paper tiger». Det vil si – en organisasjon som fremstår mektig, men i realiteten er svak.
Den amerikanske presidenten har tatt ordlyden ett steg lenger enn utenriksminister Marco Rubio.
USA kan «vurdere forholdet til Nato» etter krigen, sa Rubio natt til onsdag, norsk tid.

18 hours ago
5





English (US)