Ekspert overrasket etter massive droneangrep: –Oppsiktsvekkende

Natt til onsdag avfyrte Russland det største angrepet mot Ukraina til nå, ifølge Ukrainas luftforsvar.

Det ble avfyrt 728 droner og 13 raketter. Men nesten ingen ble drept eller skadet.

– Helt oppsiktsvekkende, sier Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høyskole.

Psykologisk effekt

– Det er først og fremst en psykologisk effekt russerne er ute etter, sier Heier. 

Han mener at når ukrainere blir vekket natt etter natt med flyalarmer og drone- og rakettangrep, skapes det usikkerhet og terror blant folket.

I Ukraina bor det 40 millioner mennesker. Til tross for så mange droner, så er det relativt få som blir drept. 

Det eksakte antallet skadde og døde etter angrepet, varierer i ulike mediehus, og er derfor uklart.

– Vi ser det også på meningsmålinger fra i vår, hvor kanskje rundt 30 prosent av den ukrainske befolkningen kunne kanskje vært innstilt på å bytte land for å få fred. Men like fullt er det over 50 prosent i Ukraina som overhodet ikke vil gi fra seg noe land i bytte for fred, sier Heier.

EKSPERT: Professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Stort trykk på forsvarsindustrien

Heier mener det er flere grunner til hvorfor det kommer så store angrep akkurat nå.

Det siste større angrepet fra Russland mot Ukraina var tidligere i juli. Da var antallet 550 droner og raketter.

– En av grunnene er at Russland har en arbeidsstokk på cirka 10 millioner mennesker. Av de 10 millionene er det over 3 millioner som jobber i forsvarsindustrien. De har fått et veldig stort trykk på forsvarsindustrien og å produsere droner.

Heier sier det er mye billigere og går mye raskere å produsere droner enn for eksempel å produsere jagerfly, stridsvogner og missiler.

– Russerne prøver å vri krigen over på mer og mer missil- og dronebruk. Slik sparer de antall soldater, for de begynner også å få alvorlig mangel på personell. Noe som betyr at den russiske økonomien overopphetes, sier Heier.

Den ukrainske forsvarsviljen

– Sett med russiske øyne er hovedhensikten å bryte ned det viktige båndet mellom befolkningen og den politiske ledelsen med Zelenskyj og regjeringen. 

Ifølge Heier er det å angripe forsvarsviljen er et kjent triks. Men resultatet så langt viser at det er en stor oppslutning innad i befolkningen.

– Samtidig får Ukraina mye sympati og støtte fra mange land i verden. I dag er det cirka over 50 land som støtter Ukraina humanitært, økonomisk og militært. Nettopp blant annet på grunn av sympatien som skapes gjennom disse massive droneangrepene fra russisk side, sier professoren. 

Største angrepet hittil

Under luftangrepet natt til onsdag avverget eller ødela Ukrainas luftforsvarssystemer 718 droner og sju raketter fra Russland.

Angrepet kom like etter USA kunngjorde en helomvending der de likevel vil bistå Ukraina med våpen. 

– Det sier mye at Russland utfører dette angrepet akkurat idet USA kunngjorde offentlig at de skal forsyne oss med våpen, sier den ukrainske presidentens stabssjef, Andrij Jermak, i sosiale medier.

BRANN: Etter det russiske angrepet natt til onsdag brøt det ut i brann i Kyiv. (Ukrainian Emergency Service via AP) Foto: AP / NTB

Det er rapportert om flere sårede og drepte etter angrepet.

Angrepet førte til at flyalarmen gikk over hele Ukraina. Nabolandet Polen sendte derfor opp kampfly for å verne landegrensene mot Ukraina i øst. 

Både USA og Ukraina har forsøkt å inngå våpenhvile med Russland, men Russland mener det ikke finnes noen diplomatisk måte å løse krigen.

Den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD, fastslår at Russland har begått en lang rekke brudd på menneskerettighetene under krigen i Ukraina. 

Det er første gang en internasjonal domstol finner Russland skyldig i menneskerettsbrudd etter fullskalainvasjonen i 2022.