Ekspertene forklarer: Derfor brenner Belfast igjen

1 day ago 8

Gamle konfliktlinjer, Brexit og hva som er annerledes denne gangen. To eksperter forklarer protestene i Nord-Irland.

Erlend Ofte Arntsen

Oppdatert onsdag 10. juni kl. 22:58

En mann ble brutalt knivstukket i Belfast, noe som utløste voldelige opptøyer.
Hus og biler er satt i brann, og familier har flyktet.
To eksperter forklarer at volden har røtter i gamle konfliktlinjer, politiske bevegelser mot innvandring og Brexit.

En brutal knivstikking av en mann i 40-årene på åpen gate i Belfast mandag kveld har utløst opptøyer i Nord-Irland.

En video spredte seg raskt i sosiale medier.

Hus og biler er satt i brann, busser er angrepet og familier har flyktet fra hjemmene sine.

Politiet har siktet en mann i 30-årene fra Sudan for drapsforsøk.

Hendelsen ble startskuddet for voldelige protester flere steder i Nord-Irland, og føyer seg inn blant lignende opptøyer tidligere år.

VG har snakket med professor Katy Hayward ved Queen’s University Belfast og dosent Erik Mustad ved Universitetet i Agder.

Dette skjermbilde er fra videoen som viser det brutale knivangrepet.

1 Hvorfor skjer disse opptøyene nå?

– Dette skjer i en tid der vi ser økende motstand mot innvandring og fremvekst av ytre høyre-bevegelser mange steder i den vestlige verden. Sosiale medier brukes til å mobilisere mennesker til å ta til gatene på vegne av bestemte forestillinger om innvandring, sier Hayward.

– Nord-Irland har opplevd anti-innvandringsprotester og opptøyer de to siste somrene. Derfor er det ikke spesielt overraskende at denne hendelsen også utviklet seg til omfattende uro.

Katy Hayward

– Det finnes en slags beredskap for denne typen reaksjoner.

2 Hvilken rolle spiller de gamle konfliktlinjene i Nord-Irland?

Både Mustad og Hayward forklarer at Nord-Irland gjennom flere tiår var preget av voldelig konflikt mellom:

Unionister, hovedsakelig protestanter, ofte omtalt som lojalister, som ønsket at Nord-Irland skulle forbli en del av Storbritannia.
Nasjonalister, hovedsakelig katolikker, som ønsket et samlet Irland, historisk knyttet til IRA.

– Vi vet at mye av dette skjer i enkelte områder i Nord- og Øst-Belfast. Dette er områder med mange lojalister. Mange av deltagerne er unge, hvite menn og tenåringer, sier Mustad.

Erik Mustad

– De føler at den britiske identiteten er truet.

Hayward bekrefter at opptøyene har skjedd i protestantiske områder.

– Noen av områdene som er hardest rammet, er steder der lojalistiske paramilitære strukturer fortsatt har en viss kontroll. Det bidrar til fattigdom, sosial uro og et miljø der denne typen mobilisering er lettere, påpeker professoren.

Det bidrar i sin tur til et svakere eiendomsmarked.

– Det handler altså ikke bare om ideologi. Mange nyankomne og asylsøkere blir bosatt i disse områdene fordi det er der det finnes ledige boliger, sier Hayward.

3 Hva er det politiske bakteppet nå?

Hayward beskriver et samfunn preget av usikkerhet og identitetspolitikk.

– Det finnes en del av befolkningen som allerede føler seg utrygg på sin egen posisjon. Da blir innvandringsspørsmål lett et tema som skaper sterke reaksjoner, sier Hayward.

Hun peker på det nest største politiske partiet, Democratic Unionist Party (DUP), som tradisjonelt tilhører den protestantiske siden.

– Disse har nære forbindelser til Reform UK og fremmer synspunkter som ligger på linje med dem til Donald Trump, Elon Musk og lignende aktører. De snakker til en del av befolkningen som allerede føler seg ganske utrygge og usikre på sin egen posisjon, sier Hayward.

4 Hva er de voldelige demonstrantene misfornøyd med?

– Innvandring er bare én del av bildet. Det handler også om mangel på arbeidsplasser, lærlingplasser og opplevelsen av at lokalsamfunn blir hengende etter, mener Mustad.

Han mener mange føler at politikerne har sviktet dem.

– De ser ikke forbedringer i egen hverdag, og det skaper en sterk anti-establishment-holdning.

Hayward er tydelig på at de underliggende problemene er strukturelle.

– Mange unge menn opplever at de er blitt stående igjen på perrongen. Det gjør dem mottagelige for politiske budskap som forklarer problemene gjennom innvandring.

Professoren påpeker at rasistisk motivert kriminalitet i Nord-Irland nå skjer oftere enn kriminalitet med sekterisk motivasjon – altså mellom unionister og nasjonalister.

5 Har Brexit noe med saken å gjøre?

Den siktede mannen fra Sudan kom til Nord-Irland fra Irland i 2023.

Selv om Irland er medlem av EU og Nord-Irland er en del av Storbritannia, finnes det ingen rutinemessige grensekontroller mellom de to landdelene.

Den åpne grensen inn og ut av EU er et sentralt element i fredsordningen på øya.

– Brexit har skapt en situasjon der de fleste unionister stemte for å forlate EU, men mange av dem mener at Brexit har vært en fiasko. De føler at Nord-Irland aldri fikk den Brexit-løsningen de stemte for, og det har skapt bitterhet og frustrasjon, sier Hayward.

– Det er også en dyp mistillit til den britiske regjeringen. Mange opplever at de ble villedet, og at britiske myndigheter inngikk en avtale med EU som i praksis skilte Nord-Irland fra resten av Storbritannia.

Mustad sier mange stemte for Brexit fordi de ønsket mindre innvandring.

– For enkelte oppleves resultatet som det motsatte. Utenfor EU sto Storbritannia uten samarbeid med for eksempel Frankrike på den andre siden av den engelske kanalen, noe som resulterte i flere asylsøkere, sier Mustad.

6 Det har vært opptøyer tidligere. Er det noe annerledes denne gangen?

Hayward mener denne runden skiller seg ut ved å være mer organisert.

– Tidligere opptøyer var i større grad knyttet til konkrete lokale hendelser. Denne gangen har det sirkulert meldinger med adresser til steder som skulle angripes fordi personer med minoritetsbakgrunn bodde der.

Hun mener det tyder på planlegging.

– Dette fremstår som mer koordinert og organisert enn det vi har sett tidligere, sier Hayward

7 Hva forteller opptøyene om dagens Nord-Irland?

Hayward mener opptøyene viser at fredsprosessen fra 1990-tallet ikke har løst alle de grunnleggende problemene.

– Nord-Irland er blitt et mer mangfoldig samfunn enn tidligere. Men vi bærer fortsatt med oss byrden av en konflikt som aldri er blitt fullt ut løst.

Det politiske systemet er fortsatt bygget rundt motsetningen mellom unionister og nasjonalister.

– Når en sjokkerende hendelse skjer, sliter samfunnet fortsatt med å håndtere den. Mange føler seg sviktet eller etterlatt, og da kan gamle mønstre av vold og mobilisering komme til overflaten igjen.

Read Entire Article