6 days ago
20
Mandag møtes russiske og ukrainske delegasjoner i Istanbul. Ifølge eksperter er sjansen for reelle gjennombrudd liten – og konsekvensene kan bli alvorlige, også for Norge.
Publisert 02.06.2025 13:46
Mandag møtes russiske og ukrainske delegasjoner i Istanbul for å forhandle om en mulig våpenhvile eller fredsavtale.
Det er andre gang partene møtes til direkte samtaler siden 2022. Forrige runde, 16. mai, førte til den største fangeutvekslingen så langt i krigen.
Den ukrainske delegasjonen i Istanbul ledes av forsvarsminister Rustem Umerov, mens den russiske delegasjonen ledes av Vladimir Putins nære rådgiver Vladimir Medinskij.
Krav på bordet
Reuters har fått tilgang til Ukrainas fredsforslag, som skal legges frem under møtet.
Ukraina har lagt frem følgende krav:
1. Hovedprinsipper for avtalen og forhandlingsprosessen
- Fullstendig og betingelsesløs våpenhvile i luften, på land og til sjøs. Dette er nødvendig og en forutsetning for fredssamtaler
- Betingelsesløs retur av alle deporterte og fordrevne ukrainske barn, samt fangeutveksling av alle krigsfanger og at Russland løslater alle sivile gisler.
- Ikke-gjentakelse av aggresjon: Målet med forhandlingene er å gjenopprette et varig grunnlag for fred og sikkerhet og sikre at ny aggresjon ikke skjer.
-
- Sikkerhetsgarantier og involvering fra det internasjonale samfunnet: Ukraina må gis robuste sikkerhetsgarantier.
- Ukraina skal ikke tvinges til å være nøytralt, men kan velge å bli en del av det euroatlantiske samfunnet, samt å bevege seg mot EU-medlemskap. Ukrainas medlemskap i Nato avhenger av enighet innad i alliansen.
- Territoriene som Russland har erobret siden februar 2014 skal ikke anerkjennes av det internasjonale samfunnet.
-
- Noen sanksjoner mot Russland kan kanskje fjernes, men dette må skje gradvis og under en mekanisme som kan gjeninnføre dem om nødvendig. Frosne russiske midler brukes til gjenoppbygging eller forblir frosne til erstatning er betalt.
- Gjennomføring: Det skal enes om en tydelig, balansert og realistisk veikart for gjennomføring og oppfølging av avtalene.
2. Neste steg – enighet om våpenhvile og agenda for toppmøte
- Etter møtet i Istanbul skal partene fortsette samtalene, med fokus på: (1) full og betingelsesløs våpenhvile – detaljer og overvåking; (2) tillitsskapende tiltak; (3) forberedelse og enighet om agenda og struktur for fremtidige toppmøter mellom lederne.
- Forhandlingene skal foregå med deltakelse fra USA og Europa.
3. Våpenhvile
- Full og betingelsesløs våpenhvile i lufta, på land og til sjøs i minst 30 dager, med mulighet for automatisk forlengelse hver 30. dag. Dette skal danne grunnlaget for fredsforhandlingene.
- Våpenhvilen skal overvåkes av USA, med støtte fra tredjeland.
4. Tillitsskapende tiltak
- Etter en vellykket utveksling av krigsfanger etter samtalene i Istanbul, skal partene fortsette utvekslingsprosessen for alle krigsfanger («alle for alle»-prinsippet).
- Det skal inngås en avtale om betingelsesløs retur av alle deporterte og fordrevne ukrainske barn fra Russland, samt løslatelse av alle sivile fanger. Tiltakene skal omfatte alle berørte grupper, med utgangspunkt i hendelser fra februar 2014.
5. . Toppmøte mellom lederne
- Zelenskyj og Putin møtes for å avtale hovedpunktene i en endelig fredsavtale
Temaene som skal behandles av lederne:
- Full og varig stans i fiendtlighetene – betingelser, overvåking og sanksjoner ved brudd
- Sikkerhetsgarantier og forebygging av ny aggresjon
- Territorielle spørsmål
- Økonomi, erstatning og gjenoppbygging
- Straffetiltak ved brudd på avtalene
- Signering av en endelig fredsavtale
Kilde: Reuters
Ifølge forsvarsanalytiker Per Erik Solli er det flere punkter Russland neppe vil godta, særlig vestlig medlemskap for Ukraina.
– Hovedmålsettingen for regimet i Moskva er å unngå at Ukraina vender seg vestover, sier han.
Solli forklarer videre at Putin ønsker å få Moskva-lojale krefter inn i Ukraina.
– Hele kampanjen de har ført i elleve år, vil være mislykket. Det er Russlands viktigste strategiske mål med alt de gjør, sier han og legger til:
– Dette er et forhandlingsutspill, selvsagt, ikke et ultimatum.
Økt spenning før møtet
Samtalene skjer samtidig som krigen har tilspisset seg. Søndag gjennomførte den ukrainske sikkerhetstjenesten (SBU) et omfattende droneangrep mot militære mål i Russland, blant annet strategiske bombefly.
Operasjonen skal ha vært under planlegging i halvannet år.
– Et helt strålende resultat, skrev den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj på Telegram.
Professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole ser på dette som et «spektakulært, vellykket og avansert» angrep mot Russland.
– Stemningen i rommet er nok på et lavmål, fordi det er et hat på begge sider mot det de har gjort mot hverandre, forklarer Heier.
Ingen intensjoner om å avslutte
Heier, i likhet med Solli, understreker at utfallet av møtet kan bli en ny fangeutveksling.
– Forrige gang de møttes, ble det jo fremforhandlet den største fangeutvekslingen siden krigen startet. Så det er på mange måter et lite, men positivt tegn på at det finnes vilje til å forhandle. Men forventningene til nye gjennombrudd er nok ganske moderate, sier Heier til TV 2.
Han peker på at Putin ser ut til å vinne omtrent 450 kvadratkilometer ukrainsk territorium hver måned.
– Ingen tvinger ham til å stanse. Så lenge Putin ser en mulighet for å oppnå territorielle gevinster uten stor økonomisk eller politisk kostnad, vil kampene fortsette, legger Heier til.
Tidligere generalløytnant Arne Bård Dalhaug, som blant annet ledet OSSEs observatørkorps i Ukraina, deler det nøkterne synet. Han tror det beste Ukraina kan håpe på nå, er en ny avtale om utveksling av krigsfanger.
– Dette handler først og fremst om innenrikspolitisk propaganda og om å fremstille seg som fredsvillig overfor Vesten, særlig USA. I virkeligheten har Russland ingen intensjoner om å avslutte krigen før de har nådd sine politiske mål. Det har Putin sagt krystallklart, sier han til TV 2.
Dalhaug tror heller ikke Russland vil gå med på Ukrainas krav om sikkerhetsgarantier i form av utplasseringen av fredsbevarende styrker i landet.
– Dette er noen av de «røde linjene» i de russiske kravene, sier han.
USA truer med å trekke seg ut
Om ikke dette er nok, så truer USAs president Donald Trump med å trekke seg ut av forhandlingene mellom de to motpolene, og i tillegg stanse våpenleveransene og delingen av viktig etterretning med Ukraina.
– Det beste Kreml kan håpe på, er jo at USA går lei og bare trekker seg ut. Og vi er jo ikke langt unna det. I realiteten har jo USA trukket seg ut. Den samtalen som Trump hadde med Putin 19. mai, var jo i realiteten USAs abdisering fra fredsprosessen i Ukraina, sier Dalhaug.
Dersom USA kutter støtten, mener han Europa bør vurdere å kjøpe tilgang til amerikanske ressurser.
– Europa kan ikke kompensere for bortfallet av amerikansk etterretning. Kan de betale for det? Ja. Vil USA selge det? Kanskje, sier han.
– Norge bør være bekymret
Dalhaug advarer om at Russlands krav, kombinert med svekket vestlig støtte, truer hele det internasjonale systemet etter andre verdenskrig.
– Hvis Russland får gjennom en avtale som tilsier at de har vunnet krigen, vil det ikke bare ramme Ukraina. Det vil svekke FN-pakten og gjøre det mulig å endre internasjonalt anerkjente grenser med militærmakt, sier han.
Han peker på at dette bryter med to av de grunnleggende prinsippene i FN: at grenser skal ligge fast, og at alle stater har lik suverenitet – uavhengig av størrelse.
– Den tankegangen er i ferd med å falle. Det burde vi i Norge være ganske bekymret for, sier Dalhaug.
Derfor mener Dalhaug at det er særs viktig at landene blir enige om en løsning, som ikke undergraver internasjonale prinsipper innført etter andre verdenskrig i 1945.
– Disse prinsippene er forferdelig viktige, og jeg forstår godt at ikke folk har lyst til å tenke på det. Men problemet er at hele grunntenkningen i FN-pakten rister litt i grunnvollen rundt disse tingene, sier militæreksperten.
English (US)