Eksperter: – Dette angrepet er ulovlig

1 hour ago 1

– Israel har påberopt seg at dette er et forkjøpsangrep, men det fyller ikke kravene til det. Da må det være et umiddelbart forestående angrep, og det er det vanskelig å si at det var her. Det er det viktig at vi et tydelige på, sa forsvarsminister Espen Barth Eide da han møtte norsk presse lørdag.

Espen Barth Eide

Utenriksminister

Folkerettsjurist Mads Harlem er helt enig:

Folkeretten har et tydelig forbud mot angrepskrig. Det finnes unntak, men jeg kan ikke si at unntaket er oppfylt i dette tilfellet.

– Var dette et ulovlig angrep?

– Det er et ulovlig angrep så lenge man ikke har en folkerettslig hjemmel for det. Noe jeg ikke kan si at det er her. Derfor mener jeg at dette er i strid med folkeretten, og det er et ulovlig angrep, sier Harlem.

Mads Harlem

Folkerettsjurist

Han utdyper:

Skulle det vært lovlig, måtte det enten vært samtykke fra landets myndigheter eller en autorisasjon fra FNs sikkerhetsråd. Det foreligger ikke i dette tilfellet.

Det kunne også vært et såkalt motangrep, altså hvis det hadde foreligget en direkte trussel mot USA og Israel. Det kan jeg heller ikke se at det gjør i dette tilfellet.

Mads Harlem mener at den eneste veien USA og Israel burde gått, er den diplomatiske.

– Hvis angrepet handler om Irans atomprogram, må man fortsette å forhandle.

Det samme når det gjelder regimeskifte: Det den iranske regjeringen gjør er kritikkverdig, blant annet undertykkelse av egen befolkning. Men endringer må skje gjennom helt andre prosesser enn ved bruk av væpnet makt, sier han.

Ifølge en iransk offisiell uttalelse ble minst 63 elever drept og rundt 60 skadet etter en jenteskole i Minab ble rammet i angrepet.

– Angrep der skolebarn blir rammet er uansett helt uakseptabelt. Væpnede angrep skal rettes mot militære mål. Dette tar jeg sterkt avstand fra, sier Mads Harlem, som i tillegg til å være folkerettsjurist jobber som advokat og folkerettsrådgiver for Redd Barna.

Forbud mot maktbruk

FN-pakten forbyr stater å true med eller bruke makt mot en annen stats territorielle integritet eller politiske uavhengighet som hovedregel. Dette er et grunnleggende prinsipp i folkeretten, ofte kalt maktforbudet.

Men det finnes noen unntak:

FNs Sikkerhetsråd kan autorisere bruk av væpnet makt.
Det står i FN-paktens kapittel VII, særlig artikkel 42, som gir Sikkerhetsrådet myndighet til å treffe tiltak – inkludert bruk av militær makt – for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet.
En stat har rett til selvforsvar ved et væpnet angrep.
FN-paktens artikkel 51 bekrefter den iboende retten til både individuelt og kollektivt selvforsvar dersom et væpnet angrep skjer mot en stat, inntil Sikkerhetsrådet har tatt nødvendige tiltak.
Samtykke fra staten som blir angrepet.
En stat kan gi gyldig samtykke til at en annen stat bruker makt på sitt territorium. Dette er ikke eksplisitt i FN-pakten, men følger av folkerettslige regler om statsansvar – særlig ARSIWA artikkel 20

“Humanitær intervensjon” er omstridt og ikke allment anerkjent.
Det diskuteres i folkeretten om «humanitær intervensjon» – dvs. at en stat eller gruppe stater bruker militær makt for å beskytte sivile mot alvorlige menneskerettighetsbrudd – kan være et unntak fra maktforbudet. FN-pakten inneholder ingen eksplisitt hjemmel som gir en slik rett uten Sikkerhetsrådsmandat, og det anses omstridt og ikke etablert folkerettslig unntak.

Lite fred med fredsråd

Også Geir Ulfstein, professor i folkerett ved Universitetet i Oslo, er klar på at angrepet på Iran var et opplagt brudd på folkeretten.

Geir Ulfstein

Professor i folkerett ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo

– Folkeretten stiller krav om at man bare kan bruke militær makt dersom man selv blir angrepet.

– Det finnes et svært begrenset unntak dersom det foreligger et umiddelbart forestående angrep, altså hvis Iran var i ferd med å angripe Israel og USA, eller det forelå et umiddelbart forestående angrep fra Irans side.

– Det var åpenbart ikke tilfellet her, påpeker Ulfstein.

– Dermed er det helt klart at det USA og Israel har gjort, er brudd på folkeretten. Det er et ulovlig angrep, og Iran har rett til å forvare seg mot USA og Israel, sier han.

I likhet med Harlem mener Ulfstein at de to landene heller burde forhandlet med Iran.

Om den amerikanske presidenten sier folkerettsprofessoren:

– Nå er det ti dager siden det konstituerende møtet i det nye fredsrådet til Trump. Så langt har det åpenbart ikke ført til noe fred.

Flashback til Irak 2003

Jo Stigen, også han jusprofessor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, tenker tilbake på invasjonen i Irak i 2003.

– USA hevdet at Saddam Hussein utviklet atomvåpen som truet dem, og at de kunne bli angrepet når som helst.

Det viste seg i ettertid ikke å stemme.

Jo Stigen

Jusprofessor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo

– Etter hva jeg forstår, er det ingenting i dag som tyder på at det foreligger noe nært forestående angrep fra Iran mot USA. Så jeg tenker at argumentet om forkjøpsangrep – en såkalt «preventive strike» – ikke holder folkerettslig.

– Så det er et ulovlig angrep?

– Folkerettslig, ja. Det er jeg helt klar på.

– Man kan vise til argumenter om at man ønsker at regimeskifte. Men det er ikke slik at en stat kan gå inn i en annen stat fordi man mener at den andre staten bør ha et annet styre. Det er ikke folkerettslig anerkjent.

– Det diskuteres om man i visse situasjoner burde hatt anledning til å gripe inn militært for å beskytte sivilbefolkningen i et land som blir utsatt for overgrep.

– Man kunne hevde at det finnes politiske grunner til et slikt angrep, men folkerettslig fremstår det som ulovlig.

Jusprofessor Stigen sier at situasjonen er vanskelig, og han ser ingen god løsning.

– Men jeg ser heller ikke umiddelbart hva godt som kommer ut av et slikt angrep. Det er ganske håpløst å skulle styrte et regime gjennom luftangrep og bomber.

Stigen konkluderer med at angrepet på Iran er klart i strid med folkeretten.

– Samtidig har det alltid vært slik at USA i begrenset grad bryr seg om hva folkeretten sier. De sterkeste statene føler seg ikke alltid like bundet av folkeretten, dessverre.

Read Entire Article