18 hours ago
8
– Hvis det iranske regimet står bak, så er dette første gangen de angriper amerikanske mål i Europa, sier terrorekspert.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG- Natt til søndag eksploderte det ved den amerikanske ambassaden i Oslo.
- Politiet anser det som et målrettet angrep
- Eksperter peker på Iran som mulig ansvarlig, men understreker at alle muligheter må holdes åpne.
- Terrorforsker sier at hvis det iranske regimet står bak, så er dette første gangen de angriper amerikanske mål i Europa.
Natt til søndag eksploderte det utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo. Politiet ser på det som et målrettet angrep, og statsminister Jonas Gahr Støre har kalt det en «svært alvorlig og helt uakseptabel hendelse».
Seniorforsker Vidar Skretting ved Forsvarets forskningsinstitutt understreker at det er for tidlig å slå fast hvem som står bak.
Seniorforsker Vidar Skretting Foto: Forsvarets forskningsinstitutt– Det kan også være enkeltpersoner eller andre grupperinger som har slått til. Som politiet sier, så må alle muligheter holdes åpne. Men gitt den geopolitiske konteksten er det nærliggende å mistenke noen som er knyttet til det iranske regimet, sier Skretting.
– Siden det skjedde midt på natten og antagelig med en håndgranat, så har antagelig ikke intensjonen vært å skade eller drepe, men å sende et signal.
De siste to årene har det vært lignende angrep både i København og Stockholm, men da var det israelske ambassader som ble angrepet. Svensk og dansk politi mener disse angrepene ble utført av kriminelle på oppdrag av det iranske regimet.
Foxtrot-kobling
I oktober 2024 ble det ble det avfyrt skudd mot Israels ambassade i Stockholm. Dagen etter gikk det av to eksplosjoner ved Israels ambassade i København.
Dansk politi arresterte tre svenske menn mellom 15 og 20 år, og senere ble angrepene koblet til Foxtrot.
SVT avdekket at gjenglederen, «Den kurdiske reven» Rawa Majid, som selv er fra Iran, har vært under press fra Iran om å utføre angrep. Syv gjennomførte og planlagte angrep mot israelske interesser i Sverige, Danmark og Belgia, skal ha vært knyttet til det kriminelle nettverket.
Politiet har i forbindelse med nattens angrep på den amerikanske ambassaden i Oslo sagt at de foreløpig ikke har noen mistenkte.
Ser mot Iran
– Jeg blir ikke overrasket om Iran også står bak ambassadeangrepet i Oslo, sier forsker Magnus Ranstorp ved Försvarshögskolan i Stockholm.
– De har sine egne agenter og kontakt med lokale kriminelle nettverk som de kan aktivere.
Foto: Jonas Ekströmer/TT / TT Nyhetsbyrån / NTBHan viser også til nivået på angrepet.
– Det kan virke som et hurtig sammensatt angrep, og kan dermed tyde på at det er snakk om noen som har utført en ordre.
Den svenske terrorforskeren vil også presisere at det fortsatt er flere muligheter.
– Det kan også være en enkeltperson som har bestemt seg for å gjennomføre dette.
– Kan se ut som håndgranat
Foreløpig er det begrenset med informasjon om hva slags sprengstoff som er brukt i ambassadeangrepet.
Leder for mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp, Aksel Steen-Nilsen har peiling på eksplosiver.
– Ut fra det lille som er ute og fra bildene kan det se ut som om det dreier seg en håndgranat, sier Steen-Nilsen til VG.
– Håndgranater gjør lite skade på bygg og infrastruktur. De er konstruert for å drepe og lemleste soldater mellom krigførende parter.
Aksel Steen-Nilsen i Norsk FolkehjelpEn håndgranat kan sprenge vinduer forklarer han, men ut fra bilder fra åsteder er det kun sprekker i vinduet ved den amerikanske ambassaden.
– Så har nok de litt kraftigere glass enn hva vi har, det kan forklare hvorfor det ikke er knust.
VG har snakket med beboere halvannen kilometer fra den amerikanske ambassaden, som våknet av et smell da det eksploderte i natt.
– Lyden fra eksplosiver bærer veldig godt, spesielt hvis det er ei klar luftlinje. Det er ingen som hadde hørt noe på den avstanden om det var en bakketopp eller store hindringer imellom. Men uten hindringer bærer lyden godt, og det er forståelig at mange har hørt det.
Steen-Nilsen har jobbet flere tiår med eksplosiver og minerydding, først i det norske forsvaret og deretter i folkehjelpen.
– Da jeg så nyheten og bildene så tenkte jeg at her er det noen som vil markere et synspunkt. Men at de ikke egentlig vil gjøre noen reell skade mot mennesker eller bygg – i hvert fall ikke hvis det vet noe om hvordan en mindre sprengladning virker mot bygningsmasse, sier han.
English (US)