Ekstrem issmelting på Svalbard i fjor

1 hour ago 1

Svalbard mistet over 60 millioner tonn is sommeren 2024. Det går frem av en artikkel publisert i PNAS.

– Det er mye vann, nok til å dekke hele Oslo by med mer enn 130 meter vann, sier isbreforsker Thomas V. Schuler til met.no.

Den smeltede isen tilsvarer 1 prosent av all is på Svalbard.

60 millioner tonn er ny rekord. Den tidligere rekorden var på 40 millioner tonn, satt i 2022, ifølge Nasa.

Ifølge Meteorologisk institutt smeltet det nesten like mye is på Svalbard i fjor som det er på hele Jostedalsbreen, Fastlands-Norges største isbre.

Mer enn fra hele Grønland

Tallene viser at de smeltet mer is på Svalbard i fjor sommer enn på hele Grønland (55 millioner tonn). Det skjer til tross for at Grønlandsisen er 50 ganger større enn isbreene på Svalbard.

– Det er helt ekstremt at lille Svalbard har vel så mye smelting som hele Grønland til sammen, sier Eirik Malnes til forskning.no. Han er sjefforsker for jordobservasjon ved forskningsinstituttet Norce.

Havet stiger ca. 3,7 millimeter i året, ifølge Meteorologisk institutt. Omtrent halvparten av dette skjer fordi vannet utvider seg når det blir varmere. Den andre halvparten skyldes at is smelter på land og renner ut i havet.

– I 2024 kom hele 10 prosent av denne bredelen fra smeltingen på Svalbard. Det tilsvarer 0,16 millimeter havnivåstigning, bare fra én liten øygruppe i nord. Det er veldig mye, sier Schuler.

Les også: Rekordstor smelting på Norges største isbre

en person som står på en steinete strand

Fotografert i 1908

Over tid er langt mer is forsvunnet fra Svalbard.

Fotografen Christian Åslund seilte sommeren 2024 med en Greenpeace-båt til flere isbreer på Svalbard.

Han tok bilder med samme motiv som er gjort for mange tiår siden. Det eldste originalbilde er fra 1908.

Bilder viser endring

Åslund sier at hans bilder er tatt på samme årstid som originalene.

Felles for bildene er at de viser en dramatisk endring i landskapene.

Der svart-hvitt-bildene viser breer over store områder som strekker seg ut i havet, viser de nye bildene langt mindre is.

Har tall langt tilbake

Forskerne har gode tall for isbreene på Svalbard helt tilbake til slutten av 1930-tallet.

Da ble det gjort en nesten komplett flyfotografering av Svalbard.

Resultatet er at vi vet ganske godt hvor mye is som er gått tapt siden i det.

Forsker Geir Moholdt ved Norsk Polarinstitutt sier at i gjennomsnitt har breene mistet 30 centimeter i tykkelse i året.

Totalt blir det over 25 meter i tykkelse siden 1940.

Et svart-hvitt-bilde av en strand med båter og en høyde i bakgrunnen

Minsket 5 prosent på 15 år

I areal har breene på Svalbard minsket med 15 prosent siden flyfotograferingen på slutten av 1930-tallet.

5 prosent av minkingen har skjedd siden år 2010.

Moholdt sier at minkingen har vært størst vest på Spitsbergen.

– Havstrømmen kommer dit med varmere vann og skaper et generelt mildere, varmere klima. I nordøst er det litt kaldere, og breene har endret seg litt saktere der, sier han.

Samtidig har det skjedd store endringer også i øst de siste 10–20 årene. På Nordaustlandet, ut mot Barentshavet og i selve Barentshavet.

– Barentshavet har det blitt betydelig varmere, og det er mye mindre sjøis der nå enn det var før, forklarer Moholdt.

en stor bygning med et fjell i bakgrunnen

Over 20 år på Svalbard

Geir Moholdt har forsket på isbreene på Svalbard i over 20 år.

– Jeg har vært på Austfonna siden 2004. Ikke hvert år, men i mange år. I den første perioden opplevde jeg det som ganske stabilt der, mens siste årene har det vært stor endring, sier han.

Han sier at i fremtiden vil isen trekke seg tilbake og komme høyere og høyere opp.

– Det vil være igjen breer på Svalbard i slutten av vår levetid. Men de vil være dramatisk mye mindre, sier Moholdt.

en treflate med en vannmasse i bakgrunnen

Påvirker livet i havet

Når breene ikke lenger strekker seg ut over havet, endrer det næringstilfanget i fjordene.

– Fjordene blir større, og det blir andre leveforhold for økosystemene, sier Moholdt.

Han viser til selene som eksempel på en art som får helt andre leveforhold fremover.

– Livsvilkårene for en sel vil endre seg ganske markant i forhold til om de har hvileplasser på sjøis eller små isfjell, sier forskeren.

Derfor blir Europa varmere
Hetebølgene i Europa kommer oftere, varer lengre, og når høyere temperaturer enn før.
Forskerne er nå tydelige på at dette i stor grad skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.
Sveip for å lese mer om hvordan sommerne har endret seg, og hva vi kan gjøre med det.
AP
Så mye varmere har det blitt
Sannsynligheten for hetebølger i verden er nesten tre ganger så stor nå, som den var før den industrielle revolusjonen.
Store deler av Europa har de siste årene hatt makstemperaturer rundt 10 grader varmere enn normalt.
AP
Hver grad teller
Forskere har studert menneskers påvirkning på klimaet siden tidlig 1900-tall, og bevisene har blitt sterkere siden. Likevel har verdens utslipp fortsatt å øke.
Dersom den globale oppvarmingen når 2 grader, vil antallet hetebølger i verden trolig doble seg fra dagens nivå. 4 graders oppvarming kan doble antallet hetebølger enda en gang, ifølge FNs klimapanel.
Men nå skjer det noe.
AP
Finnes det håp?
Det kan hende verden omsider har nådd utslippstoppen. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre vil disse endringene fortsette å eskalere.
Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.