Elden om Økokrims etterforskning: – Svekker rettssikkerheten

I slutten av april ble to ledere og en innleid konsulent i Forsvarsmateriell (FMA) pågrepet og siktet for grov økonomisk utroskap av Økokrim.

En av de siktede, en avdelingsdirektør i FMA, har fortsatt ikke forklart seg i saken.

Det mener forsvareren hans blir umulig, dersom han ikke får se dokumentene som viser hva saken handler om.

– I den situasjonen vi står i nå, er det verken mulig for ham å forklare seg på en meningsfull måte, eller forsvarlig for meg som forsvarer å medvirke til avhør, sier forsvarer John Christian Elden til NRK.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor Økokrim i denne saken velger klausulere sakens dokumenter når det er vårt syn at det er i strid med både lovens ordlyd og lovgivers intensjon, sier forsvareren.

Elden sier hans klient ønsker å forklare seg, så fort han forstår hva han er anklaget for.

Advokat Frode Sulland i Advokatfirmaet Sulland, som forsvarer en av de siktede, mener at Økokrim sin praksis er «uheldig og kritikkverdig».

– Det skjer fra starten i tilnærmet alle saker, sier han til NRK.

– Vi forventer at klausuleringen oppheves ganske snart, legger han til.

Ønsker forklaring basert på hukommelse

Politiadvokat Johan Løken i Økokrim bekrefter at de siktede ikke har fått innsyn i straffesakens dokumenter.

– De siktede er gjort kjent med siktelsene i saken, og har anledning til å avgi forklaring om det siktelsen gjelder, skriver Løken i en e-post til NRK.

– Vi benytter oss av klausulering når etterforskningen kan skades hvis siktede gis innsyn i dokumentene, legger Løken til.

Fungerende avdelingsdirektør for juridisk avdeling i Økokrim, førstestatsadvokat Trude Stanghelle, understreker at det er ønsket at siktede forklarer seg basert på eget minne.

– Vi ønsker at siktede skal kunne forklare seg basert på egen hukommelse – ikke basert på detaljer fra saksdokumentene. En forklaring avgitt før siktede har sett bevisene vil ofte vurderes som mer pålitelig i retten, sier Stanghelle til NRK.

Hun understreker at siktede får en beskrivelse av hva vedkommende er anklaget for gjennom siktelsen.

Siktede får se alle saksdokumentene etter hvert, noe som er i samsvar med straffeprosesslovens regler, ifølge Stanghelle.

– Svekker rettssikkerheten

Elden mener Økokrim har klausulert langt flere dokumenter enn det er lov til ifølge straffeprosessloven.

– Påtalemyndigheten har de senere år tillagt seg en vane om å klausulere dokumenter i et omfang som innebærer at siktede i praksis nektes innsyn i det faktiske grunnlaget for anklagene.

– Lovgivers intensjon har vært å sikre at en siktet skal ha reell mulighet til å forstå hva han er anklaget for, nettopp av hensyn til kontradiksjon, retten til forsvar og en rettferdig rettergang. Når slikt innsyn ikke gis, blir det umulig å vite hva man skal forklare seg om, og dermed også vanskelig å bidra til å opplyse saken og finne sannheten.

Han mener Økokrims anklager framstår som uspesifiserte, og at de ikke har grunnlag i siktelsen.

– Etterforskningen burde vært langt klarere spisset mot det den faktisk gjelder. Når innsyn holdes tilbake samtidig som etterforskningen ikke målrettes, er det en reell risiko for at den tar retning av irrelevante spor, sier Elden.

– Dette svekker rettssikkerheten for den siktede, legger han til.

Opplever klausulering av «alt»

Elden får støtte av Forsvarergruppa i Advokatforeningen.

– Min erfaring som forsvarer er at alt klausuleres. Det har blitt hovedregelen i alle saker, og Advokatforeningen er ekstremt misfornøyd med det, sier leder Mette Yvonne Larsen til NRK.

– Vi synes vi bare møter veggen, så dette er et kjempeproblem. For ti år siden var det nesten ingen saker som var klausulert, annet enn drap og voldtekt. Men nå skjer det i alle saker.

Stanghelle opplyser at det ikke føres statistikk over «hvor ofte politiet holder tilbake saksdokumenter». Hun kan derfor ikke kommentere om dette skjer oftere enn tidligere.

Larsen sier foreningen har tatt det opp med påtalemyndigheten og Riksadvokaten flere ganger de siste årene.

– Jeg har ikke vært oppnevnt som forsvarer en eneste gang på mange år uten at alt har vært klausulert.

Selv har hun klienter som har vært siktet i månedsvis uten å få innsyn i sakens dokumenter. Hun trekker også fram en klient som er for ung til å straffes, som ikke fikk vite grunnlaget for mistanken før avhør.

– Det er en helt uforståelig utvikling, sier Larsen, og ber Riksadvokaten komme på banen.

Mangler statistikk over bruken

Riksadvokaten har tidligere drøftet bruken av klausulering med Advokatforeningen, bekrefter statsadvokat Sarah Rytterager til NRK.

Rytterager mener at man ikke kan slå fast at bruken av klausulering er økende, ettersom det ikke føres statistikk over «hvor ofte og i hvilket omfang mistenkte nektes innsyn i straffesaksdokumenter».

– Vi registrerer at forsvarerne er opptatt av utviklingen, og vi vurderer løpende om politiets praksis foranlediger tiltak herfra, herunder om teknologiske løsninger kan bidra til å effektivisere håndteringen av spørsmål om klausulering i straffesaker, sier statsadvokaten.