Elever kan ikke lenger regne. Det er politikernes skyld, og det kan de endre

KOMMENTAR: Det er bra hvis både Ap og Høyre nå går til valg på å endre de dårlig fungerende læreplanene Solberg-regjeringen innførte. Det bør være nok eksperimentering med norske elever.

Kari Nessa Nordtun (Ap) og Tina Bru (H) prøver begge å ta eierskap til skolepolitikken før valget. Foto: Skjermdump NRK

«Jeg savnet veldig at man måtte regne og forstå oppgaven istedenfor å skrive hva du syns. For meg så er ikke det helt matteeksamen,» sa 10.-klassing Tiril Myhrvold til NRK tidligere denne måneden.

Før var matematikk et fag med to streker under svaret. Men etter at Solberg-regjeringen i 2020, med daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner i spissen, innførte nye læreplaner for grunnskolen og videregående skole, har matematikk blitt et fag der det ikke lenger skal regnes. Det skal forklares, filosoferes og skrives.

Disse nye læreplanene er en del av Kunnskapsløftet 2020 (LK20), og kalles Fagfornyelsen.

En feilet politikk

Lærerne skulle få større mulighet til å gå i dybden på enkeltemner og temaer, ved at læreplanene ble mindre omfangsrike enn før, lovet Sanner da. Men det som har skjedd i praksis er at elevene i dag mangler kunnskapen som før lå i bunn for å kunne gå i dybden.

Dette gjelder i flere fag, men i matematikk vises det ekstra tydelig.

Barn og ungdom som var gode å regne, men ikke like gode på å resonnere, skrive og filosofere, kunne før de nye læreplanene hevde seg i matematikk. Sånn er det ikke lenger.

NRK har gått gjennom eksamensoppgavene fra 2017 og sammenlignet dem med oppgavene elevene i 10. klasse fikk på årets eksamen. Det viser nettopp dette - at matematikk har blitt et «snakkefag».

Kan ikke regne

Nå varsler flere og flere lærere og forskere om de nye læreplanene. Resultatene i matematikk i den norske skolen går ned, hele årskull kan ikke lenger regne skikkelig, motivasjonen for matematikk faller og færre velger matematikk og realfag. Samtidig som samfunnet virkelig trenger unge som velger realfagsutdanninger.

Einar Gustafsson, lektor og matematikklærer, skrev i et innlegg i Dagens Næringsliv tidligere denne måneden at «selve kongstanken i læreplanen er at kunnskap er underordnet kompetanse. Kompetanse er en diffus størrelse som skal si noe om hvordan en elev reflekterer, drøfter, analyserer, forstår, utforsker og tenker kritisk».

Etter læreplanens intensjon, skal helst ikke elevene pugge eller automatisere noe. Det betyr at de ikke lenger skal lære seg gangetabellen eller andre basiskunnskaper.

Gustafsson stiller spørsmål ved hvordan elevene skal kunne reflektere og drøfte noe de ikke har grunnleggende ferdigheter om.

«I norsk skole skal refleksjon og kritisk tenkning læres som selvstendige ferdigheter, men dette er ganske meningsløse ferdigheter dersom de ikke bygger på et solid kunnskapsfundament,» skrev Gustafsson.

Diffuse vurderinger

Disse læreplanene blir ofte beskrevet som diffuse. Men det er ikke bare selve læreplanene som er diffuse, det er også vurderingene av elevene.

Det er for eksempel ingen spesifikke krav til retting av prøver eller skriftlige arbeider. Hver enkelt skole og lærer bestemmer hvordan de skal gjøre disse vurderingene, ifølge Utdanningsdirektoratet.

I praksis kan det for eksempel bety at noen elever vil få prøver rettet og vurdert, mens det i andre klasser eller på andre skoler ikke vil være konkrete vurderinger fra læreren. På enkelte skoler brukes egenvurdering som metode, altså at eleven selv skal rette sine egne prøver og oppgaver. At elever blir bedt om å vurdere seg selv kan fungere for noen elever, men det fungerer langt fra for alle elever.

I stedet for å fokusere på å rette feil, er det viktigere å se om elevene har oppnådd de kompetansemålene som er satt for faget. Men altså ikke om de nødvendigvis har kunnskap om faget.

I Opplæringsloven heter det: «Formålet med vurdering i fag er å fremje læring og bidra til lærelyst undervegs, og å gi informasjon om kompetanse undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget.»

Manglende tilbakemeldinger gjør at foreldre og foresatte ikke har noe grunnlag for å hjelpe elever som trenger det hjemme. Mange har pekt på at det også fører til lavere motivasjon.

Resultatet av de nye læreplanene virker derfor å gå i motsatt retning av intensjonen i Opplæringsloven.

Høyre-svingen

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sa allerede i desember at hun vil ha mer konkret norsk kunnskapsinnhold inn i læreplanene. Og hun har blant annet bedt Utdanningsdirektoratet om å revidere noen av læreplanene i matematikk.

Høyre har prøvd å skylde på Ap for de dårlige resultatene i norsk skole, men nå rett før valget snudde Høyre-leder Erna Solberg, og tok selvkritikk. I mai sa hun til VG at «læreplanene som ble utarbeidet under min regjering hadde gode intensjoner, men de ble for luftige og generelle på noen områder».

«Tiendeklassingene som skal gjennomføre matematikkeksamen nå bør være det siste kullet som skal reflektere mer enn de skal regne på eksamen,» sa Solberg.

Også nestleder Tina Bru har vært ute i flere medier den siste måneden og lovet endringer i læreplanene de selv innførte.

Ullen skolepolitikk

Høyre sliter for tiden med dårlige meningsmålinger. De sliter også med at det virker som om de for tiden ikke har noen ny eller egen politikk. Nå heller ikke i skolepolitikken, selv om Høyre for tiden prøver å ta eierskap til saken om endringer i læreplanene.

Det er bra for elevene hvis det uansett regjering blir endringer i læreplanene, men dette arbeidet er allerede i gang.

I mellomtiden er det store grupper av elever som nå går ut av grunnskolen og videregående skole med manglende kunnskap om helt elementære ting, som regneferdigheter.

«Inga fler experiment med svenska skolan,» har den svenske skoleministeren Lotta Edholm sagt siden hun tok over statsrådposten i 2022.

Det er bra hvis nå både Høyre og Ap går til valg på en variant av dette budskapet for norsk skole.