Elever pålegges å lære et skriftspråk de i liten grad skriver på senere i livet. Det tjener ikke nynorskens sak.

Elever pålegges å lære seg et skriftspråk de i liten grad skriver på senere i livet, og dette tjener ikke nynorskens sak, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Sidemålsopplæringen skal fortsette å gjøre innbyggere i Norge rustet til å forstå kulturarven og rikdommen i skrift og tale, men bør gjøre det uten egne karakterer.

I Aftenposten 19. juni tok jeg til orde for å fjerne eksamen og standpunktkarakter i norsk sidemål. Jeg ønsket meg en nyansert debatt og et løft for elevdemokratiet. Mitt innlegg var ikke et «nei til nynorsk», slik illustrasjonen kunne gi inntrykk av. Elever i Norge skal fortsette å lære norsk språkhistorie, bygge et rikere ordforråd og lese tekster på begge målformene. Men de trenger ikke å bruke tid på å lære tabeller med verb- og substantivendelser.

Læreplanendringer

Jeg er enig med Noregs Mållag (Aftenposten 7. juli) i at engasjerte lærere gjør mer ut av sidemålsundervisningen enn å få elevene til å pugge grammatikk. De fordyper seg i og analyserer et rikt utvalg av tekster på begge målformer. Dette kan og skal de fortsette med, også om sidemålseksamen og sidemålskarakteren fjernes.

Læreplanene presiserer allerede i dag at elever på studiespesialiserende skal «analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag».

Fjerning av sidemålskarakterene bør komme sammen med læreplanendringer som i enda større grad sikrer at elevene møter tekster på begge målformene. I en slik prosess trenger demokratiet vårt innspill både fra nyanserte norsklærere og elever og fra Noregs Mållag.

Tjener ikke nynorskens sak

Ivar Aasen skrev i 1836 at det nynorske skriftspråket som han selv utarbeidet, «aldeles ikke» skulle «paabydes eller paanødes». 189 år senere pålegges elever fortsatt å lære seg et skriftspråk de i liten grad skriver på senere i livet, og dette tjener ikke nynorskens sak.

Etter at jeg gikk ut av videregående i 2002, har jeg ikke én eneste gang skrevet en tekst på nynorsk. Samtidig har jeg hatt stor glede av litteratur skrevet av dyktige nynorskforfattere, og jeg leser jevnlig nyhetsartikler på nynorsk.

Sidemålsopplæringen i skolen skal fortsette å gjøre innbyggere i Norge rustet til å forstå kulturarven og rikdommen i skrift og tale, men bør gjøre det uten egne karakterer i sidemål.