Elevfraværet har stupt: – Lærerne her kan ta en «joke»

– Tidligere har det blitt en pekelek mellom skole og hjem, sier avdelingsrektor Hilde Thoresen ved Rana ungdomsskole.

– Hjemmet peker litt på skolen og sier at eleven ikke har det trygt og godt i skolen, og skolen peker på hjemmet og sier de må presse eleven på skolen.

Bekymringsfullt skolefravær. Skolevegring. Ufrivillig skolefravær. Kanskje litt skulk.

Uansett hva vi kaller elev-fravær, så har det bare gått oppover de siste årene.

Og det er blitt en av de virkelig store utfordringene i norsk skole.

Nylig sa kunnskapsministeren at barn bør gå på skolen hvis de ikke har feber, oppkast eller diare.

På Rana ungdomsskole kjenner de godt til utfordringene.

Slo sammen fire skoler

Skolen åpna i 2018. Fire bynære skoler var slått sammen til én storskole, som med sine om lag 800 elever er en av Norges største ungdomsskoler.

Allerede det første året fikk skolen en stor bekymring: Stadig flere elever dukka ikke opp på skolen.

Så kom covid.

Da skolen åpna for normal undervisning etter pandemien, ble utfordringene enda tydeligere.

De fikk ei dramatisk økning i skolefravær, og det var enda vanskeligere å få elevene tilbake til skolebenken, ifølge avdelingsrektor Hilde Thoresen.

Fraværet lå i snitt på 7 prosent. Ungdomsskolen kunne ha opp mot ti elever som var helt ute av skolesystemet, og framgangen var liten.

Samarbeidet med hjemmene var vanskelig.

Problemet måtte løses.

Holdninger

Skoleledelsen søkte hjelp, og fikk bistand fra Nordlandsforskning til å starte prosjektet Raus.

Rådet fra forskerne var at skolen måtte jobbe med egne holdninger, og måten de møter elevene på. Dette har de reflektert mye over i kollegiet.

– Vi har fått mye hjelp fra Nordlandsforskning. De har bistått inn med gode spørsmål og utfordra oss på både kunnskap og holdninger som egentlig har dytta oss i rett retning.

Skolen bestemte seg blant annet for å kaste ut leksene og innføre obligatorisk lek.

– Da jeg kom på skolen i dag fikk jeg et «god morgen» fra rektor, forteller elevrådsleder Elias Langmo.

– Han spurte om jeg ville være med og spille bordtennis. Jeg føler meg veldig ivaretatt. Det er småting som gjør hverdagen lettere for alle.

Fra et fravær på 7 prosent på det verste, er fraværet nå nede på 2,5 prosent.

Elevrådslederen mener mye handler om hvordan de blir møtt av lærerne og skoleledelsen.

Og kanskje er de alle blitt rausere med hverandre.

– Det å ha så mange rundt seg, mange skuldre man kan lene seg på, å alltid ha noen å snakke med. Det er veldig fint, sier Elias Langmo.

Også 8.-klassingene Kristian Guttormsen og India Breirem liker seg på Rana ungdomsskole.

– Det er mye frihet. Og så syns jeg det er veldig bra at lærerne er så greie. Lærerne her kan ta en «joke», sier Guttormsen.

Sjøl om ungdomsskolen de går på er veldig stor, føler elevene seg sett.

– De ansatte er ganske gode på å få med seg når folk ikke har det like bra, sier Breirem.

Men kan alt fokuset på skolemiljø og lek gå ut over de faglige resultatene?

Kristian Guttormsen og India Breirem føler sett og inkludert sjøl om ungdomsskolen de går på er stor.

Avdelingsrektor Hilde Thoresen viser til resultatene fra de nasjonale prøvene.

– På 8. trinn ligger vi over både fylket og kommunen, og på 9. trinn har vi en framgang i regning.

Hun viser også til årets elevundersøkelser, der skolen hadde resultater over både fylkes- og nasjonalt nivå.

– Elevene våre skårer særlig høyt på trivsel, noe vi er svært glade for. Vi opplever ikke at vi må «ta igjen» det faglige, men heller legge enda bedre til rette for å få mer ut av tida vi har sammen med elevene.

Men helt perfekt er det fortsatt ikke på Rana ungdomsskole.

Forskning i ryggen

Fortsatt har 2–3 prosent av elevene ved skolen høyt fravær og tiltak.

Men skolen har nå ingen elever som er helt borte.

– Alle fraværssaker er fortsatt unike og komplekse, og noen saker er krevende, forklarer Jørgen Lynghei.

Han er lærer og har leda Raus-prosjektet.

– Det er fortsatt utfordrende å være lærer og stå i disse sakene, sier Lynghei.

Forskningsprosjektet har hjulpet skolens ansatte med å bli tryggere på hva de gjør og hvorfor.

– Det har vært veldig trygt og godt å ha Nordlandsforskning i ryggen, sier Lynghei.

De er også blitt flinkere å lytte til elevene sjøl og foreldrene.

– Vi spurte oss om hva vi har og hva vi mangler for å kunne møte elever og familier som sliter med denne problematikken.

– Håper flere skoler tar etter

Professor i spesialpedagogikk, Marie Amundsen, har forska på skolevegring og snakka med hundrevis av barn som ikke greier å gå på skolen.

Hun har funnet ut at de to viktigste faktorene for at elever som strever med skolevegring skal komme tilbake til skolen er disse:

En god relasjon til lærer og gode mestringsopplevelser.

Amundsen sier det er skolen som skal tilpasse seg elevene, og ikke omvendt.

– Det er verdt å merke seg at elevene på skolen her viser spesielt til de gode relasjonene de har til lærerne. Jeg håper flere skoler tar etter.

Og akkurat det er tilfellet nå.

Metoden sprer seg

Nå sprer metoden fra Mo i Rana seg til resten av landet. Budskapet er enkelt:

For å få elevene tilbake på skolen, må skolen tørre å endre seg selv.

– Raushet er på en måte blitt oss. Når vi spør hundre lærere om vi har blitt rausere i møte med skolefravær, sier avdelingsrektor Hilde Thoresen.

– Hva er da dine råd til andre skoler som har stort fravær blant elevene?

– Tør å se på egen praksis. Der får du gjort mest.