Ellie (24) redder folk fra å drukne: En av få som får betalt for jobben

Det var Ellies første sommer som strandlivredder i Oslo.

Brått snur strandidyllen til kaos da et av barna i vannet oppfører seg annerledes. Ellie hopper uti med livredderbøyen.

Barnet fraktes trygt opp på land, reddet fra å drukne.

Mange redningsaksjoner rikere står hun i dag vakt på Sørenga.

Dette blir hennes fjerde sommer som strandlivredder.

Men én ting bekymrer henne. For til forskjell fra tidligere år er det to færre Oslo-strender som blir passet på.

– Det er trist, for jeg vet at vi kunne bidratt der, sier 24-åringen.

– Vi gjør en forskjell

Norge har tusenvis av mil med kystlinje og hundrevis av offisielle, populære badestrender.

Men av alle kommuner i landet er det kun Oslo som har satt av penger til faste strandlivreddere i sommer.

Resten av landets hundrevis av strender må stort sett klare seg uten, eller basere seg på frivillighet. Og ofte er det økonomien som hindrer andre kommuner i å innføre tiltaket.

Ellie og Norges Livredningsselskap mener at strandlivreddere burde vært på plass flere steder.

– Alle drukninger er helt unødvendige. Dette er meningsfullt arbeid, og jeg ser at vi gjør en forskjell, sier Ellie.

Forrige uke la Redningsselskapet fram dystre drukningstall:

16 personer mistet livet i drukningsulykker i juni.

Kun én gang tidligere har tallet vært like høyt i denne måneden.

– Folk må passe på seg selv

Men til tross for at drukningsstatistikken øker, kuttes det i livredningstjenesten.

For selv om Oslo er det eneste stedet som setter av penger til dette, har de ansatt fem færre strandlivreddere i år enn i fjor – fordelt på to færre strender.

– En livredder på riktig sted til riktig tid kan forebygge ulykker og skape ekstra trygghet, svarer byrådssekretær for miljø og samferdsel i Oslo, Tarjei Johre.

– Samtidig er det ikke mulig å ha strandlivreddere på alle badeplasser.

Han forteller at hovedregelen er at folk må passe på seg selv og andre, og at det er opp til hver enkelt kommune å vurdere behovet ut fra lokale forhold.

– Det viktigste er at alle kommuner jobber med badesikkerhet, enten det handler om svømmeopplæring, redningsutstyr, skilting eller holdningsskapende arbeid, sier Johre.

– Tar deg få minutter

Kommunene er ikke lovpålagt å stille med strandlivreddere på offentlige badeplasser.

Derfor mener Ellie at det beste de kan gjøre er å øke kunnskapen rundt vanntrygghet.

– Vit hva du skal gjøre hvis det skjer noe. Det tar deg to til fem minutter å friske opp de kunnskapene.

Og en oppfriskning fra Redningsselskapet får du her:

Etterspør en tydeligere plan

Det finnes en nullvisjon for drukningsulykker i Norge, og en handlingsplan for drukningsforebygging.

Etter de dystre drukningstallene fra juni mener Redningsselskapet at det må handles nå.

– Vi mener at myndighetene nå må følge opp denne med å se på tydelig ansvar, bedre samordning, og ikke minst finansiering av tiltak som virker.

Det sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet.

Og innenfor kategorien «tiltak som virker», mener hun også strandlivredderne:

– De er helt klart med på å forebygge drukningsulykker, og det er viktig å ha dem til stede på strender med høy aktivitet.

Regjeringen har ingen planer om å øremerke midler til strandlivreddere i kommunene.

Statssekretær for fiskeri- og havministeren Even Tronstad Sagebakken påpeker at problemet ikke kan løses med penger alene.

– Ett liv tapt til drukning er ett for mye. Men vi vet at færre drukningsulykker ikke kan oppnås gjennom bevilgninger alene. Kunnskap, risikobevissthet og gode holdninger er avgjørende, sier Sagebakken.

Han viser til at staten allerede bidrar økonomisk gjennom ulykkesforebyggende arbeid i Sjøfartsdirektoratet og Kystverket, samt årlige tilskudd til Redningsselskapet.

Han mener det er et delt ansvar.

– Den enkelte må vise aktsomhet, men myndighetene bidrar gjennom svømmeopplæring, holdningsarbeid, beredskap og redningstjeneste.

– Alle kan drukne

Tilbake på Sørenga følger Ellie med på dem som bader.

– Hvert år så er det jo folk som drukner. Og det er ofte tilfeller som kan bli forebygget. Dette er meningsfullt arbeid, sier hun.

Hendelsen med barnet, som druknet og heldigvis overlevde for fire år siden, satte spor i henne.

Det var første gang hun kjente på viktigheten av jobben hun har.

Og etterpå fikk både mor og datter klar beskjed: Nå må dere på svømmekurs.

– Det lovet de at de skulle gjøre, forteller 24-åringen.

Hun mener det er livsviktig at folk blir mer bevisst på sine egne ferdigheter i vannet.

– Alle kan bli slitne i vann. Jeg kan også drukne. Det er ingen som ikke kan drukne.