4 hours ago
1
Fiskerne på hver side av elven er så nære at de kan rope over til hverandre.
Men de gjør ikke det.
Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina, har det nærmest blitt en avgrunn mellom Estland og Russland. Vest mot øst.
Drøye 100 meter skiller den estiske grensebyen Narva fra Russland.
Langs veggen på Narva slott med utsikt til Russland henger det fire flagg; det estiske, EU-flagget, byflagget – og det ukrainske.
Den såkalte «Vennskapsbroen» som forbinder de to landene er boltet igjen med piggtråd og betongsperrer.
På den andre siden av elven vaier det russiske flagget over festningen i byen Ivangorod.
Synet av den russiske trikoloren er en kilde til uro for flere på estisk side.
– Jeg blir ikke særlig glad for å se det flagget med tanke på alt det vonde Russland har gjort de siste årene, sier Diana Kharlamova til TV 2.
29-åringen er journalist og jobber for den estiske avisen Postimees.
For Kharlamova er utsikten over til Russland en daglig påminnelse om en nabo som har blitt stadig mer fremmed.
– Jeg er en russiskspråklig estlender som bor i Narva. Jeg elsker byen min og landet mitt, sier Kharlamova.
Narva blir noen ganger omtalt som den mest russiske byen i EU. Over 95 prosent av befolkningen er russiskspråklige.
Kharlamova er én av dem, men hun legger ikke skjul på at hun syns spørsmålet rundt identitet er komplisert.
Hun er født og oppvokst i Estland, seks år etter at Sovjetunionen brøt sammen og landet ble uavhengig.
Som russiskspråklig bærer hun likevel med seg den russiske kulturen, men føler seg annerledes enn russerne på den andre siden av elven.
– Vi har en del av den russiske kulturen i oss, men vi har også den estiske. Når jeg møter folk fra Russland, merker jeg at vi er forskjellige. Det er en følelse jeg har, forklarer Kharlamova.
Hun beskriver Russland som et stort og uforutsigbart monster som ingen kan kontrollere.
– Når du er nabo med et virkelig, virkelig crazy land, kan du aldri være hundre prosent sikker, og det er noe jeg har i bakhodet hele tiden.
I en analyse som ble publisert tidligere i år skrev den estiske etterretningstjenesten at Russland ikke har noen planer om å angripe Estland eller andre Nato-land militært i 2026.
Likevel har Kharlamova en fluktplan i bakhodet.
– Noen av oss har lagt planer for hva vi skal gjøre hvis krigen kommer hit. Vi vet hva vi skal ta med oss og hvor vi skal dra, sier Kharlamova.
Men 29-åringen er tydelig på at ikke alle deler hennes syn på Russland i Narva.
– En del støtter Russland. Særlig de eldre. Når vi snakker om de unge, støtter de som regel ikke Russland i særlig grad, sier Kharlamova.
Hun forteller at det blant den eldre generasjonen fortsatt er folk som ser på russiske TV-kanaler og tror på propagandaen som formidles der.
– De tror at Putin er en bra fyr, og at han gjør alt riktig. Det er litt irriterende, for å være ærlig.
Nærheten til den russiske grensen har gjort Narva til et mål for nysgjerrige.
En av dem som har kommet for å ta bilder av utsikten mot øst, er ukrainske Slava.
Han bor egentlig i byen Tsjerkasy, sentralt i Ukraina, men er i Estland for å besøke familie og venner.
Nå har han tatt turen til Narva slott for å se over mot landet som angriper hjemlandet hans hver eneste dag.
– Jeg føler meg litt nervøs. Jeg har aldri vært så nær Russland før, særlig når man tenker på situasjonen i verden akkurat nå, sier Slava.
På «Vennskapsbroen» kan man se de russiske grensevaktene på den andre siden.
Før Russlands fullskala invasjon i 2022 var det konstant trafikk mellom landene.
Etter invasjonen ble broen stengt for biler.
Estland har også forsterket sikkerheten med piggtråd og betongklosser, kalt dragetenner.
Når TV 2 besøker broen ser det ikke ut til at de russiske grensevaktene har det altfor travelt.
Det er midlertidig fortsatt mulig for å fotgjengere å krysse – og dét er det flere som vil.
På den estiske siden er køen av mennesker som ønsker å dra inn i Russland lang.
På grunn av de omfattende sanksjonene er grensekontrollen fra EU-landet Estland grundig og tar lang tid. Listen over ting som er forbudt å ta med seg inn i Russland er lang.
At Finland stengte sin grense mot Russland, gjør også at mange velger å bruke grenseovergangen i Narva.
Flere av dem har ventet i solsteiken i mange timer.
En av dem er 63 år gamle Sergej, som ikke ønsker å oppgi etternavnet sitt.
Han er opprinnelig fra Narva, men har jobbet på et skipsverft på Stord de siste 15–16 årene.
– Jeg håper å komme tilbake fra Russland neste uke, og da reiser jeg rett til Norge for å jobbe, forteller Sergej.
Nå skal han over broen for å gå til tannlegen, besøke slektninger og se til brorens grav.
– Vi har veldig tette bånd til Russland, sier 63-åringen.
Når samtalen dreier inn på krigføringen i Ukraina, blir han mer lavmælt. Han ønsker ikke å ta stilling til det han kaller et politisk spørsmål foran kamera.
– Det er vanskelige spørsmål, sier han tydelig ubekvem.
Akkurat dét er Rene Abramson uenig i.
Den russiske feiringen av seiersdagen 9. mai, der Russland markerer seieren over nazistene under andre verdenskrig, har blitt en høylytt markering fra russisk side.
Med store høyttalere rettet mot Narva har myndighetene arrangert en konsert der sovjetisk musikk spilles på full styrke.
– Det er forferdelig å se på! utbryter Rene Abramson.
45-åringen tilhører «minoriteten» i Narva fordi han er estisktalende.
Riktig nok snakker han begge språk siden moren var russisk, men da foreldrene ble skilt, vokste han opp med sin estisk-talende far og bestemor.
I år bestemte han og flere andre seg for å kontre russernes 9. mai-markering med en motdemonstrasjon.
– Vi arrangerte et stille diskotek der vi hadde på oss hodetelefoner og blåste såpebobler. Vi ville vise at vi har vår egen kultur og vår egen vei, forklarer Abramson.
– Hva ønsker russerne å oppnå med denne markeringen, tror du?
– De ønsker å vise sine støttespillere her at de står sammen med dem. Det er ikke kjekt å se at så mange i Narva støtter det, sier Abramson.
Likevel mener han at ting er i ferd med å endre seg i byen.
Han forteller om hvordan det var under oppveksten på 1990-tallet, da estisk nesten var som kodespråk å regne i den russisk-dominerte byen.
– Da jeg var barn, var estisk et hemmelig språk. Når jeg tok bussen til skolen, visste jeg og vennene mine at vi kunne si hva vi ville på estisk uten at noen forstod oss, forteller Abramson.
Slik er det ikke lenger.
Innen 2030 skal all undervisning i Estland foregå på estisk. Ved skolen der Abramson jobber, gjør de allerede det.
Til tross for at over 90 prosent av elevene kommer fra hjem der det snakkes russisk, er pågangen for å lære landets offisielle språk enorm.
– I år tar vi inn 80 elever, men vi hadde over 250 søkere som ønsket seg hit. Det er ikke slik at folk ikke vil lære seg estisk. De forstår at dette er fremtiden, sier han.
English (US)