NRK-suksessen er den perfekte anledningen for omstridte kjendiser som vil bli dus med Det Norske Folk.
Utdannet historiker. Pappa til fire gutter. Skriver hovedsakelig om norsk og nordisk politikk, men også om litteratur, musikk, "snakkiser" og et og annet skråblikk.
Det som kommer etter hvert her vil nok føles litt slemt. Så la meg bare fastslå:
NRKs «A-laget» er fantastisk bra TV. Spørsmålene som de dønn ærlige reporterne i laget stiller, er ofte knivskarpe og blottet for taktiske hensyn.
De bærer følelsene sine på utsiden og viser frem en dypt menneskelig sårbarhet som mange av oss andre dukker unna. Jeg har felt mange tårer underveis i programmene.
Denne åpenheten smitter over på gjestene deres, og vi blir mer kjent med dem, som det heter, rett og slett fordi de senker guarden i møte med «A-laget» og viser frem hittil ukjente sider av seg selv.
Et godt eksempel er den notorisk intervjuvrange Erling Haaland – muligens den største idrettsstjernen i Norge noensinne. Hans seanse med Konstantin, Halvor, Aurora, Keyboard og de andre var det rene gull.
Det var det også for statsminister Jonas Gahr Støre, som var helt i utakt med velgerne og mange av sine egne i Ap da han møtte godfolkene i «A-laget» (programmet ble sendt mens «kuppforsøket» mot Støre fortsatt pågikk).
Flere ting spilte inn da Støre på litt uvirkelig vis klarte å snu opinionen på nyåret 2025. Stoltenberg inn og Sp ut, ikke minst.
Men deltagelsen hans på «A-laget» var slettes en ikke uviktig komponent i Støres og Aps totalforvandling, som endte med valgseier i september.
aJa, selvsagt!b Nei, aldri cUsikker
I den andre og aktuelle sesongen av programmet har de i tillegg skrudd opp kontroversiell-aspektet ved programmet.
Den egenrådige influenserprinsessen Sophie Elise var så filterløs i sitt møte med gjengen at jeg måtte dempe lyden i visse passasjer.
Og denne uken, altså, den folkelige – nesten folkekjære – artigkallen Atle Antonsen, som har innrømmet at han blamerte seg på byen og fikk r-stempelet i pannen.
Både Sophie og Atle kom svært godt fra det.
Det er nettopp det: «A-laget» er det perfekte konseptet for folk som for en stund (eller for alltid) sliter med imaget.
Å stille opp i ukebladenes den-tunge-tida-intervjuer blir småtterier sammenlignet med en solid utlufting i dette universet.
For det er umulig å mislykkes der. Intervjuerne er så kule og autentiske at det oppstår en varme og empati i rommet som smitter over på oss i stuene.
Er dette et problem, da? Nei, kanskje ikke, men det kan bli det. For dette programmet – som opprinnelig er et fransk originalkonsept – er nok kommet for å bli.
Det som trolig begynte som et slags forsøk, ble raskt en kjempesuksess for NRK.
Og ingen vil avvikle en seermagnet som på langt nær har nådd metningspunktet. En tredje sesong er allerede i boks.
Dermed blir det fort kamp om plassen, for å si det sånn.
Managere og krisehåndteringsrådgivere for alle som trenger et medialt puff, vil kappes om å selge inn sine folk.
For det å være med på «A-laget» gir en form for empativaluta som for noen trolig også kan måles i ekte valuta.
Å bli utsatt for revolverintervjuerne på toppen av Folketeaterbygningen midt i Oslo er en fantastisk mulighet for rebranding.
Som en kald fisk og viktigper i redaksjonen sa det: «Hvis jeg var rådgiveren til Bhatti ...»
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.